Frida-møte 14. april - 2010

1. Frida-møte 14. april - 2010 Dag W. Aksnes Kort om bibliometri i studier av forskning Bibliometriprojektet ved UB, UiB

2. Publiserings- og siteringsdata - indikatorer på resultater av forskning • Ny kunnskap blir formidlet til det vitenskapelige samfunn gjennom publikasjoner. • Publisering kan benyttes som et indirekte mål på kunnskapsproduksjon • Antall publikasjoner representerer et kvantitativt mål for omfanget av den vitenskapelige produksjonen

3. Bakgrunn • Bruk av publiserings- og siteringsdata for å vurdere forskningsproduksjon har blitt stadig mer vanlig internasjonalt. • Historisk fikk bibliometriske analyser sin utbredelse fra 1960-tallet da det ble etablert en database over vitenskapelig tidsskriftspublisering, kjent som Science Citation Index (SCI) og produsert av firmaet Institute for Scientific Information (ISI)

4. Bakgrunn • Databasen var primært konstruert for litteratursøk. Som et biprodukt oppstod muligheten for å analysere vitenskapelig publisering kvantitativt. Det finnes flere tilsvarende baser, med det er ISIs database som i første rekke har blitt benyttet, bl.a. fordi den er tverrfaglig og samtidig inneholder en fullstendig indeksering av alle referansene i tidsskriftsartiklene. • Det siste har gitt mulighet for å studere hvor mye en vitenskapelig artikkel blir referert eller sitert i den påfølgende vitenskapelige litteraturen.

5. Noen vanlige parametere i bibliometriske studier av forskning

6. Siteringer som indikator • Vitenskapelige artikler inneholder referanser til tidligere vitenskapelige litteratur (litteraturlister) • Referansene viser hvilken begreper, metoder, teorier, empiriske funn etc. som den aktuelle publikasjonen er basert på og som den posisjoneres i forhold til. • Thomson Scientific (ISI) registrerer systematisk alle referansene i den indekserte litteraturen – gjør det mulig å beregne hvor mange ganger hver enkelt artikkel har blitt sitert i den påfølgende vitenskapelige litteraturen. • Basert på dette kan det lages siteringsanalyser på aggregerte nivåer • Antagelse: artikler blir mer eller mindre sitert ut fra hvor stor eller liten innflytelse de får på den videre forskning. • Ut fra dette blir siteringer

7. Antall siteringer per publikasjon for i løpet av 5 år (2002-2006)

8. Gjennomsnittsant siteringer pr artikkel og år

9. Noen få artikler siteres mye, de fleste siteres sjelden eller aldri – eks 0-5 år vindu norske artikler

10. Tidsskrift impaktfaktor • Er kanskje den mest kjente bibliometriske indikatorer • Et mål på gjennomsnittelig siteringsrate for ett og to år gamle artikler publisert i et bestemt tidsskift • Dvs. Antall siteringer mottatt i år T av alle artiklene publisert i tidsskift J i årene T-1 og T-2 dividert på antall artikler publisert i tidsskriftet J i årene T-1 og T-2 • Brukt som et mål på prestisjehierarkiet blant vitenskapelige tidsskrift – men er det det?

11. Bibliometriprosjektet ved UB, UiB Involverte personer • Anne Gams Steine Asserson • Susanne Mikki • Tor Øyvind Fosse • Dag W. Aksnes

12. Prosjekter • Analyser av den vitenskapelige publiseringen ved UiB på fakultets og instituttnivå basert på data fra Frida. • Finne frem data og indikatorer til budsjett, forskningsmeldinger, strategiske planer etc. ved UiB • Kvalitetsikring av data, formidling av data/statistikk og rutiner i Frida • Opplæring/innføring i tema knyttet til analyse av forskningsdata/bibliometri for personale ved UB og for interesserte forskere ved UiB. • Forskningsprosjekter helt eller delvis basert på data fra UiB (i samarbeid med NIFU STEP)

13. Prosjekter Analyser av utviklingen i den faglige publiseringen ved UiB • Innspill til ”forskningsmelding” basert på Frida data • Rapport med analyser av utviklingen i publiseringen ved for UiB • UiB totalt, fakultetene, enkeltinstitutter • Vitenskapelig publisering og formidlingsresultater • Sammenligninger med de andre universitetene • Lage et sett med publiseringsindikatorer som oppdateres jevnlig for å monitorere utviklingen ved UiB • Analyse basert på siteringsindikatorer

14. Prosjekter Andre studier • Bruk av Frida data for studier av vitenskapelig produktivitet • Eks: Kjønn og publisering

15. Frida-data • I Norge representerer Frida-databasen (og ForskDok) en god alternativ kilde for bibliometriske studier • Velegnet til slik bruk p.g.a: • De bibliografiske referansene i dokumentasjonssystemet er standardisert og analyserbare i forhold til publiseringskanal og type publikasjon. • Komplette, verifiserte og strukturerte data • Dekker all vitenskapelig publisering, ikke bare tidsskriftsartikler • Ikke-vitenskapelige arbeider kan eksluderes

16. Data • Grunnlagsdata fra Frida for UiB • Søkt om tilgang til grunnlagsdata for NTNU, UiO, UiT • Makrodata for vitenskapelige publisering fra Dbh • Web of Science

17. Puliseringsprofil* i fem fagområder (N=24,154) • B *) 1 bok vektet som 5 artikler

18. Puliseringsprofil* i samfunnsvitenskap (N=5616) • B *) 1 bok vektet som 5 artikler

19. Den vitenskapelige publiseringen ved UiB - rapport • Første resultat av gruppens arbeid • Basert på makrodata fra Frida registrert i Dbh/NSD • Vil utvides med videre analyser • Sendt til fakultetene for høring

20. Publiseringstall for de matematisk-naturvitenskapelige fakulteter ved UiB, NTNU, UiO og UiT for 2009

21. Publikasjonspoeng per fakultet, relativ utvikling

22. Andel nivå 2 publikasjonspoeng per fakultet

23. Gjennomsnitt antall publikasjonspoeng pr fagårsverk, 05-08

24. Andel av publikasjonspoeng på publiseringsnivå 2, gjennomsnitt for perioden 2005-08

25. Antall registrerte formidlingsbidrag, Juridisk fakultet, 2005-2008

26. Sammenlikning av kvinner og menn - UiB

27. Nordisk workshop • CONFERENCE CALL • The University Library at the University of Bergen announces the 15th Nordic Workshop on Bibliometrics and Research Policy. • 28-29 September 2010 • The University of Bergen, Norway