Planer og verktøy for et godt læringsmiljø i Drammensskolen

1. Planer og verktøy for et godt læringsmiljø i Drammensskolen

2. Læringsmiljø Med læringsmiljø forstås de miljømessige faktorene i skolen som har innflytelse på elevenes sosiale og faglige læring samt elevenes generelle situasjon i skolehverdagen (Nordahl et al 2009)

3. Betydningen av et godt læringsmiljø • Et godt læringsmiljø fremmer helse, trivsel og en positiv sosial utvikling • Et godt læringsmiljø bidrar til gode skolefaglige prestasjoner • Motiverte og velfungerende elever bidrar til å opprettholde et godt læringsmiljø

4. Klasseledelse • Hva er god klasseledelse? • Strategisk og situasjonsbestemt klasseledelse • Klasseledelse som en del av skolekulturen

5. Relasjon mellom lærer og elev • Lærerens ansvar • Tillit • Interesse for elevene • Ros, støtte og anerkjennelse En lærer som gir elevene opplevelsen av både å bli verdsatt og anerkjent, vil framstå som en betydningsfull voksen (Nordahl et al 2009)

6. Relasjon mellom elevene • Et likeverdig og jevnbyrdig fellesskap • Tilgang til jevnalderrelasjoner • Selvrealisering og tilpasning • Læring av sosiale ferdigheter

7. Sosial kompetanse • Sentrale områder innen sosial kompetanse • Empati • Samarbeid • Selvhevdelse • Selvkontroll • Ansvarlighet

8. Framdrift og arbeidsform i læringsmiljøarbeidet Målet er et produkt som består av en plan for "Godt læringsmiljø i Drammensskolen" nedfelt i en perm til hver skole. Planen vil være styrende på enkelte punkter og rådgivende på andre. • Høst 2009: Prosjektbasen og en arbeidsgruppe med 5 rektorer startet arbeidet med læringsmiljø. • Våren 2010: Erfaringer fra ulike program som brukes i Drammensskolen samles. • Høst 2010: Den nye ”Hjem–skole-planen” deles ut til foreldre i Drammensskolen. • Høst 2010: Mal og layout for læringsmiljøperm lages. • 17./ 18. nov: Seminar om læringsmiljø i Langesund: 22 skoleledere fra Drammen + Eva Høiby og Mari Pharo. • Jan 2011: En arbeidsgruppe bestående av 1 skoleleder fra 12 skoler samles til et arbeidsseminar for å legge opp innholdet i planen. Eva og Mari leder prosessen. • Januar 2011: Innholdet i læringsmiljøpermen diskuteres med skoleledere og DKFU. • 2011/ 2012: Plan implementeres steg for steg. • Høst 2012: Alle skoler i Drammen skal ha et godt og gjennomprøvd system for et trygt og helhetlig læringsmiljø. FAU og elevråd ved den enkelte skole skal involveres i arbeidet

9. Arbeidsgruppa for læringsmiljø

10. Ressurspermen og planen for læringsmiljøetDrammensskolen” er ment som • et hjelpemiddel i arbeidet med å etablere en trygg, inkluderende og læringsstimulerende Drammensskole • et styringsredskap for å oppfylle opplæringslovens § 9a om elevenes rett til et godt fysisk og psykososialt elevmiljø  For å etablere et godt og stimulerende læringsmiljø på alle skoler i en hel kommune, er det viktig at vi samordner både ressurser og tiltak fra skoleeiernivå. Prosjektet ”Drammensskolen – Norges beste skole” ble opprettet høsten 2009, med et prosjektteam med funksjonstid på 3 år. Prosjektet ble vedtatt forlenget med føring om en videre samordning og fellesinnsats på kommunenivå for å nå målet om ”Norges beste skole”.

