Barn som pårørende

1. Barn som pårørende

2. Behovet for lovregulering

3. Lov som virkemiddel Dagens tilbud Mange gode initiativ Helsetilsynet: Tilfeldig og uforutsigbart Svakheter ved dagens lovgivning Behov for en systematisk tilnærming Lov er ikke nok i seg selv

4. Barnas situasjon Usikkerhet, frykt og manglende mestring Risiko for å gå i foreldrenes spor Ønsker voksenkontakt Ønsker informasjon

5. Lovendringer vedtatt juni 2009

6. Endring i helsepersonelloven § 10a Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn av pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av foreldrenes tilstand Helsepersonell som yter helsehjelp til pasient som nevnt i første ledd, skal søke å avklare om pasienten har mindreårige barn.

7. Bidra til å ivareta barnas behov ”Helsepersonell skal bidra til å ivareta barnas behov for informasjon og oppfølging”

8. §10 Når det er nødvendig for å ivareta barnets behov, skal helsepersonellet blant annet: samtale med pasienten om barnets informasjons eller oppfølgningsbehov og tilby informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. Innenfor rammene av taushetsplikten skal helsepersonellet også tilby barnet og andre som har omsorg for barnet, å ta del i en slik samtale innhente samtykke til å foreta oppfølging som helsepersonellet anser som hensiktsmessig bidra til at barnet og personer som har omsorg for barnet, i overensstemmelse med reglene om taushetsplikt, gis informasjon om pasientens sykdomstilstand, behandling og mulighet for samvær

9. § 25 - nytt tredje ledd skal lyde: Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å ivareta behovene til pasientens barn, jf. helsepersonelloven § 10 a. Nåværende § 25 tredje ledd blir nytt fjerde ledd og skal lyde: Personell som nevnt i første , andre og tredje ledd har samme taushetsplikt som helsepersonell

10. Endring i spesialisthelsetjenesteloven Ny § 3-7a Om barneansvarlig personell mv. Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell med ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter.

11. Helsepersonells ansvar Plikten til å medvirke overfor barna skal ikke bare hvile på de barneansvarleg. Ansvaret blir i utgangspunktet lagt på helsepersonell som har ansvar for behandling av den sjuke forelderen, jf. forslaget til ny helsepersonellov § 10 a, mens de barneansvarlige først og fremst skal sette arbeidet i system, holde helsepersonell oppdatert og fremme barnefokuset. Praksis vil kunna variere, men i mange virksomheter vil nok behandlande helsepersonell ta ansvar for samtalene med barna. Det vil i utgangspunktet vere opp til den enkelte. (Ot.prp. nr. 84 s.34)

12. Barneansvarliges oppgaver Øke helsepersonellets kompetanse Koordinere institusjonens arbeid Samarbeide med andre tjenester Behandlende helsepersonell må ta ansvar Veileder og lokale rutiner utdyper

13. Oppgaver Har pasienten barn? Vurdere barnas behov Samtale med pasienten Aktivt be om samtykke Informasjon til barnet ogomsorgsperson Vise vei videre = Enkle, men viktige grep Lokalt samarbeid og rutiner er viktig

14. Barneansvarlig personell Barneansvarlig personell i spesialisthelsetjenesten behøver ikke knyttes til en definert yrkesgruppe eller egen stillingsbrøk. Det er ikke nødvendig at den barneansvarlige har helsefaglig utdanning.

15. Utgangspunkt: Foreldreansvar Informasjon og oppfølging av barna skal fortrinnsvis skje i regi av foreldrene Likevel skal helsepersonell rutinemessig vurdere behovet for å ta opp barnets situasjon med foreldrene eller andre som har omsorgen for barnet. Formidle kunnskap om hva andre tjenester kan tilby og fremheve mulighetene ved samarbeid – henvise

17. Informasjonsplikt versus taushetsplikt Med det nye lovforslaget i helsepersonelloven får helsepersonell en plikt til å bidra med informasjon og eventuell oppfølging av barna til psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig syke eller skadde pasienter. Samtidig er helsepersonell bundet av taushetsplikten, og må innhente foreldrenes samtykke til at informasjon blir gitt. Informasjon og oppfølging av barn skal i utgangspunktet gis av foreldrene eller foresatte. Helsepersonellets plikt, blir å bidra til at barna får nødvendig informasjon. For eksempel ved å veilede foreldrene i barnas behov for informasjon.

18. Informasjonsplikt versus taushetsplikt forts… Detaljert informasjon om forelderens medisinske tilstand og behandling er underlagt taushetsplikt og barnet har i utgangspunktet ingen selvstendig rett til slik informasjon. Barnets ønske om taushetsbelagt informasjon om foreldrene for å kunne forstå sin egen og familiens situasjon kan ikke oppfylles av helsepersonell uten samtykke fra foreldrene. Det er likevel fullt mulig å gi barna en generell informasjon, basert på det barnet vet fra før.

19. Et informasjonsansvar vil ikke komme i konflikt med reglene om taushetsplikt dersom informasjonen er av generell art og ikke er knyttet til den konkrete situasjonen til pasienten. Eksempler på dette er: informasjon om at barna ikke selv kan lastest, at forelderen får god hjelp, mulighet til besøk dersom barnet alt vet hvor forelderen er, hva en kan venta seg av behandlingsinstansen og hvordan barna kan få hjelp til å mestre situasjonen.