KRAFTSITUASJONEN I MIDTNORGE TRØNDELAGSRÅDET 27.03.2007

1. KRAFTSITUASJONEN I MIDTNORGE TRØNDELAGSRÅDET 27.03.2007 Torbjørn R. Skjerve Adm.direktør

2. Oppsummering Kraftsituasjonen i Midt-Norge 2008-2010, forutsatt ingen tiltak: • Sårbarheten øker fremover i Midt-Norge • I en normalsituasjon uten nye tiltak er det tilnærmet balanse • Eventuell ny produksjon vil kun gi positive bidrag i slutten av perioden • Tidkrevende og delvis konfliktfylt med nye nettforsterkning • Kan få reelle knapphetssituasjoner ved kombinasjon av flere uheldige • faktorer.Rasjoneringstiltak planlegges

3. Magasinfylling NO2 sammenlignet med Norge totalt Kilde: www.nordpool.com

4. Simulert magasinutvikling Norge per uke 10 2007 Kilde: www.statnett.no

5. Simulert magasinutvikling NO-2 per uke 10 2007 • Magasinfylling tom uke 44 2006 gir tall for den ordinære elspotinndelingen • Magasinfylling pr. uke 45 gir tall for ny elspotinndeling • NO2 kan derfor ikke sammenlignes med tidligere tall. Kilde: www.statnett.no

7. NORD-TRØNDELAG SOM EGET PRISOMRÅDE Selv i gode gamle dager før energiloven Kraftprisene har alltid vært diskusjonstema,

8. ET VELFUNGERENDE NETT MED TILSTREKKELIG KAPASITET ER EN FORUTSETNING FOR ET MARKEDSBASERT KRAFTSYSTEM • Et uregulert marked vil generelt ikke levere et kollektivt og nødvendig samfunnsgode som beredskap. • De mest nærliggende måte å løse dette på vil være å pålegge TSO å bygge ut og drive et nettsystem som sikrer fri kraftrutveksling mellom markedsområder. • Med basis i et slikt ”marketdesign” vil det over tid kunne utvikles et vel fungerende kraftmarked basert på tilbud og etterspørsmål.

9. Hovedutfordringer for nettutviklingen

10. Pågående utbyggingsprosjekter

11. Midt-Norge 2006-2015

12. Vindkraftplaner i NTE

13. Forslaget til støtteordning er ikke godt nok til å møte målsetninger i 2010 og 2016 Ytre Vikna

14. Norsk støtteordning sammenlignet med Sverige, UK og Frankrike

15. En kraftverksblokk på Skogn • Det bygges en blokk (420 MW) med gass- og dampturbin i stedet for to • Kraftproduksjon: 3 TWh • Varmeproduksjon: 0,5 TWh • Energieffektiviteten øker til 66,5% • Utslipp halveres • Investeringene blir ca. 2,4 mrd. NOK • Kostnaden for gassrøret blir ikke vesentlig redusert - rørkostnaden per kWh øker • Investeringer i kraftnet • tet inn mot Ormen Lange reduseres med ca. 500 mill NOK i forhold til et større kraftverk • Det blir nok plass i gassrøret Haltenpipe til en utbygging både på Skogn og Tjeldbergodden • Integrert løsning på Skogn sikrer framtidig verdiskaping i skogbruket . • Åpner for økt bruk av naturgass i Norge

16. CO2-håndtering på Skogn • Konsesjonen stiller ikke krav om • CO2-håndtering på Skogn • Kraftverket klargjøres for • CO2-rensing ved bygging • Statoil og Shell arbeider med • en verdikjede for CO2-håndtering • fra Tjeldbergodden. • Verdikjeden må på plass før CO2 kan renses og deponeres i oljefelt • Når verdikjeden er etablert, kan Skogn kobles på • Staten må ta ansvaret for å etablere og finansiere verdikjede og CO2-rensing

17. Skisse av kraftvarme og biokraftverket Norske Skogs papirfabrikk 500 GWh varme 3000 GWh gasskraft Gass-turbin Damp-turbin 340 GWh biokraft Biokjeler • Elektrisk kraft fra gass: 3 000 GWh/år • Elektrisk kraft fra biobrensel: 340 GWh/år • Varme: 500 GWh/år • Sum: 3 840 GWh/år

18. 25 MW Illustrasjon: Statnett Mobile gasskraftverk er en dårlig løsning • Statnett har valgt å sikre situajonen i midt-Norge med mobile gasskraftverk mens man • venter på at nye kraftlinjer kommer på plass • Dette er en meget dårlig løsning for miljøet, industrien og samfunnet • Miljø: • Virkningsgrad ca. 35 % mot ca. 66,5 % på Skogn • Dobbelt så høyt utslipp av CO2 pr kWh • Økonomi: • Produksjonskostnad ved gasspris 150 øre/Sm3 = 50 øre/kWh + kvotepris for CO2 • Med dagens regelverk vil dette bli kraftprisen i Midt-Norge dersom mobile kraftverk må kjøres • Industrien kan ikke betale en slik kraftpris • To alternativer: Industrien stenger eller staten tar kostnaden ved å selge kraft fra mobile gasskraftverk til samme pris som i resten av landet

19. Mobile gasskraftverk gir svært høye kostnader for staten • Myndighetene har sagt at Midt-Norge ikke skal være eget prisområde • Da må staten (Statnett, med dagens regelverk) betale ekstra kostnader ved å produsere kraft fra mobile gasskraftverk • Årlige kostnader ved å kjøre 300 MW mobil gasskraft som grunnlast, hvis markedspris for kraft er 30 øre/kWh: • Tap ved salg av 2,4 TWh til 30 øre pr kWh: NOK 480 mill • Kjøp av CO2-kvoter (200 kr/tonn) NOK 280 mill • Leie av mobile gasskraftverk, ca. NOK 200 mill • SUM ca NOK 1 mrd • Staten sparer NOK 1 mrd for hvert år de slipper å produsere kraft ved mobile gasskraftverk

20. Bedriftsøkonomisk realiserbart – i partnerskap med Staten • Flere ulike modeller for statlig medvirkning • Staten kan betale for en andel av gassrørledning – vil reflektere samfunnsmessig verdi av infrastruktur for naturgass i landsdelen • Staten kan kjøpe en andel av kraftproduksjonen til en pris som reflekterer verdien av å unngå forsyningskrise • Biokraft betales med en høyere kraftpris på linje med andre miljøvennlige energikilder • Prispremie for kraft fra høyeffektive kraftvarmeverk på linje med EUs regelverk • Siden sist: • Regjeringen har tildelt IMN frikvote på CO2 , knyttet til at IMN anlegget tilfredsstiller EU sine krav til energiutnyttelse innenfor CHP direktivet. • Tendens til at gasspris og oljepris skiller lag, ved at gass knyttes nærmere til kullprisen , og dermed til elpris.