Råd om syke barn og barnehager

1. Råd om syke barn og barnehager Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene, 04.06.2008

2. Råd om syke barn og barnehage • Samlede råd gitt i 1996 (foreldet) • Plakat distribuert til barnehager (foreldet) • Oppdatering av en del råd senere • Smittevernhåndboka, MSIS-rapporter • Brennkopper, konjunktivitt, diarésykdommer • Ny utgave av smittevernhåndboka i 2008: • Barnehageråd samlet i eget kapittel • Omtale under enkeltsykdommer • www.fhi.no –kontinuerlig oppdatering

4. Sykdomsforekomst og smitteveier • Meldt til MSIS i 2001 - barn < 7 år: • Totalt antall: 1186 • Herav fekal-oral smittevei: 689 (58 %) • Dråpe-/kontaktsmitte: 450 (38 %) • Blodsmitte/vektor: 21 ( 2 %) • Diverse: 46 ( 4 %)

5. Fekal-oral smittevei: Campyl. 267 (23%) Salmonell. 213(18%) Giardia la. 100 (8%) Shigell. 30 (3%) Yersin. 29 (2%) E.coli ent. 24 (2%) Andre 26 (2%) Dråpe- og kontaktsmitte: Kikhoste 268 (23%) Pneumok. 81 (7%) Strept. B 40 (3%) Mening. 30 (3%) Strept. A 12 (1%) Diverse: 61( 5%) Infeksjonssykdommer hos barn < 7 år meldt til MSIS i 2001

6. Skal barnet holdes hjemme fra barnehagen ? To vurderingstema: 1. Barnets allmenntilstand (Barnets behov) 2. Smittespredning til andre ? (Smittevernhensyn)

7. Når skal barnet være hjemme fra barnehagen pga infeksjonssykdom? • Barnets allmenntilstand • Bør kunne delta i vanlige aktiviteter i barnehagen • Foreldrenes skjønn avgjørende • Smittevernbehov • Holdes hjemme lenger for å hindre smittespredning • Helsepersonells vurdering, evt kommunelegens avgjørelse

8. FHI rådene gjelder smittevernbehovene Gir råd når det av hensyn til smittevernet er: • Nødvendig med fravær selv om allmenntilstanden er god • Eks. akutt diarésykdom • Unødvendig med lengre fravær • Eks. forkjølelse

9. Grunnlaget for rådene • Grad av smittsomhet • Sykdommens alvorlighetsgrad • Smitteførende periode • Smittsom i inkubasjonstiden ? • Bærertilstand • Mulighet for smitteverntiltak i barnehagen • Vaksinasjonsdekningen • Behandlingseffekten • Samfunnsmessige konsekvenser

10. Øyekatarr – et vanskelig tema • Rådene i 1996: • praktisert strengt av mange barnehager • barn sendt hjem pga litt sekret i øyekroken • legekontakt og øyedråper var ”billetten tilbake” • Reviderte råd fra 2002: • legens vurdering • Viral: kan gå i barnehagen • Bakteriell: holdes hjemme til behandlet en dag • 2008: fortsatt vanskelig • Skille klinisk mellom viral og bakteriell • Bakteriell blir bra uten behandling, men litt raskere med

11. Øyekatarr – nye råd (forslag) • Viral: ingen eksklusjon • Bakteriell: eksklusjon avhengig av behandling • Bakteriell: kraftig inflammert med puss og sammenklistring av øyelokk, evt lysskyhet • Blir bra i løpet av en uke både med og uten ab-øyedråper, men litt raskere med • Behandlet kan barnet vende tilbake til barnehagen dagen etter igangsatt behandling • Ubehandlet kan barnet vende tilbake når inflammasjon og sekresjon har avtatt

12. Akutt diarésykdom – ukjent agens • Kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter symptomfrihet • Foreldre må vurdere behov for legehjelp • allmenntilstand, • varighet • Legen vurderer behov for agenspåvisning • utenlandssmitte? • blodig diaré? • flere syke? • Viktigere ved første tilfelle enn ved det tiende.

13. Akutt diaré – kjent agens Amøbiasis*, campylobacteriose, cryptosporidose, cyclosporidose, giardiasis*,kolera, norovirus, rotavirus, ordinær salmonellose og yersiniose: • Holdes borte inntil 2 døgn etter symptomfrihet • (* og igangsatt behandling) • Ikke behov for kontrollprøve

14. Akutt diaré – kjent agens Krever negative kontrollprøver: • E.coli enteritter: EHEC og EIEC • Shigelloser • Tyfoidfeber • Paratyfoidfeber • 3 eller 5 negative prøver med 48 t mellom

15. Akutt diaré – E.coli enteritt • ETEC og EPEC: retur ved symptomfrihet uten kontrollprøve • EIEC: • 3 neg kontrollprøver(48 timer mellomrom) før retur • EHEC og diaréassossiert HUS: • 5 neg kontroll prøver før retur

16. Hepatitt B-bærer Alle kan gå i barnehage < 3 år: • Vaksine barna i samme avdeling • Arbeidsgiver vaksinere personalet > 3år: • En person blant personalet bør kjenne barnets status (i samråd med foreldrene) • Vaksinering ikke nødvendig • Risikoadferd (biting): vurdere vaksinering • God beredskap mot blodsøl og skader

17. Hiv-infeksjon og hepatitt C bærerskap Hiv: • nøye medisinsk og pedagogisk vurdering • < 3 år: helst ikke i vanlig barnehage, men i skjermet enhet • praksis ? • > 3år: dersom man vurderer at barnet kan gå i barnehage, skal styrer informeres Hepatitt C: • Ingen spesielle smitteverntiltak • Bør informere styrer (i samråd med foreldre)

18. Barnesykdommer Sjekk i Smittevernhåndboka: • Kikhoste • Meslinger • Rubella • Kusma • Vannkopper • Hånd-, fot- og munnsykdom • Osv.

19. Hodelus • Det enkelte barn kan returnere dagen etter at behandling er igangsatt

20. Streptokokksykdom • Brennkopper • tilbake barnehagen når hudlesjon er under kontroll • skjønn: lokalbehandling, systemisk antibiotika, mulig å dekke til hudlesjon ?, flere tilfeller ?, informasjonsbehov ? • Strephals/skarlagensfeber • minst ett døgn på full antibitikadose • klinisk friske og feberfri

21. Forebyggende tiltak i barnehager • God generell hygiene (spesielt ved bleiebytte) • Rutiner for håndtering av kroppsvæsker (inkl blod) • Gode håndvaskrutiner (barn og personale) • Regelmessig vask av leker • Hold barna mest mulig utendørs • Unngå blanding av barn fra ulike avdelinger i barnehage • Bruk av engangshåndklær, kluter etc.

22. ”Wild west” eller gode rutiner? • Kommunens barnehagepersonell, fastleger og helsesøstre bør kjenne rådene godt • Smittevernlegen bør legge til rette

23. Oppsummering • Ny utgave av smittevernhåndboka med: • eget kapittel om syke barn og barnehage • omtale også under enkeltsykdommene • www.fhi.no • Gjør rådene kjent blant leger, helsesøstre og barnehagepersonell i kommunen