1 / 43

Statsbudsjettet 2012

Statsbudsjettet 2012. Regjeringen legger til grunn optimistiske forutsetninger for internasjonal økonomi. … men uroen i aksjemarkedene har rammet oljefondet (SPU) og senket rentebanen . Hvordan innvirker den finansielle krisen i Europa på kommunesektoren.

imelda
Download Presentation

Statsbudsjettet 2012

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Statsbudsjettet 2012

  2. Regjeringen legger til grunn optimistiske forutsetninger for internasjonal økonomi

  3. … men uroen i aksjemarkedene har rammet oljefondet (SPU) og senket rentebanen

  4. Hvordan innvirker den finansielle krisen i Europa på kommunesektoren • Lavere rentebane enn hva vi ellers måtte ha ventet • enklere å håndtere gjeldsbelastningen • Svake aksjemarkeder • lav avkastning på pensjonsmidlene • høyere premier i 2012 • Kommuner med plasseringer i aksjemarkedet har «papirtap» • per 12. oktober har hovedindeksen på Oslo Børs falt med 19 pst hittil i år • hvis like mye plassert i aksjer som under finanskrisen betyr dette et tap på om lag ¾ - 1 mrd kr

  5. Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene

  6. … som ga sterk aktivitetsøkning, men som nå ser ut til å bremse opp

  7. … og kraftig gjeldsøkning, som kanskje ser ut til å stabilisere seg KS anslår at 1 prosentpoeng økt rente gir økte nto rente-utgifter på 1½ mrd kr

  8. Fortsatt vekst på særlig prioriterte områder

  9. Flere årsaker til den sterke gjeldsveksten som andel av inntekt Sterk vekst i realinvesteringene statlige satsinger, rentekompensasjonsordninger økte/undervurderte demografikostnader, investeringene kommer i forkant, befolkningsveksten er ujevnt fordelt mange år med lavt nivå på løpende vedlikehold (investeringer i nye fylkesveier som eksempel) Økt låneandel på investeringene premieavviket har lagt beslag på egenkapital nto driftsresultat har over tid ligget under 3 pst, dvs for lavt til å opprettholde graden av egenfinansiering for selv et normalnivå på investeringene avdragstiden på lånene er økt, gjelda hoper seg opp Lave renter har gjort gjeld lettere å bære særlig når rentene er lavere enn inntektsveksten

  10. Befolkningsveksten har gitt økte – og undervurderte – kostnader for sektoren

  11. Økte inntekter, men begrenset handlings-rom for bedre tjenester via frie inntekter 3 mrd kr i økning i frie inntekter over 7 år tilsvarer knapt 0,2 pst årlig vekst

  12. Effektivisering har vært avgjørende for lokalpolitisk handlingsrom Beregnet økt effektivitet i barnehage, grunnskole og pleie og omsorg fra 2008 til 2009, prosent • Beregningen er basert på SØFs effektiviseringsanalyse utført for TBU/KRD i 2010 • KS er positiv, men peker på metode- og dataproblemer • resultatet må tas med en klype salt • Kommunene med relativt mange eldre oppnådde større effektivisering innen pleie og omsorg enn kommunene med relativt få eldre • For barnehage og grunnskole var det en svak motsatt tendens, kommuner med relativt få barn effektiviserte mest • Samlet effektiviseringsgevinst på linje med KS-prosjekt for 2010

  13. Kommunal effektivisering på 4 mrd– innen rekkevidde? • Kommunene svært opptatt av å effektivisere driften • 81 pst av kommunene gjennomførte systematiske effektiviseringstiltak • Nær halvparten tallfestet gevinster i budsjettet for 2010 • innsparinger på 1,2 pst av driftsinntektene • KS har fra dette beregnet at norske kommuner i 2010 hadde en effektiviseringsgevinst på • oppunder 2 mrd kr hvis budsjettene ble realisert • og om lag 4 mrd kr hvis hele sektoren gjorde det samme • (Fürst&Høverstad, FoU-prosjekt for KS)

