Forelesning 6-7 forts Litt mer om lønnsdannelse og mest om diskriminering

1. Forelesning 6-7 forts Litt mer om lønnsdannelse og mest om diskriminering

2. 1.2 Monopsoni: teori om lønnsdannelse når arbeidsgiveren har markedsmakt i arbeidsmarkedet M.h.t. forutsetningene i skjemaet; Pris-Teknologi- Motiv- Marked , endrer vi nå på en forutsetningen om bedriftens markedsforhold: PK (en av mange kjøpere) EPK (en av få kjøpere) Maksimerer profitt funksjonen: Π=px-wL, der x=f(L) og L=T(w), T’>0 m.h.p w => 1.o.b for profittmaksimum Pf ’(L)=w(1+1/e) der e=ElwT w(1+1/e) er arbeidsgiverens marginale kostnad ved å ansette en til I FK-tilfellet er e = ∞ Jo mindre elastisk arbeidstilbudet er med hensyn på lønn (jo mindre e) desto mer avviker bedriftens tilpasning fra den samfunnsøkonomisk optimale FK løsningen.

3. Hva gjør arbeidstilbudet lite lønns elastisk ? VIKTIGST Jo færre alternativer arbeidstakerne har desto mindre reagerer de på at lønna endres Arbeiderne har færre alternativer - desto færre arbeidsgivere de har å velge mellom i det markedet de befinner - desto mindre mobile de er mellom geografiske og yrkesmessig definerte arbeidsmarkeder. Skal snakke mere om senere Forskjellige grupper av arbeidstakere har forskjellige tilbudselastisiteter (altså e-er)

4. 1.3. Effektivitetslønn: Teori om lønnsdannelse når lønn påvirker produktivitet • Mange grunner til at det kan være en positiv sammenheng mellom produktivitet og lønn: • Ernæring • Motivasjon og kontroll (moralsk hazard) • Lavere turnover kostnad (færre slutter) • Rekruttering (gunstig utvalg) • Lojalitet

5. Bedriftens tilpasning med effektivitetslønn • - n identiske -pm -arbeidsgivere bestemmer lønnen i egen bedrift • effektivitetslønnsmekanismen: Arbeidernes produktivitet øker med differansen mellom deres egen lønn (wi) og den inntekten de alternativt (A) kan oppnå: • A= ubW+(1-u)W, u= ledighetsraten, W =gjennomsnittelig lønnsnivå, bW= ledighetstrygd (0<b<1) • Wi=(1+σ)A =(1+σ)(1-(1-b)u)W, • X=f(eL), e=e(wi), e’ > 0 • Bedriften maksimerer profitten med hensyn σ og L => • ELwe=1, dvs. σ økes inntil % økningen i lønnskostnad pr arbeider er lik % produktivitetsøkningen som følger av den

6. Likevektsløsningen (ingen ønsker endring) for arbeidsmarkedet ved effektivitetslønn Wi=(1+σ)A =(1+σ)(1-(1-b)u)W, Siden alle bedrifter er like W=wi I likevekt vil altså følgende gjelde: 1=(1+σ)(1-(1-b)u) => u*= σ/(1-b)(1+ σ) Så lenge σ > 0 er likevektsledigheten u* >0 u* øker med σ og b

7. 2. Teorier om diskriminering i arbeidsmarkedet Diskriminering (definisjon) skjer hvis like produktive individer gis ulike arbeidsbetingelser på grunn av synlige kjennetegn som kjønn og etnisk bakgrunn SKAPER: Forskjeller i lønn (og ledighet) mellom grupperkan f.eks. være (en) årsak til at: Kvinner har lavere lønn enn menn Innvandrere fra land utenfor OECD har lavere lønn enn innfødte nordmenn

8. Kvinners lønn som % av menns lønn etter utdanning

11. Nå er det mange forklaringer på lønnsforskjeller mellom grupper ETTERSPØRSELSSIDE (etterspørselskurvens beliggenhet) • Produktivitetsforskjeller • Ulikhet i (produkt) markedsmakt • Diskriminering TILBUDSSIDE (tilbudskurvens beliggenhet) • Preferanseforskjeller • Ulempetillegg - Ulikhet i markedsmakt (flygelederne) Ulike systemer for lønnsfastsettelse: individuell - kollektiv

