1 / 54

Kostnader kap. 5

Kostnader kap. 5. Det er en generell tendens til å: 1. Undervurdere kostnadene Når bedriften går godt eller en forventer at den skal gå godt i nær framtid 2. Overvurdere kostnadene Når bedriften går dårlig 3. De store feilbeslutningene gjøres

gil
Download Presentation

Kostnader kap. 5

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Kostnaderkap. 5 Det er en generell tendens til å: 1. Undervurdere kostnadene Når bedriften går godt eller en forventer at den skal gå godt i nær framtid 2. Overvurdere kostnadene Når bedriften går dårlig 3.De store feilbeslutningene gjøres Når bedriften går godt eller en tror den går bedre enn den gjør

  2. Kap. 5 - kostnader - læringsmål Forklare hva er en kostnad Foreta tidsavgrensninger av bedriftens utgifter slik at forbruket av produksjonsfaktorer i perioden kan etableres Beskrive industribedriftens fire hovedtyper av material-kostnader og regne ut materialenes inntakskost Foreta en kostnadsgruppering Skille mellom tidlønn og akkordlønn, regne ut hva en ansatt koster Forklare hva er avskrivninger, og kunne skille mellom fem avskrivningsformer og hvordan dette kan innvirke på kostnads- og utgiftsforløp Beskrive og gi eksempler på kalkulatoriske kostnader

  3. KOSTNADER • Bedriftens kostnader representerer forbruket av bedriftens produksjonsfaktorer • arbeidskraft • naturlige ressurser • produserte produksjonsmidler • (kapital = produsert produksjonsmiddel) • En kostnad er forbrukt mengde av en produksjonsfaktor multiplisert med prisen pr. enhet av produksjonsfaktoren • Kostnad/enhet (produsert vare) = forbrukt mengde * prisen pr enhet / antall produserte enheter av ferdig produkt

  4. Produksjonsfaktorer • Kostnad av vare xi • Vareforbruk av xi • Produksjonsfaktorene • produksjonsligning (fysiske enheter) • Profittmaskimering =

  5. TIDSAVGRENSNINGER • Bedriften pådrar seg en utgift ved anskaffelse av varer og tjenester - skjer på et gitt tidspunkt • Et forbruk indikerer et forbruk i en tidsavgrenset periode • (Ut)betalingen for anskaffelsen kan skje på et helt annet tidspunkt enn da utgiften oppsto eller når forbruket skjedde • Skal bedriften kunne måle ressursbruken i en gitt periode - for å finne ut om den tjener eller taper penger - må utgiften tidsavgrenses slik at kun forbruket av de enkelte kostnadsarter i den gitte periode taes med • En kostnad er forbrukt mengde av en produksjonsfaktor multiplisert med prisen pr. enhet av produksjonsfaktoren

  6. EKSEMPEL, kostnad - utgift • En forretning anskaffet et parti brilleinnfatninger for kr 12.000 den 24. januar. Lagerbeholdning av brilleinn-fatninger den 01. januar hadde en kostpris på kr 8.000, mens lagerbeholdningen av brilleinnfatninger den 31. januar var på kr 9 000:

  7. EKSEMPEL, kostnad - utgift • Regnestykket kan settes opp i form av en enkel ligning: • "Tidsavgrensningsligningen"

  8. EKSEMPEL, kostnad - utgift • Restauranten skal servere deg en god filet • Utgiften ble etablert når restauranten bestilte fileten og den er mottatt • Varelagret økte da restauranten mottok fileten og la den i fryseren • Betalingen skjedde ved forfall på fakturaen, 14 dager etter at restauranten mottok fileten • Forbruket skjer i det øyeblikk en tar fileten opp av fryseren og fileten tiner • Salget (restaurantens inntekt) skjer når du bestiller fileten • Tilvirkningen (produksjonen) skjer: • Når kokken steker fileten (og den skal være godt rød inni) • Når du blir servert fileten • Restauranten får betalingen for fileten straks før du forlater lokalet

  9. EKSEMPEL, kostnad - utgift - utbetaling • Den samme optiske forretningen betaler lønn til sine 6 ansatte med utbetaling etterskuddsvis den 30. i samme måned som den har påløpt. • tre av de ansatte trengte et forskudd på februarlønnen sin (4 000, 3 000 og 2000) tilsammen kr 9 000, som de fikk utbetalt sammen med sin ordinære januarlønn. • en av de ansatte arbeidet en del overtid i slutten av måneden, og kr 4 000 for dette skulle utbetales i begynnelsen av februar. • Lønnsutgiften for forretningen for januar måned ble utbetalt over bank og summen var kr 97 000. • Forretningen skulle avlegge regnskap for januar, og regnet ut lønnskostnaden for måneden som følger:

