Helsefremmende atferd

1. Helsefremmende atferd

2. Kapittel 4: oppsummering • Viktige helsefremmende atferder • vektkontroll • mosjon/trening • sunt kosthold • ulykkesforebygging • kreftforebygging (selv-undersøkelse mm.) • viktig fordi hver av de er assosiert med en eller flere av de store sykdomskategoriene eller årsakene til ”for tidlig” død • kapittelet beskriver disse atferdene, og dere vil se at mye av teorien fra kapittel 3 tas i bruk i forhold til dette

3. Kroppsmasseindeks - KMI • Å snakke om overvekt eller fedme forutsetter en standard å sammenligne individer med • kg/m² • WHO sin retningslinje: • < 20 undervektig • 20-25 normal • 25-30 overvektig • 30+ fedme • På hvilket grunnlag kan man gi denne typen råd?

4. Engeland A, Bjørge T, Selmer RM, Tverdal A. Height and body mass index in relation to total mortality. Epidemiology 2003; 14: 293-9. Dødelighet i ulike KMI-grupper

5. Optimale KMI-verdier: • Basert på den norske undersøkelsen på forrige lysark • Kvinner: 22-26 kg/m² • Menn: 21-24 kg/m² • avviker noe fra WHO • anbefalt KMI er gradvis blitt oppjustert • Høyere optimalverdi jo eldre du blir • en 70 år gammel mann bør veie ca 9 kg mer enn da han var 25

6. KMI revurdert • KMI er enkel og anvendelig, men... • KMI fanger ikke opp alle variabler • fettfordeling • aktivitetsnivå • muskelmasse

7. Arvelighet • 70% for vekt og 60% for KMI (metastudie) • omtrent som for IQ • ingen korr. mellom adopterte barn som levde sammen • korr. mellom biologiske foreldre og barn var lik uansett om de bodde sammen eller ikke • monozygotiske tvillinger hadde like høyt samsvar uavhengig om de vokste opp sammen • familieliv er ikke en viktig faktor for å forklare vektforskjeller • Grilo & Pogue-Geile, 1991 • 40% for KMI (n = 75.000) • Bouchard & Pérusse, 1993 – Norske data

8. Termostat-antagelsen • Antagelse om at vi er programmert til å ha en viss vekt på samme måte som vi er programmert for en viss kroppstemperatur • Kompleks mekanisme der bla.a. hormonet leptin spiller en viktig rolle • Empiri som støtter antagelsen: • KMI er stabil over tid • dyreforsøk • fanger på sultediett

9. Grensemodellen for spising Ikke pensum aversiv tilstand mat = negativ belønning (over)mett sulten fysiologisk indifferens nøytral tilstand størst virkerom for psykososiale og miljømessige faktorer diettgrense diett- sone aversiv tilstand mat = positiv belønning

10. Grensemodellen for spising mindre grad av aversiv tilstand (over)mett sulten erhvervet insensitivitet for kroppens signaler gir enda større virkerom for psykososiale og miljømessige faktorer fysiologisk indifferens diettgrense diett- sone mindre grad av aversiv tilstand

11. Hva utløser overspising? • Emosjonshypotesen • opplevd stress eller negativ affekt bruker av den begrensede kognitive kapasiteten • testet gjennom laboratorieindusert stress / negativ affekt • spisebegrensere spiste mer enn andre etter stress, mens normalspisere spiste mest uten stress • Subjektivt opplevd diettbrudd • PRE-load eksperimenter • normalspisere spiste mindre etter pre-load, mens begrensere storspiste • pre-load er illustrert ift. grensemodellen på neste lysark:

12. Grensemodellen for spising aversiv tilstand mat = negativ belønning (over)mett sulten med pre-load fysiologisk indifferens nøytral tilstand størst virkerom for psykososiale og miljømessige faktorer diettgrense uten pre-load diett- sone aversiv tilstand mat = positiv belønning

13. Kostholdsintervensjon/overvekt • Første skritt vil som regel være selvmonitorering og kunnskap • Mestringstro • mestring og andre positive opplevelser tidlig • ikke for komplisert • Sosial støtte • Mosjon? • må tilpasses • Oppfølging over tid og tilbakefallsprob.

14. Trening • Dokumentert sammenheng mellom regelmessig trening og god helse (aerob trening!) • Hjerte-kar, kreft, diabetes, reduserer symptomer på angst og depresjon, forbedrer immunresystemet, effektiv stressmestringsstrategi, øker søvnkvalitet m.m. • de to årene du lever ekstra må brukes på trening! • Ideell kondisjonstrening per uke • 3-5 X 15-60 min (>60/70% puls) • MEN, størst helsegevinst ligger i overgang fra stillesittende til moderat bevegelse • mosjon mer beskrivende enn trening for det en helsepsykolog er opptatt av? • hva betyr dette for intervensjonsutforming?

15. Styrketrening • Har også gunstige effekter, men for noen grupper særlig: • hos eldre for å forhindre fall og brudd, samt bedre mobilitet • muskel og skjelettlidelser (fibromyalgi og ryggplager)

16. Teorien om planlagt atferd (TPA) og vektreduksjon • N = 86 studiner • Intensjon predikeres av • holdning (r = .62), • subjektiv norm (r = .44) • persipert kontroll (r = .36) • 55% forklart varians • Faktisk atferd (vektreduksjon/6 uker) predikeres av • intensjon (r = .25) • persipert kontroll (r = .41) • 19% forklart varians

17. Medisinering • Medisinering gir meget gode resultater på kort sikt, men pasienten går som regel like fort opp igjen når han/hun tas av medisineringen • lever som før, ikke lært noe • kognitiv kontroll: attribuerer vektreduksjonen til medisinering og får ingen mestringsfølelse • noen studier har funnet negativ effekt av å bruke medisinering sammen med terapi – dvs terapi alene er bedre • Bivirkninger og misbruk

18. Psykologisk behandling av fedme • Premiss: spising og fysisk aktivitet er lærte atferder som kan modifiseres • men viktig med realistiske forventinger • Kan behandles med prinsipper fra kognitiv atferdsterapi, selv-regulering og læringsteori • Det største problemet er ikke å gå ned i vekt, men å opprettholde den lavere vekten • tilbakefallsforebygging, mestringsplanlegging etc. • Livsstilsendring og langsiktig perspektiv framfor intensiv kur

19. Er dette riktig? økt kalori- forbrenning lavere fettprosent trening

20. Trening og vektreduksjon • Tidlige intervensjoner • lite vektlagt fordi man tenkte seg at man måtte trene så mye for å ha effekt at det var urealistisk i denne gruppen • atferdsterapi + (lett) trening > atferdsterapi alene • særlig på langtidsoppfølging • dette kan ikke forklares med kaloriforbruket • effekten av trening på vektreduksjon medieres av psykologiske variabler som mestringstro og eller sosiale faktorer

21. Mediering: • Hva betyr dette for intervensjoner? økt mestringstro og sosial støtte lavere fettprosent trening

22. OBS • Når vi utformer tiltak og intervensjoner i fht. trening og kostholdsendring, skal man være obs på en mulig uønsket sideeffekt, nemlig at mottageren mister helseperspektivet av syne og får et ensidig fokus på å bli tynn. • Spesielt i visse gruppe: • undervekt/spiseforstyrrelser er et større problem enn overvekt blant norske tenåringsjenter (16-19 år).

23. Trening og psykisk helse • for det meste korrelasjonsstudier, men også noen få randomiserte studier • kvinnelige studenter med mild/moderate depressive symptomer; randomisert til 1 av 3 grupper: • kondisjonstrening 2 ganger per uke • avlapningstrening • ingen behandling • alle gruppene gikk ned i dep. sympt., men klart mest i kondisjonstreningsgruppa • Studie på folk med ”major depression” (DSM-III), der alle fikk psykoterapi. Randomisert til: • kondisjonstrening • arbeidstrening (uten stor aktivitet) • effekt også ett år etterpå

24. Selvaktelse og fedme • Fedme korrelerer negativt med selvaktelse (self-esteem) • når man bytter ut objektiv vekt med kroppsbilde øker korrelasjonen • høyere sammenheng for kvinner, og for høyere sosioøkonomiske strata

25. Hva predikerer trening? • Alder, utd., røyking, nærhet til treningsanlegg • Fysiske var.: vekt og %-kroppsfett • kroppsfett forklarer 24% varians – hvorfor? • Positive treningsopplevelser • for hard trening (90%) førte til lavere gjennomføring • Motivasjonen skifter • Man begynner å trene for å oppnå helserelatert gevinst, men opprettholder treningen fordi den er ”bekvem” og gir positive opplevelser • Tilrettelegging for bevegelse i dagliglivet • en studie funnet at aktivt dagligliv var neste like bra som intens trening

26. Spiseforstyrrelser • Anorexia nervosa • undervektig – 17,5kg/m² • medisinsk+kog.terapi (endre de gale kognisjonene) +++ • Bulimia nervosa • mode: normalvektig • trefaset kog. ter.: øke spisekontroll + endre holdninger + konsolidering og relapse-prevention • ”Binge eating disorder” • mode: overvektig-fet • behandling som bulimi • Uspesifiserte

27. Søvn • gjenvinne energioverskudd • styrke immunsystemet • veksthormoner utløses i dyp søvn • konsolidere hukommelse (”mellomlang”) • langtidshukommelse

28. Søvnmangel • Redusert søvn (mindre enn 7 timer) påvirker kognitiv fungering, humør, arbeidsprestasjon og livskvalitet negativt • Søvnmangel påvirker vår hormonbalanse og kan forsterke høyt blodtrykk og type II diabetes • Immunsystemet påvirkes raskt, men vil også forbedres raskt når søvnbalansen opprettes • Kan behandles med kognitiv atferdsterapi som typisk gjør bruk av avslapningsteknikker, samt installere gode søvnvaner.

29. Søvnapne • blokkerte luftveier • oksygenmangel • mangel på dyp søvn • ulykker og hjerteslag • angst og depresjon • operasjon eller maske