12. Diskriminering fra arbeidsgiver Tre hovedtyper av arbeidsgiver diskriminering: Statistisk diskriminering Monopsonistisk diskriminering Preferanse basert diskriminering VIKTIG FORSKJELL De to første er forenlig med profitt maksimering; innebærer det G. Becker kaller objektiv markedsatferd Den siste innebærer at bedriften drives med lavere effektivitet med hensyn til inntjening – bedriften maksimerer ikke profitten

13. 2.1 Statistisk diskriminering • Et resultat av informasjonsproblemer i arbeidsmarkedet. • Arbeidsgivere kjenner ikke arbeidssøkeres faktiske produktivitet, men har (sikre) oppfatninger om: • Gruppers gjennomsnittelige produktivitet • Med hvor stor usikkerhet de observerer individers produktivitet • Grupper defineres ved observerbare kjennetegn – som kjønn, innvandrerbakgrunn. • DEN PM ARBEIDSGIVER VIL DA: • Jo mer usikker på individuell produktivitet, desto større vekt legges på gruppegjennomsnitt når de fastsetter lønn.

14. Statistisk diskriminering – enkel modell Pm arbeidsgivere observerer arbeidssøkerne ved en ”test” Si =qi + ui, Si = verdien av søker i’s resultat på testen, qi = i’s faktiske produktivitet (normalfordelt) , ui = i’s avvik mellom test og faktisk produktivitet (normalfordelt med forventning=0) SG= gjennomsnitt av alle søkeres testskår – gir uttrykk for gruppens faktiske gjennomsnittelige produktivitet Arbeidsgiverens pm –strategi : tilpasse sysselsettingen slik at Lønn= ρ Si +(1- ρ) SG = i’s forventete produktivitet ρ uttrykker korrelasjonen mellom test resultat ;Si og faktiske produktivitet; qi , 1 ≥ ρ ≥ 0

15. Hvordan blir utslag for forskjellige grupper? INNVANDRERE ρ liten : Kvaliteten og innholdet i kompetansen til nyankomne innvandere – uten referanser - kan oppfattes som svært usikker. pm arbeidsgivere vill i større grad anvende gruppegjennomsnitt. SG lavt (for nykommere) - p. g. a lite landspesifikk kompetanse KVINNER ρ liten : Flere kvinner prioriterer arbeid i hjemmet høyere => større spredning i produktivitet

16. 2.2 Monopsonistisk diskriminering GRUNNLAG: arbeidsgiveren har en sterkere markedsmakt m.h.t. lønnsfastsettelsen for noen grupper - f.eks. innvandre eller kvinner Monopsonistens tilpasning: Pf ’(L)=w(1+1/e) der e=T’ w/T og L=T(w) e = % endring i L ved en % endring i w, Det sentrale her er at e kan variere mellom grupper Kilder til slik variasjon: forhold som påvirker stabiliteten i arbeidsforholdet - følsomhet for lønnsendring m.h.t å slutte, begynne – og som varierer mellom grupper INNVANDRERE : kjenner sine muligheter relativt dårlig, ønsker å jobbe sammen med andre fra samme land KVINNER: Mannen viktigste arbeidstaker i familien

17. Monopsonistisk diskriminering: Bedriftens tilpasning Bedriftens profitt: Π=pX –WnN – WmM, X=f(L), L=N+aM, N= nordmenn, M= innvandrere Bedriften er PK-er i arbeidsmarkedet fornordmenn, dvs. Wn er gitt Monopsonist i arbeidsmarkedet for innvandrere, dvs. M=m(Wm), m’>0 Profitten maksimeres m.h.p. N og Wm. 1.o.b: Der e= m’ (Wm/M) = elastisiteten av M m.h.p Wm

18. 2.3 Preferanse basert diskriminering Noen arbeidsgivere misliker å ansatte er innvandre eller kvinner. De er altså villige til å ”betale for” å få en lavere andel av disse gruppene i sin arbeidsstokk. Bedriften maksimerer: 1) U=u(π,M)= pX – WnN –Wm(1+d)M, X=f(L), L=N+aM Er PK-er i arbeidsmarkedet, både Wn og Wm er gitte. 1.o.b: