130 likes | 415 Views
Tvang overfor ungdom med atferdsproblemer - Juridiske og etiske dilemmaer. Førsteamanuensis dr. juris Karl Harald Søvig. Presentasjon av bvl. §§ 4-24 til 4-26. Nyvinning i barnevernloven (bvl.) av 1992 Skiller seg prinsipielt fra omsorgsovertakelse (selv om mange sammenhenger) Kort om § 4-24
E N D
Tvang overfor ungdom med atferdsproblemer- Juridiske og etiske dilemmaer Førsteamanuensis dr. juris Karl Harald Søvig
Presentasjon av bvl. §§ 4-24 til 4-26 • Nyvinning i barnevernloven (bvl.) av 1992 • Skiller seg prinsipielt fra omsorgsovertakelse (selv om mange sammenhenger) • Kort om § 4-24 • Tre alternativ • Korttid (fire pluss fire uker) • Langtid (inntil et år) • Forlengelse av langtid (inntil et år) • Sentrale vilkår ”alvorlige atferdsvansker” • § 4-26 (”avtalt tvang”) • Kombinasjon av samtykke og forvaltningsvedtak • To ulike alternativ i § 4-26(2) • Tre uker fra inntaket • Tre uker fra tilbakekall av samtykket • Også her vilkår om ”alvorlige atferdsvansker”
Overordnete rettslige normer • Menneskerettsloven av 1999 (som endret 2003) gjør fire konvensjoner til norsk lov med forrang fremfor kolliderende norske lovregler • FNs barnekonvensjon (BK) • Art. 37 er særlig aktuell. Gir et vern mot vilkårlig frihetsberøvelse, og setter opp visse krav til saksbehandlingen • Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) • Art. 5 er særlig aktuell. Gir et vern mot vilkårlig frihetsberøvelse. Art. 5(1)d gjelder mindreårige, og tvangsinnleggelse må ha et oppdragende formål (”educational supervision) • Få saker for EMD (Europeiske menneskerettighetsdomstol), men se bl.a. Koniarska mot UK (2000).Vanskelig å sette opp konkrete føringer, men noen sentrale moment • EMD anerkjenner at formålet med frihetsberøvelsen er bredspektret • Krav på domstolsprøving • Krav på rask saksbehandling
Klassifisering av tvangsbestemmelser • Tvangsinnleggelse i institusjon som velferdsrettslig virkemiddel • Et grunnleggende skille: • Tvang av hensyn til vedkommende selv • Tvang av hensyn til andres liv eller helse • Redusert selvbestemmelsesevne som legitimering av tvangstiltak • Tvangsinnleggelse i institusjon som strafferettslig virkemiddel • Får å avverge at vedkommende i fremtiden begår tilsvarende handlinger (individualprevensjon) • For å avverge at andre i fremtiden begår tilsvarende handlinger (allmennprevensjon) • Hva er forskjellen mellom disse to tiltakene? • Ulike former for reaksjoner i grenseland
Hva er tvang? • Må skille mellom opplevd tvang (vedkommendes egen oppfatning) og formell tvang (tiltak definert i lovverket som tvang) • Forholdet mellom tvang og frivillighet • Tvang fra ulike perspektiv • Som et onde • Som et gode
Hva er formålet bak bvl. § 4-24? • Det uttalte siktemålet • Av hensyn til vedkommende selv • Siktemålet satt i perspektiv • Ut i fra lovvilkårene • Ut i fra praksis • Ut i fra ”det politiske klima” • Ut i fra Høyesteretts tilnærming (Rt. 2003 s. 1827 og Rt. 2004 s. 1368) • Hva slags tvang hjemler § 4-24? • Tvangsinnleggelse • Tvangsbruk under oppholdet • For å hindre at ungdommen fraviker • For å hindre at ungdommen skader seg selv eller andre • For å oppnå atferdsendring
Nærmere om vilkårene i § 4-24 • Vil fokusere på langtidsvedtak • Grunnvilkår: ”alvorlige atferdsvansker”, nærmere spesifisert i tre ulike alternativ • alvorlig eller gjentatt kriminalitet • vedvarende misbruk av rusmidler • på annen måte • Sistnevnte er urovekkende upresist • Ingen nedre aldersgrense, oppad begrenset til ikke fylt 18 år • Tilleggsvilkår ettårsplassering: ”trolig …behov for mer langvarig behandling” • Krav om at frivillige tiltak er utilstrekkelige (§ 4-25(1)) • Krav om at institusjonen er ”faglig og materialt” i stand til å tilby tilfredsstillende hjelp • Krav om skjønnsmessig helhetsvurdering, jf. lovens uttrykk ”kan” • Tvang må være et rimelig og hensiktsmessig tiltak • Tvangsplassering må være til ungdommens beste (jf. § 4-1) • Innebærer en fremtidsvurdering: Må sette opp to alternative prognoser, henholdsvis utvikling med og uten tvangsvedtak • Tilleggsvilkår ved forlengelse i inntil ett år • ”særlige tilfelle”
Gjennomføring av tvangsvedtak • Her må vi ta opp igjen formålsdiskusjonen. Kan skille mellom tre grupper tiltak • Intervensjon for å avverge situasjoner med akutt fare for liv eller helse (unngå 1) • Intervensjon hvor vedkommende tas inn på institusjon for å gis en stabil livssituasjon (autonomitilrettelegging), oppnå 2 • Intervensjon med sikte på langvarig bedring (oppnå 3) 3 Nåtidens funksjonsnivå 2 1 Tid
Gjennomføring av tvangstiltak (forts.) • Formelle grunnlag er forskrift av 12. des. 2002 med hjemmel i bvl. § 5-9(4) • Hva er siktemålet med gjennomføring av vedtak etter § 4-24? • Utgangspunktet er å gi ungdommen en livssituasjon som muliggjør autonome valg • Hoveddelen av tvangstiltakene i forskriften er rettet mot tiltak som skal hindre skade • Samtidig viss hjemmel for atferdsendrende tiltak • ”Institusjonsmiljøet” vil dessuten ha atferdsendring som siktemål
Saksbehandlingen • Vedtak treffes av fylkesnemnden for barnevern og sosiale saker, jf. bvl. § 7-1 • Normalsammensetning er tre medlemmer (jurist, sakkyndig og legmedlem) • Hjemmel for midlertidige vedtak etter vedtak av barneverntjenesten/ påtalemyndigheten • Skal være en snever unntaksmulighet, men er i praksis den dominerende hovedregelen • Fra 1. jan. 2008 forbedrete muligheter til å klage over midlertidige vedtak • Saksbehandlingen i fylkesnemnden er langdryg (opp mot to måneder) • Mulighet til domstolsprøving etter særlige regler (tvisteloven kap. 36), men begrenset til virksomme tvangsvedtak (Rt. 2002 s. 1026) • Sistnevnte begrensning er problematisk
Avsluttende merknader • Virker bestemmelsen etter sin hensikt? • Forholdet mellom tvang og frivillighet • Tidligere intervensjon? • Kan gi bedre måloppnåelse, men vil måtte omfatte langt flere ungdommer • Hvem bestemmer hvem som tvangsinnlegges? • Samfunnets dilemma: Har samfunnet en plikt til å hindre at borgere går til grunne?
Takk for oppmerksomheten! • Aktuell litteratur: • Sturla Falck, Mellom straff og behandling (2006) • Knut Lindboe, Barnevernrett (4. utg. 2003) • Kari Ofstad/Randi Skar, Barnevernloven med kommentarer (4. utg. 2004)