Konferanse 02.04.08

1. Konferanse 02.04.08 Kvalitet i skolen HTV i Utdanningsforbundet Einar Hanssen

2. Begrepet – helhetlig syn • Kvalitet knyttes opp mot det læringsutbytte eleven har i forhold til ALLE fagområder gjennom sin skolegang. • Og – kvalitet knyttes opp mot elevens danningsprosess , elevens sosiale og personlig utvikling • Formålsparagrafen og gagns menneske , i samarbeid mellom heim og skole

3. Dagens trend • Kvalitet kobles til det som omtales som nødvendige incentiver – ressursinnsats , konkurranse , resultater , læringsutbytte , produksjon og brukertilfredshet • Et innhold hentet fra bedriftskulturen i produksjonsbedrifter – ikke fra lærende virksomheter der menneskelig utvikling , oppdragelse og samvær står like sentralt

4. Lærernes utfordring • Motstridende krav til skolen • Lærerne står i et krevende spenningsfelt mellom : • Det danningsorienterte med vekt på tilpasset opplæring og individets egenutvikling – og på den annen side : • Det utdannings – og produktorienterte med påfølgende måling , rangering og dokumentasjon

5. De doble forventingene • Skolen skal makte det ingen andre makter , den skal reparere samfunnets skavanker og fungere som en kompensatorisk og meningsgivende motkultur • De doble forventingene legger derfor et skjult press på lærerne

6. Mye bra i norsk skole • Norske elever trives på skolen , har gode kunnskaper om demokratiske prosesser og klarer seg godt som studenter i utlandet . Norske voksne lesere ligger på topp i leseferdighet . • Utdanningsnivået er på topp sammenlignet med mange alle land i den vestlige verden. • Norske skolen har levert på mange områder ! • Det må være skolens langsiktige effekt på elevene som må være målet på om skolen har lyktes i å utføre sitt samfunnsmandat eller ikke.

7. Størst betydning har læreren • Det er bred enighet om at av alle enkeltfaktorer som har innvirkning på elevenes læringsresultat , er læreren den som har størst virkning. • Uavhengig av læreplan , fag og metode konkluderes det med at læring skjer i møtet mellom den enkelte elev og læreren.( jmfr også kjemi ) • Derfor vil lærerkorpsets samlede kunnskap være av stor betydning .

8. Alvorlige utfordringer • Altfor mange elever når aldri opp til et funksjonelt nivå når det gjeld basiskunnskaper • Kunnskapsnivået vil bli bedre dersom man generelt uttrykker større faglige forventninger til de fleste elevene • For at skolen skal bli bedre trengs en målretta innsats over lang tid. Det må skapes større enighet mellom politikere , utdanningsadm. og profesjonsutøvere om veien videre. • Samfunnsutviklinga og de generelle holdingene til folk flest påvirker rammene for læringsarbeidet. Derfor må politikere og adm. utrykke tillit og støtte til arbeidet – og de må følge dette opp i praksis !

9. Hvordan skal vi bli bedre ? • Bedre rekruttering ( lønnsnivå , god grunnutdanning , systematisk kompetanseutvikling gjennom hele yrkeslivet , godt faglig støttesystem i hverdagen , godt arbeidssmiljø ) • Bedre lærerutdanning – her må kvaliteten bli bedre. • Systematisk etter – og videreutdanning ( jmfr Soria Moria erklæringa ) må settes ut i praksis ! Ikke bare ord . • Tidlig innsats . Dvs fra barnehagen . Flere førskolelærere . Sette inn ekstra hjelp til elever som trenger det så tidlig som mulig ( jmfr PPT med mer )

10. Hvordan skal vi bli bedre – forts… Gi lærerne tillit og rom til å prioritere læringsarbeidet : • Lærerne må få rom til selv å prioritere brukav egen tid og prioritering av oppgaver Dvs : mer tid til for – og etterarbeid som gir bedre kvalitet i undervisningen • TID og mulighet til å følge opp enkeltelever , tid til egenutvikling/refleksjon , tid til samarbeid , kollegaveiledning , samarbeid , fagnettverk , nok TID til kontaktlærer • Øke lærertettheten – å øke undervisningstimer til elevene(5 t fra høsten 08 ) vil ikke hjelpe på kvaliteten hvis man ikke får tilsvarende økning i lærerårsverk. • Nok læremidler etter kunnskapsløftet .

