Helsereduserende atferd

1. Helsereduserende atferd Kapittel 5: Health compromising behaviors.

2. Helsereduserende atferder • Ofte vanemessige • Ofte avhengighetsskapende • Derfor kan de være svært vanskelig å endre • Men det kan være mye å hente helsemessig på å endre atferden for et individ, selv om atferden har blitt praktisert lenge

3. Helsereduserende atferder • Sårbarhetsvindu: ca 14-25 år • Knyttet til ungdomskultur • betydning i subkulturer: kult / voksen / uavhengighet / opprør • kan handle om selvpresentering og ønske om å bli likt • Gir nytelse / kick, men er direkte og indirekte helseskadelig • kan noen atferder ha andre positive sider? • ”kulturens ambivalens”

4. Helsereduserende atferder • Predikeres av bla.a.: • f.eks. familieproblemer/konflikter, lav selvkontroll, lav egenverdi. • brukes som mestringsstrategier • mange helsereduserende atferder predikeres av samme faktorer • noen individer er involvert i mange: ”problematferdssyndrom” • Utvikles gradvis • eksperimentere – vane – avhengighet • ulike intervensjoner på ulike trinn, eks: • unngå at ungdom begynner å røyke • hjelpe ungdom og voksne å slutte

5. Hva er stoff-avhengighet? • Kroppen venner seg til stoffet, og det blir gradvis en naturlig del av “normal fungering”. • Toleranse: Større doser trengs for å produsere samme effekt • Involverer læringsprosesser der hendelser og objekter i miljøet (og i individet) utløser en sterk lyst på stoffet: “et sugetter” (=craving) • Nedtrapping/fravær utløser negativ tilstand: • abstinens(symptomer) = withdrawal (symptoms) • dvs. kroppslig og/eller psykisk ubehag

6. Hvorfor tobakksforebygging? • Ledende dødsårsak i Norge og andre vestlige land • 6698 årlige dødsfall – dvs 16% av alle dødsfall (19% < 75 år) • iskemisk hjertesykdom 29%; lungekreft 20% lungesykdommer 17%; andre 35% • Folkehelseinstituttet 2003 • 11 år tapt per person • reduksjon i livskvalitet antagelig viktigere • Det er ca 50% sjanse for at røyken dreper deg om du begynner i tenårene, røyker daglig og ikke slutter • kostnad?

7. Røykeprevalens i Norge (SHD, 2005) • 25% av befolkningen (16+ år) røyker daglig • 11% av og til • synkende andel • men stigende på verdensbasis (ca 1 milliard)

8. Røyking og lungekreftinsidens i Norge kan være mer skadelig for kvinner

9. WHO: Røykeepidemien

10. Adult Per Capita Cigarette Consumption and Major Historical Events—United States, 1900-2000 Broadcast Ad Ban 1964: 1st Surgeon General’s Report Nicotine Medications Available Over the Counter Fairness Doctrine Messages on TV and Radio 1st Smoking- Cancer Concern Nonsmokers’ Rights Movement Begins Federal Cigarette Tax Doubles Great Depression Source: USDA; 1986 Surgeon General's Report

11. Nikotin • 10s fra inhalasjon til hjerne – frigjør dopamin • avhengighetsdannende • grunnlaget for fysiologisk avhengighet er lagt etter noen få dager • barn unge blir lettere avhengig • abstinens • verst 2-3 første dagene • borte etter 2-4 uker • subjektivt opplevd abstinens kommer som plutselige topper 2-3min • dreper IKKE – men det gjør tjærestoffene • andre giftige/skadelige stoffer i røyk er kullos, arsenikk, cyanid, bly, nikkel m.m.

12. Genetisk komponent • eneggete tvillinger høyere sammenfall i røykevaner enn to-eggete • genetikk forklarer ca 50% av variansen • som for alkoholisme • belønningsfunksjoner (dopamin) • særlig det å slutte og å unngå tilbakefall ser ut til å ha en genetisk komponent

13. Grensemodellen: Herman og Kozlowski (1979) aversivt røyk = - - belønning forgiftning withdrawal størst virkerom for psykososiale faktorer høyest cue salience røyk = ±belønning biologisk indifferens aversivt røykesug irritabilitet m.m. røyk = ++belønning Mengde nikotin i blodet

14. Høstutstillingen 2007: ”Røykende maskin” av Kristoffer Myskja Røykende maskin

15. Røykeslutt • Røykeslutt blant norske røykere: • 3 slutteforsøk • 11% intenderer å slutte den neste mnd • 28% vurderer seriøst å slutte neste halvår • 20% har faktisk prøvd det siste året • ca. 80% slutter uten hjelp per d.d. • 90% av 44 mil. sluttet uten hjelp – US 1990 • gj.sn. 10-15 forsøk før suksess • flere og flere søker hjelp

16. Basert på: Hughes, Keely & Naud (2004) ”Shape of the relapse curve and long-term abstinence among untreated smokers” 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Tilbakefallskurve ½ etter 8 dager % 3-5% røkfrie etter ett år 60 120 180 240 300 360 dager

17. intensjon →atferd

18. Figuren er (oversatt) fra Robert West, UCL. Røykesug og røykebarriere over tid Røykesuget varierer over tid – to paralelle tendenser. - sakte men sikker reduksjon som tar lang tid - korte og intense topper som varer noen få minutter Røykesug Dag 1 Dag 7 Dag 10 Dag 30 Dag 60

19. Figuren er (oversatt) fra Robert West, UCL. Røykesug og røykebarriere over tid - Røykebarriere: vår totale motstandskraft. (momentan selvreguleringskapasitet) - Består av: viljestyrke, kunnskaper og ferdigheter, mestringstro m.m. - Denne varierer også over tid. Røykebarriere Røykesug Dag 1 Dag 7 Dag 10 Dag 30 Dag 60