  10. EKSEMPEL, kostnad-utgift-utbetaling 1. Egentlig et lån til tre ansatte og som skal betales tilbake i februar, normalt ved at de har akseptert trekk i lønnsutbetalingen for februar eller over flere måneder 2. Egentlig et lån fra lønnstaker til bedriften

  11. EKSEMPEL, kostnad-utgift-utbetaling • Hvis vi benytter "tidsavgrensningsligningen"og erstatter ordene “anskaffet” og “forbruk” med henholdsvis “utgift” og “kostnad”, kan vi sette opp regnestykket på formen:

  12. KOSTNADER I PERIODEN • = periodens utgifter + beholdninger og forskuddsbetalte utgifter ved periodens begynnelse - ubetalte utgifter ved begynnelsen av perioden - beholdninger og forskuddsbetalte utgifter ved slutten av perioden + ubetalte utgifter ved slutten av perioden • Eksempel

  13. KOSTNADER I PERIODEN • Lønnseksempel

  14. KOSTNADER I PERIODEN • Forsikringseksempel Forsikringene betales 1 gang pr. år, den 01.01. premien er kr 240 000 pr. år. Hva blir månedlig kostnadsbelastning?

  15. KOSTNADSGRUPPERING • Varekostnader • Lønnskostnader • Andre driftskostnader • Salgs- og administrative kostnader • Andre kostnadsgodtgjørelser • Avskrivninger • Finansposter

  16. Varekostnader: Råvarer Halvfabrikata Hjelpematerialer Lønnskostnader: Tidlønn og/eller akkordlønn Feriepenger Arbeidsgiveravgift Sosiale kostnader og andre Personalkostnader Andre driftskostnader: Driftsmateriell Energikostnader Reparasjon / vedlikehold Kostnader lokaler (leie m.v.) Verktøy, inventar, etc som ikke aktiveres Leie maskiner, inventar m.v KOSTNADSGRUPPERING

  17. Salgs- og administrative kostnader: Kontorrekvisita Telefon, telefax, post EDB - kostnader Salgs- / reklamekostnader Kostnader og godtgjørelse for reiser, Andre kostnadsgodt-gjørelser: honorar: revisor, styre, m.v. Kontingenter Forsikringer Avskrivninger: Lineære avskrivninger (anbefales i bedriftens interne regnskaper) Saldoavskrivninger er pålagt i bedriftens skattemessige regnskap Finansposter: (Renteinntekter) (Valutakursgevinster +/-) Rentekostnader Bankomkostninger Valutatap KOSTNADSGRUPPERING

  18. VAREKOSTNADER • Råvarer • produkter og varer som benyttes i sin tilnærmete opprinnelige form • Halvfabrikata • delkomponenter og foredlede “mellomprodukter” som inngår i bedriftens ferdige produkt • Hjelpematerialer • materialer som inngår i det ferdige produkt, men som utgjør en liten del av det ferdige produktet • Driftsmateriell • materiell som inngår i tilvirkningen av produktet, men som ikke blir en del av det ferdige produkt I REGNSKAPSMESSIG FORSTAND INNGÅR DISSE I BEGREPET “RÅVARER/ RÅMATERIALER”

  19. MATERIALENS INNTAKSKOST • “Inntakskost”  Alle kostnader med varen fram til varen er på bedriftens lager kostnaden for varen som fakturert + evt. innkjøpskostnader som frakt, toll og andre kostnader som evt. påløper frem til lager hos kjøper • enhetsprisen = (fakturaverdi + innkjøpskostnader) / innkjøpt mengde • materialkostbegrepet i en handelsbedrift •  vareforbruket av de innkjøpe varer kalles solgte varers inntakskost (SVI)

  20. LØNNSKOSTNADER TRE TYPER LØNNSKOSTNADER: • TIDLØNN • BEDRIFTEN BÆRER HELE EFFEKTIVITETSANSVARET • AKKORDLØNN • DE ANSATTE BÆRER HELE EFFEKTIVITETSANSVARET • KOMBINASJONER AV DE TO • FAST LØNN PLUSS BONUS

  21. HVA KOSTER EN ANSATT I TILLEGG TIL SELVE TIMELØNNEN: • Bevegelige helligdager (1. juledag, 1. mai, 17. mai, etc.) + 4,5 % • Feriepenger (timelønn + tillegg for bevegelige helligdager) + 12 % • Sosiale kostnader = arbeidsgiveravgift • (timelønn + bevegelige helligdager + feriepenger) + inntil 14,1 % (distriktspolitiske soner 0% - 14,1%- opphører) • Korttids sykefravær, lønn under korte velferdspermisjoner snitt Norge ca. 6,5 % • Totalt: et lovpålagt påslag på ca. 40 % • + evt. tilskudd til kantine, idrettslag, bedriftshytte DVS: Det kan bli opp mot 45-60% påslag på den rene timelønna

  22. HVA KOSTER EN ANSATT? 47 ukesslønner: kr 220.000/52*47 => 198.846 12% av kr 198.846 => 23.861 -Årslønna => 220.000 = Tillegg for feriepenger => 2.707 • Ansatt med fast lønn: • 1) Det 12% feriepenger overstiger 47 ukeslønner • 2) EU har avgjort at fra årsskiftet er det 14,1% i hele Norge, med unntak av Finnmark og Troms

  23. HVA KOSTER EN ANSATT? • Ansatt med timelønn: Dvs:et direkte lovpålagt på-slag på ca. 33,3% Pluss pensjoner 0-12%

  24. HVA KOSTER EN ANSATT? • Gjennomsnittlige tall for lønn under sykdom, lønn under korte velferds-permisjoner o.l. er ca. 4,5%. Er virksomheten avhengig av vikar ved fravær, må ytterligere ca. 6,5% legges til for å finne den virkelige kostnad. • Dette betyr et totalt påslag på ca. 40% på den rene timelønnen den ansatte får brutto.

  25. Er vi villig til å betale for dette? Et regnestykke til ettertanke med • Den ansatte koster • bruttolønn eks. feriepenger kr 100 • Feriepenger (+12%) kr 12 • Pensjoner (+12%) kr 14 (100*1,12*1,12) • Andre påslag kr 41 • indirekte kostnader (+40%) kr 67 • overskudd 10% kr 23 • SUM kostnad pr time kr 256 • Kjøpers marginalskatt 50% • kjøper tjener kr 100 pr time • Kjøper må arbeide: 256/(100*(1-50%)) = ca. 5 timer for å betale en service som tok en time • Derfor vil vi tendere til å gjøre jobben selv • Derfor er det vanskelig å etablere servicenæringer i Norge rettet mot privatpersoner (privat forbruk)

  26. LØNN – KOSTNADER - UTVIKLING Statistikk Tyskland har et brudd i 1998 fordi ”Øst-Tyskland” innlemmes i materialet Kilde SSB, NoU 30:2003.

  27. LØNN – KOSTNADER - UTVIKLING Statistikk Tyskland har et brudd i 1998 fordi ”Øst-Tyskland” innlemmes i materialet Kilde SSB, NoU 30:2003.

  28. Norge på lønnstoppen! • Norges relative konkurransekraft er i ferd med å svekkes • Dominante bedriftsstrategier • Utflagging • ”den fleksible bedriften” • Men kompetanse er fremdeles relativt billig i Norge, dvs at produksjonselementer som forutsetter humankapital fremdeles forblir i Norge

  29. Litt regnskapsstatistikk

  30. MERVERDIAVGIFT (moms) • En avgift på den merverdi som det enkelte produksjons- eller distribusjonsledd i verdikjeden tilfører produktet på vei til forbruker • Kostnad eller hva? • Kun kostnad for forbruker! Eksempel: Verdikjeden er:

  31. MERVERDIAVGIFT (moms) Merverdiavgift som tilslutt egentlig belastes forbruker

  32. Statsbudsjettet Kilde:SSB-bearbeidet

  33. Statsbudsjettet Kilde:SSB-bearbeidet

  34. INVESTERINGSAVGIFT • En særavgift som har påløpt anskaffelseskostnaden for alle investeringer innen handels- og offshorevirksomhet • + personbiler i firmabruk • + på alle materialer/varer som ikke direkte inngår i “varekretsløpet • utgjorde 7% og er en kostnad • prinsippet er at bedriften trekker fra mva på inngående faktura for så å legge til investeringsavgiften • Investeringsavgiften opphørte i oktober 2002

  35. AVSKRIVNINGER • Utstyr, maskiner, transportmidler, bygninger, ol. kalles anleggsmidler og forbrukes over flere år, pga slitasje og verdiforringelse kaller vi det årlige forbruket av anleggsmidler for avskrivninger • Skattelovens regnskapsmessige definisjon av anleggsmidler: • Anleggsmidler som har en antatt brukstid på minst 3 år eller en anskaffelseskostnad på mer enn kr 15 000 skal aktiveres og avskrives. Er ikke ett av disse kriteriene tilfredsstilt, skal det foretaes en direkte utgiftsføring ... • aksjelovens og regnskapslovens sier følgende om dette: “anleggsmiddel som forringes på grunn av alder, slit eller liknende årsak, skal hvert år avskrives med et beløp minst så stort som en fornuftig avskrivningsplan tilsier, med mindre det åpenbart allerede er tilstrekkelig avskrevet.”

  36. LINEÆRE AVSKRIVNINGER • Årlig avskrivning finnes ved å dele anskaffelseskostnaden på den økonomiske levetiden:

  37. DEGRESSIVE AVSKRIVNINGER • Bedriften kan her benytte både saldoavskrivninger og årssiffermetoden • Saldometoden: • Metoden forutsetter en årlig avskrivning basert på en prosentsats av anleggsmiddelets verdi ved årets begynnelse. • Årssiffermetoden • Knytter avskrivningsdegresjonen til den årlige avskrivningen og tar anleggsmiddelets levetid med i beregningen. • Fordelingsgrunnlaget for de årlige avskrivningene settes lik summen av antall år fram til levetidens slutt. Anskaffelses-kostnaden blir deretter fordelt på de enkelte år, etter forholdet mellom gjenværende levetid ved årets begynnelse og summen av årssifferne for hele den økonomiske levetiden.

  38. Saldometoden • Investeringsbeløp inkl. inv.avgift kr 500.000 Ved bruk av saldo-metoden ville bedriften ikke klare å avskrive nok i løpet av den økonomiske levetiden

  39. Saldometoden • Investeringsbeløp inkl. inv.avgift kr 500.000 Saldome-toden vil aldri gi 0, men loven gir anled-ning til å skrive av til 0 når rest-verdien er mindre enn kr 15 000

  40. Årssiffermedtoden Summen av årssifferne blir: 1 + 2 + 3 + 4 + 5 = 15 En degressiv avskrivning

  41. Årssiffermedtoden Summen av årssifferne blir: 1 + 2 + 3 + 4 + 5 = 15

  42. PROGRESSIVE AVSKRIVNINGER • Bedriften har bestemt at avskrivningen det første året skal være 10% av anskaffelseskostnaden, og at avskrivningssatsen skal øke med 5 prosentenheter årlig, dvs. 15% år 2, 20% år 3, etc. • Progressive avskrivninger kalles også for • Annuitetsmetoden, dels fordi den er ment å tilpasses avdrag på annuitetslån

  43. PROGRESSIVE AVSKRIVNINGER

  44. PROGRESSIVE AVSKRIVNINGER

  45. VARIABLE AVSKRIVNINGER • Antatt brukstid for maskinen er 10 000 timer. Vi finner derfor avskrivningen pr. time:

  46. VARIABLE AVSKRIVNINGER

  47. AVSKRIVNINGER- SAMMENDRAG • De forskjellige metodene gir høyst forskjellig kostnadsbelastning – og derav resultat – årlig. Bedriften må velge en avskrivningsmetode som gir et riktig bedriftsøkonomisk bilde av driften. • «God regnskapsskikk» sier at det skal vektige grunner til å endre avskrivningsprinsipp fra et år til et annet.

  48. AVSKRIVNINGER- SAMMENDRAG

  49. AVSKRIVNINGER MED UTRANGERINGSVERDI • Ved lineære avskrivninger benyttes følgende formel: • Eksempel • En anleggsmaskin har en anskaffelseskostnad på • kr 500 000, en økonomisk levetid på 5 år og en • utrangeringsverdi på kr 100 000 • årlig avskrivning = kr 80 000

  50. AVSKRIVNINGER MED UTRANGERINGSVERDI AVSKRIVNINGER MED UTRANGERINGSVERDI Innkjøp NOK 500.000, restverdi NOK 100.000 og lineær avskrivning over 5 år

More Related