11. Innholdet i planen/permen er knyttet opp mot ulike sider av arbeidet med et godt læringsmiljø

12. Forankring i lov- og planverk • I opplæringsloven § 9a og Kunnskapsløftets generelle del finner vi klare forventninger til skolenes forpliktelser i forbindelse med elevenes fysiske og psykososiale læringsmiljø. Dette grunnlaget er gjengitt i dette kapitlet. Alle elevar i grunnskolar og vidaregåandeskolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring Opplæringsloven kapittel 9a)

13. Kunnskapsløftet Skolen har ansvar for elevenes sosiale og personlige læring, gjennom å utvikle sosiale ferdigheter som samarbeid, selvkontroll, ansvar og empati for andre (Kunnskapsløftet 2008)

14. Arbeid med helhetlig læringsmiljø • Vi har valgt å starte permen med et dokumentutarbeidet av Forskergruppen (Thomas Nordahl m. fl.) på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. • Dette dokumentet gir en god oversikt over de områdene man bør jobbe systematisk med for å involvere hele personalet. Hvert enkelt område kan også brukes som et utgangspunkt for diskusjoner og refleksjoner over egen praksis, både som skole og som ansatt.

15. Varierte metoder i undervisningen • For å tilpasse opplæringen til alle elever, må lærerne kunne differensiere undervisningen i stadig større grad. Drammensskolen bruker veiledet lesing som metode i leseopplæringen, og dette innebærer organisering av elevene i mestringsgrupper. • For å sikre at elevene skal oppleve en metodevariasjon, kan det være gunstig å lage en metodeplan for skolen. Forslag til mal for en slik metodeplan ligger vedlagt. Skolene kan endre/utvide planen med de metodene de selv ønsker. Kunnskapsløftet legger opp til en metodefrihet for hver skole, men fritar ikke skolene fra å dokumentere variasjon.

16. Vurdering for læring (underveisvurdering) • For å kunne øke læringstrykket og stille klarere forventninger til elevene, er det nødvendig å sette kompetansemål som er knyttet til læreplanen. Disse kompetansemålene må brytes ned til kriterier og kjennetegn for måloppnåelse. Arbeidet må gjøres sammen med elevene, slik at de blir bevisst hva de skal kunne og hva det innebærer. • Egenvurdering, kameratvurdering og lærervurdering bør være en del av skolehverdagen slik at skolen framstår som en lærende organisasjon. Slik kan elevene oppleve at klasserommet blir en arena for læring hvor det er lov til å prøve og feile . Læringsmiljøet skal oppleves som trygt og utviklende.

17. Samarbeid hjem-skole • Forskning viser at et godt samarbeid mellom hjem og skole bidrar til gode elevresultater, i tillegg til at det styrker elevenes opplevelse av trygghet og tilhørighet. Foreldrene betyr mye i arbeidet med å skape et godt fysikk og psykososial miljø. De formelle samarbeidsorganene, særlig skolemiljøutvalget, spiller en viktig rolle for elevene læringsmiljø. • Hver skole bør ha en egen plan for samarbeidet mellom hjem og skole. Denne må ta utgangspunkt i det kommunale dokumentet for hjem-skolesamarbeid (utarbeidet i 2010, vedlagt permen).

18. Fysisk miljø • Skolens fysiske miljø er en vesentlig del av det læringsmiljøet elevene møter på skolen. Utearealene skal være utformet slik at de gi gode muligheter for fysisk aktivitet. • Det må legges til rette for å få elevene i aktivitet, og skoledagen kan evt organiseres slik at det ikke er så mange elever ute i hvert friminutt. Videre må det legges en plan for hvordan elevene kan bli mer aktive. I dette arbeidet bør elevene involveres.

19. Kjetil & KjartansTrivselsprogram • I arbeidet med å etablere et godt læringsmiljø er det avgjørende at skolene sørger for at elevene også har positive aktiviteter i friminuttene. Drammensskolen har derfor gitt tilbud til alle skoler, både barne-og ungdomsskoler, om deltakelse i Kjetil & Kjartans Trivselsprogram. • Vi har i dag deltakelse fra alle skolene i Drammen, hvor Prosjektbasen for Norges beste skole leder trivselsdager for alle trivselsledere ( ca 650 elever). De får opplæring i nye leker og aktiviteter som de skal lære bort til sine medlever på egen skole. Programmet er omtalt i eget kapittel.