  14. Effektivisering iflg F&H– et mangfold av tilnærminger og tiltak

  15. Nto driftsresultat på 3 pst er nødvendig for å opprettholde formuen over tid • Netto driftsresultat har bare ligget på eller over 3 pst i fire av de siste tretten årene • Venter at resultatet vil havne rundt 3 pst også i 2011 og 2012 • Regnskapet er ”sminket” • momsrefusjon på investeringer føres fortsatt som driftsinntekter • pensjonskostnadene er undervurdert, 23 mrd kr • vil belaste driften i årene som kommer • belaster likviditeten i dag

  16. Kommuneopplegget 2012 målt i forhold til RNB 2011, mrd kr

  17. Tiltak finansiert over rammetilskuddet • Tiltak finansiert over rammetilskuddet; totalt ca 800 mill • Barnehager ca 650 mill • Aktivitetsvekst og effekt av redusert kontantstøtte, opptrapping likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager • nominell videreføring av foreldrebetalingen • Valgfag ungdomstrinnet 62 mill • Ekstra utgifter til psykososial oppfølging i kommunene 50 mill

  18. KS’ vurdering av Kommuneopplegget 2012

  19. Kjente elementer i kommuneregnskapene i 2012 Kilder: kommuneproposisjonen 2012, KS

  20. Øremerkede tilskudd 0,3 mrd •  Barnevern                                         42 mill •  Ressurskrevende                           700 mill •  Rentekomp/investeringstilskudd 60 mill • Dagaktivitetstilbud 150 mill • Div tilskudd som trekkes ut/legges inn -650 mill

  21. Pensjonspremier og pensjonskostnader • Pensjonspremie • premie betalt til pensjonsleverandørene for å oppfylle pensjonsforpliktelsene • (Netto) pensjonskostnad • kostnaden til pensjon som netto utgiftsføres i kommuneregnskapene • Når pensjonspremiene er høyere enn pensjons-kostnaden • svekkes likviditeten • øker det akkumulerte premieavviket (utsatt regnskapsføring av pensjonskostnad) • øker neste års pensjonskostnad (amortisering)

  22. Positive premieavvik – regnskapsførte kostnader lavere enn betalte premier Kilde: Kostra, KS

  23. Akkumulert premieavvik øker stadig – utgjør allerede nær 23 mrd kroner Kilde: Kostra, KS

  24. Noen tall…. • 2010 • Pensjonspremier: 21,9 mrd kr • Netto premieavvik: 3,8 mrd • Akkumulert premieavvik: 23 mrd kr • Anslag 2011 • Netto premieavvik: 0 – 0,5 mrd • Akkumulert premieavvik: 23 mrd kr

  25. Hva skjer i 2012? • Økte pensjonspremier • redusert beregningsrente fra Finanstilsynet • svak avkastning på pensjonsmidlene i 2011 • Økt pensjonskostnad • redusert forholdstall mellom lønnsvekst og nominell rente

  26. Grovt anslag for pensjonspremier og pensjonskostnader i 2012 Kilder: Pensjonspremier: KLP, Kommunal Rapport 22.9.11, Pensjonskostnader: KS

  27. Utgiftsvekst i 2012 – hvis vekst i tjenestetilbud fortsetter Kilde: KS

  28. Samhandlingsreformen (1) • KS er positiv til reformen • Men flere rammevilkår er ikke på plass • forskrift medfinansiering/utskrivningsklare pasienter • fastlegeforskrift • økonomi og innhold i øyeblikkelig hjelp-/døgntilbud • styringsdata • 2012 – Må bli prøveår med etterberegning og etter-kontroll av kostnader

  29. Samhandlingsreformen (2) • Kommunal medfinansiering: 5 mrd kr • Utskrivningsklare pasienter: 560 mill kr • Overgangsordning: 305 mill kr • Øyeblikkelig hjelp/døgntilbud • 262 mill kr, hvorav 131 mill fra RHF-ene • uheldig at kommunene må få midler fra RHF-ene • Doble kostnader – både nytt tilbud og sykehusbruk - i overgangsperiode. Ikke tatt høyde for

  30. Ressurskrevende tjenester • Svært viktig ordning for en lang rekke kommuner. Forbruk 2011 dekkes av staten i 2012 • Nominell økning for staten på om lag 496 mill kr i 2011 viser økende behov • øker med 215 mottakere • mer omfattende tilbud pr bruker, for utgifter utover innslagspunktet er det en realøkning på 3,9 pst • noe av økningen skyldes justering i inntektssystemet fra 2011 • Dette viser at kommunenes egne utgifter er økende, anslagsvis 200-250 millioner kr i 2011