20. Figuren er (oversatt) fra Robert West, UCL. Røykesug og røykebarriere over tid Når suget overstiger barrieren GLIPP Røykebarriere Røykesug Dag 1 Dag 7 Dag 10 Dag 30 Dag 60

21. Figuren er (oversatt) fra Robert West, UCL. Røykesug og røykebarriere over tid SPREKK! GLIPP Røykebarriere Røykesug Dag 1 Dag 7 Dag 10 Dag 30 Dag 60

22. Figuren er (oversatt) fra Robert West, UCL. Behandling • Redusere røykesuget: • nikotinerstatning og annen medikamentell beh. • unngå røykecues i miljøet, stress og negativ affekt Dag 1 Dag 7 Dag 10 Dag 30 Dag 60

23. Figuren er (oversatt) fra Robert West, UCL. Psykologisk behandling • Øke barrieren: • øke mestringstro og mestringsplanlegging • øke kunnskaper og ferdigheter • teknikker hentet fra kognitiv atferdsterapi Røykesug Dag 1 Dag 7 Dag 10 Dag 30 Dag 60

24. Noen momenter å ha i bakhodet når en skal utforme tiltak og intervensjoner for røykeslutt

25. Nulltoleranse 1 • Det er en utbredt ”folkepsykologisk-sannhet” at ”tar jeg en sigarett så begynner jeg å røyke igjen.” • Er det noe riktig i denne holdningen?

26. Nulltoleranse 2 • Holdningen skaper en barriere mot å ta den første røyken, men samtidig river den ned barrieren mot å ta røyk nummer to, tre og nummer 5000. • Hindrer slutteren i å forberede seg til utfordringen med å glippe.

27. Tidsperspektiv endres • Når en bestemmer seg for å slutte tenker enn ofte på de langsiktige positive konsekvensene av å slutte: • god helse og et langt liv • godt forbilde for barna • Når en faktisk slutter støter en kontinuerlig på alt det som er negativt her og nå ved å slutte: • røykesug fra bunnen av helvete • å stå i mot fristelser krever mental energi • venner og kolleger vil at du skal være en røyker som dem • fravær av alle de positive sidene ved røyken: smaken, kosen, det sosiale, tidsfordrivet etc.

28. Nå hadde det jammen vært godt med en sigg! RISIKOSITUASJON Jeg er en RØYKESLUTTER

29. RISIKOSITUASJON Redusert mestringstro & Positiv forventning Dissonans/ konflikt/ selv- attribuering Økt sannsynlighet for fullt tilbakefall ”Glipp” Ingen mestrings- respons

30. Redusert sannsynlighet for tilbakefall Mestrings- respons Økt mestringstro RISIKOSITUASJON Redusert mestringstro & Positiv forventning Dissonans/ konflikt/ selv- attribuering Økt sannsynlighet for fullt tilbakefall ”Glipp” Ingen mestrings- respons

31. Relapse proneness modellen – Piasecki et. al. Tilbakefallsmodellen • Akutt fase (1-2 uker) • massivt røykesug • relativt likt forløp for alle • fysiologisk abstinens spiller antagelig stor rolle • over halvparten sprekker • Mellomfase (1-3mnd) • plutselige topper i røykesug – ”nær-røyken-opplevelser” • situasjonelle og individuell faktorer spiller antagelig større rolle enn de rent fysiologiske sprekkgrunnene • Senfase • lavt røykesug, men.... • viljestyrken kan også bli lav – lei av å slutte – utmattelseseffekt Tilbake- falls- kurven

32. Oppsummering av momenter ift. behandling / røykeslutt • ulik hjelp til ulik tid • forberedelse • intens start • tidsperspektivet endres • forberede på vanskelige situasjoner • hjelp til og i ”nær-røyken-opplevelser” • negativ affekt / stress • forberede på glipp (ikke nulltolerense) • hjelp etter eventuell glipp? • langtidsoppfølging • vurder nikotinerstatning

33. Når / hvordan få tak i folk? • Lærevillige øyeblikk (Teachable moments) • innlagt på sykehus • hos legen / tannlegen • gravide • sykdom/dødsfall i familien • etter store massemedia kampanjer

34. Hvordan unngå at ungdom begynner (1) • Sosial påvirkning er nøkkelfaktoren To teoretiske prinsipper: • Modellering • bruke ikke-røykere med høy status • “Afterdsvaksinering” (Behavioral inoculation) • eksponere ungdom for et svakt budskap (for å røyke), slik at de kan motstå et sterkere press senere (f.eks. rollespill, video)

35. Komponenter i sosial påvirkning • Informasjon om negative effekter av røyking, spesielt tilpasset ungdom • (ikke så mye fokus på langsiktige konsekvenser) • Ikke-røykeren presenteres som uavhengig og selvstending, mens røykeren fremstilles som en som har falt for simple reklametriks • Klassen/gruppen brukes til å promotere ikke-røyking • (Social influence interventions)

36. Life-Skills-Training Approach • Rasjonale: Hvis ungdom får styrket selv-verd (self-esteem) så vil de ikke føle så stort behov for å projisere et “tøft” selvbilde som røyker

37. § Røykeloven

38. Skatte og prispolitikk

39. Bekjempelse av tobakkepidemien: • Lov & regulering • hvor røyke, reklameforbud, når og hvor selges • Skatt og prispolitikk • Holdningskampanjer på populasjonsnivå • ”ikke begynn” • ”lurt å slutte” • Behandling på individnivå • Synergieffekt av å kombinere disse dimensjonene? • kulturendring på lengre sikt?

40. Et lite apropos til slutt • Snus vs røyk – hva er verst? • Skadereduksjon (harm reduction) en god strategi?