20. Handlingsplan mot mobbing • Arbeidet med PALS implementerer arbeidet med forebygging, avdekking og stopping av mobbing. • I tillegg må hver skole lage en egen handlingsplan for dette arbeidet, med egne frister for tiltak etter et årshjul , og konkrete planer ved avdekking av mobbing. Dette er nødvendig også i forhold til opplæringslovens § 9a. • Både forslag til mal og eksempler på slike planer finnes i punkt 6 i dokumentet: Handlingsplan mot mobbing.

21. Sosial læreplan • Alle skoler skal ha sin egen sosiale læreplan. Dette er en oversikt over noe av det som gjøres i forbindelse med den planmessige sosialiseringen av elevene ved skolen: • Sosiale aktiviteter (årshjul) • Sosiale arenaer • Opplæring i sosiale ferdigheter • Klassemiljøarbeid /elevråd • Fadderordninger, Lesevenn • Vurderingsarbeid • Elevsamtaler • Annet

22. Valg av program for arbeid med læringsmiljø • I det forebyggende og holdningsskapende arbeidet finnes det mange programmer som skolene kan bruke. 12 av disse programmene er blitt vurdert til å ha dokumentert eller antatt effekt, sett fra et forskningsmessig synspunkt (Forskergruppen 2010) www.udir.no/laringsmiljo • Programmene har ulike innfallsvinkler og ulike mål. Noen er rene antimobbe-program, andre er mer trivselsorientert, og enkelte gir opplæring i sosiale ferdigheter. • Noen av programmene er skoleomfattende og forutsetter arbeid med hele skolen som organisasjon, både ved initiering, implementering og institusjonalisering.

23. Valg av ett felles læringsmiljøprogram for Drammensskolen Skoleeier i Drammen ønsker å gi opplæring og driftshjelp til ett program for alle skolene. I dette valget ble det lagt vekt på følgende kriterier: • Program som har forskningsmessig dokumentert effekt • Program som er skoleomfattende og implementerer mange områder ved læringsmiljøet • Program som gir opplæring og oppfølging av anerkjente kompetansemiljøer • Program som er holdningsskapende og har en positiv vinkling • Program som gir valide data om uønsket elevatferd, for å kunne gjøre riktige tiltak • Program som allerede er i bruk i Drammensskolen og som ønskes videreført

24. PALS Positiv Atferd, Støttende læringsmiljø og Samhandling • Det er flere program som tilfredsstiller enkelte av kriteriene • Programmet som har det mest solide datafangerredskapet er imidlertid PALS. • Dette programmet er også et av mest skoleomfattende, og det mest brukte programmet i Drammen i dag (2010). 7 av 13 barneskoler har allerede fått opplæring, bruker det og ønsker å videreføre det. • Prosjektbasen for Drammensskolen- Norges besteskole vil derfor samordne og sørge for opplæring i dette programmet til alle skoler i Drammen, både barne- og ungdomsskoler. Atferdssenteret i Oslo er kompetansemiljø og faglig ansvarlig for programmet og gir opplæringen. Det er en forutsetning at skoleeier utdanner PALS-veiledere for skolene (én veileder for 4 skoler). Prosjektbasen er skoleeiernivå i denne sammenhengen. • Programmet er nærmere beskrevet i eget kapittel om PALS i læringsmiljøpermen.

25. Felles standarder Tiltak Felles språk PALS team

26. Skoler som lykkes baserer tiltak på data ikke tro! SWIS TILTAK PALS team

28. Skolens egne planer Bakerst i permen settes skolens egne planer/dokumenter vedrørende læringsmiljø: Dokumenter som skal være med: Handlingsplan mot mobbing Sosial læreplan for skolen Arbeid med PALS og Steg for Steg (evt andre program/planer) Dokumenter som bør være med: Plan for hjem-skolesamarbeidet Dokumenter som kan være med: Metodeplan for skolen Arbeid med vurdering for læring

29. Faser i endringsarbeidet • Initieringsfasen • Analyse av skolens etablerte praksis • Kollektiv beslutning • Aktiv ledelse • Motiverte medarbeidere • Plan for arbeidet • Implementeringsfasen • Utvikle skolekulturen • Kompetanseheving • Lokal tilpasning • Lojalitet i arbeidet • Refleksjonsgrupper • Ekstern veiledning • Institusjonaliseringsfasen • Evalueringsrutiner • Videre kompetanseutvikling • Vedlikeholdsrutiner