11. Hvordan skal vi bli bedre – forts… • Godt faglig støttesystem på kommunenivå • Svært uheldig for kvaliteten at man fjerner skolefaglig kompetanse . Uten faglig støttesystem svekker en bla sammenhengen mellom nasjonal og lokal styring og kontakten mellom nasjonale utdanningsstyresmakter og grasrota i skolen . Rektorene får heller ikke tid og mulighet til å være de pedagogiske inspiratorene de kunne ha vært . • Gode ledere • God styring . For å lykkes og oppnå god kvalitet trengs politisk styring som gir gode rammevilkår ( jmfr øremerking ! )

12. Hvordan bli bedre – forts.. • Det må bli ro i skolen – slik at lærerne får tid til å undervise . Det blir ikke noe kunnskapsmessig løft i skolen gjennom at politikere fra ulike partier gjør skolen til en politisk slagmark og forsøker å gjennomføre egne politiske kjepphester . En reform får ikke satt seg før får en ny… • ” Reformer skal være en kilde til å drikke av , og ikke til en brønn å drukne i ”

13. Fra utviklingsmål i Brønnøy vedtatt i 2007 : • ” Man skal sikre gode rammevilkår for skolene slik at de kan utøve sitt oppdrag på en god måte med god kvalitet på tjenestene ” • Budsjettet : nedskjæringer – mindre lærertetthet med mer • Er dette å sikre gode rammevilkår for Brønnøyskolen ? • Statssekretær Sandbakken i kommunaldep : ” Som kommunestyrerepresentant i en kvalitetskommune kan man ikke legge ned stillinger i oppvekst og helse – det strider mot verdigrunnlaget i prosjektet ”

14. Utviklingsmål forts … • Kommunestyret har sagt at man ønsker å være en god kommune som : ” Har faglig og adm. kompetanse på skole og og gode støttefunksjoner uavhengig av organisasjonsstruktur ; samt god kompetanse og kapasitet til å være en pådriver i utviklingsprosesser ” . Tiltak 2007 : ”Skolefaglig kompetanse som tar ansvar og kan være en spydspiss i skoleutvikling ”

15. Vedtak i kommunestyret 31.01-07 • ” Det opprettes en funksjon i rådmannens fagstab – med skolefaglig kompetanse , som får det overordnet ansvar for skolene i Brønnøy ( jmfr oppvekstsjef ) ” • Vi har spurt :Hva betyr dette vedtaket , er det opprettet en ny stillingshjemmel. Hva ligger i at denne funksjon får et overordnet ansvar og hvilken myndighet vil bli tillagt denne funksjonen ? • … men aldri fått noe klart svar….

16. Fra ”Skoleledelse i endring ” : ” Arbeidsgiver stiller administrative og økonomiske krav , men mange etterspør ikke hvilke pedagogiske kvaliteter institusjonen har , hvilke pedagogiske tilbud elevene får , hvilke lærings-og arbeidsvilkår som tilbys eller hvilke utviklingsprosesser som er i gang” • .. Men nå er vi forhåpentligvis i gang ….

17. Måling av kvalitet : • Hva ? Nasjonale prøver ; noe mer ? • Hvordan ? • Hvem ? • Hvor ofte ? • Hva skal offentliggjøres og evt hvorfor ? Hvor skal det evt offentliggjøres ? • Hvordan og hva bruker vi denne informasjonen til ?

18. Det gode eksempel , Finland ? • Kunnskap utvikles i en sosial sammenheng • Gjelder i særlig stor utstrekning barn • Elevene lærer sammen med sine kamerater , kan være ødeleggende å skille elever etter faglige kunnskaper • Begynneropplæring , andre og tredje leseopplæring • Har ikke nasjonale prøver • Finns knape en eneste privatskole • Stoler på lærerne • Femårig lærerutdanning • Mye ekstra hjelp i første klasse , mindre i tiende ..

19. Sluttord : • Kvalitet har tradisjonelt vært lærerens faglige ansvar – profesjonens kjerne knyttet til innhold , metodevalg , organisering , veiledning og vurdering • Fra 90 – tallet er kvalitet blitt et politisk ansvar , med stadig endring og nye reformer under etiketten modernisering • Lærernes faglige skjønn er erstattet med byråkratisk forståelse av kvalitet i skolen • Andre faggrupper skal ”belære” og vise vei til kvalitet i skolen , ikke pedagogene ut fra praktisk og teoretisk erfaring.