  31. Lav vekst i utbygging av sykehjemsplasser/omsorgsboliger i 2012 • 1500 sykehjemsplasser / omsorgsboliger i 2012 • Staten har mål om 12.000 nye plasser 2008-2015 • tallene for første halvår fra Husbanken viser en lav søkning etter investeringstilskudd • KS mener at statens bidrag må økes for å få høyere utbyggingstakt

  32. Lite rom for kapasitetsvekst i barnevernet i 2012 • Videreføring av de 232 mill fra 2011 • 43,3 mill (70 nye stillinger) i 2012, men staten bestemmer • Kommunene burde fått disponere midlene fritt • Tungvint søknadsprosedyre - som i fjor?

  33. Redusert kontantstøtte – for lavt anslag på barnehageetterspørsel? • Kontantstøtten økt fra 3303 til 5000 kr pr mnd, dvs 51,4 pst • Anslag redusert barnehageetterspørsel: - 1970 plasser • Kontantstøtten fjernet – fra 3303 til 0 kr, dvs 100 pst • Anslag økt barnehageetterspørsel: + 3130 plasser Barn 13 – 18 mnd Barn 24- 35 mnd Men: 9000 færre barn vil få kontantstøtte

  34. Barnehage • Positivt at regjeringen følger opp med midler ifht. maksimalgrensen for foreldrebetalingen – 246 mill. • Minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager øker fra 91 til 92% fra 1.8.12. Målet er likebehandling i 2014. Må bety kraftige budsjettøkninger kommende år • Positivt at staten varsler 4-årig rekrutteringskampanje for førskolelærerutdanningen, og egen lederutdanning for styrere i barnehager.

  35. Kunnskapsdepartementet: Grunnopplæring • KS positiv til målet om mer praktisk og variert ungdomstrinn • Valgfagordningen må fullfinansieres • Det opprettes ikke eget elevombud. Er i tråd med forslag fra KS • Antallet kommunale prosjektledere innenfor NY GIV-prosjektet økes: • Gir positiv styrking av tilbudet • KS er imidlertid bekymret for at ordinær opplæring tappes for ressurser ved intensivopplæring på 10. trinn

  36. Fortsatt avvik mellom kommunenes utgifter og integreringstilskuddet • KS’ krav: Integreringstilskuddet for flyktninger må være likt Beregningsutvalgets forslag • kr 710 000 pr person over 5 år • Regjeringens forslag er bare ca kr 620 000 pr person (fra kr 576 500 - barn til kr 651 500 - enslige voksne) • Tilskuddet til grunnskole for asylsøkerbarn er lavere enn gjennomsnittlig utgift for en vanlig skoleplass

  37. Klima • Alt er på vent pga. manglende stortingsmelding om klima • Budsjettet legger ikke opp til økning i kommunesektorens klimaarbeid, f.eks. innen areal og transport • Gledelig økt jernbanesatsing, men nesten ingen vekst i bevilgningene til andre innenlandske klimatiltak • Positivt at bevilgningene til gang- og sykkelveier økes med rundt 70 mill.

  38. Personer med nedsatt funksjonsevne - jobbstrategi • Delmål 2 i IA-avtalen - for personer under 30 år • Tiltak for å fjerne barrierer inn i arbeidslivet • Tilretteleggingstilskudd • Lønnstilskuddsordninger • Praksisplasser i statlig og kommunal sektor • Arbeidslivscoacher i alle arbeidslivssentre • Mange gode forslag, men ikke alle innspill fra KS i forhold til å redusere arbeidsgivers risiko er fulgt opp

  39. Statlig bidrag til økt lokalt handlingsrom – uten mer penger • Unngå enda sterkere tunnellsyn og statlig sektorstyring • F.eks: Rettighetsfesting BPA, omsorgslønn, ressursnorm i skolen • Unngå øremerking til stillinger, eller øremerking av småbeløp til mange enkeltkommuner • F.eks: barnevern, rustiltak • Politisk bevissthet om betydningen av å begrense samlet omfang av statlig styring – hva er kostnaden? • Still krav til at stortingsmeldingen om forholdet kommune – stat utgjør en praktisk forskjell

More Related