Dialogkonferanse Tromsø 16.11.04

1. Dialogkonferanse Tromsø 16.11.04 Ny helhetlig tilnærming til regional- og distriktspolitikken v/Johan Petter BarlindhaugLeder av Distriktskommisjonen

2. Visjonen Videreutvikle attraktive og livskraftige lokalsamfunn gjennom et aktivt og konkurransedyktig næringsliv og likeverdige tjenestetilbud i hele landet, med sikte på å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret Dialogkonferanse Oslo, 30.11.04

3. Utfordringene • Den globale arbeidsdeling krever at Norge har: • regional spesialisering som nasjonal strategi • En politikk innrettet mot kompetansedrevet verdiskaping • Sterke regionale nærings- og kompetansemiljøer • En helhetlig politikk for utvikling og velferd der: • den brede politikken blir vektlagt – også politisk • de statlige sektorer blir samordnet • Demokratisk forankret beslutningssystem som • har legitimitet for samordning og prioritering • er en reell adressat for velgere og bedrifter • Et prioriterings- og kostnadseffektivt system Dialogkonferanse Oslo, 30.11.04

4. Regional spesialisering • Identifisere fortrinn • Fokusert og helhetlig næringspolitikk • Næringsgrener og klyngedannelser • Større handlingsrom for egne prioriteringer • Egne midler for å påvirke FoU-satsingen og UoH-satsing • Se A-etat, yrkesopplæring og utdanning i sammenheng • Styrke internasjonale nettverk • Prioritering av samferdsel og infrastruktur • Fjerne flaskehalser • Regional sammenbinding og samordning • Fokusere på lokal vekstkraft • Etablere forpliktende partnerskap Dialogkonferanse Oslo, 30.11.04

5. De alvorligste styringsproblemer • Den fragmenterte og ukoordinerte stat • En fragmentert kommunestruktur - spesielt i de tettbygde områder • En fylkeskommune med for lite reell makt • Et Storting som i økende grad driver detaljstyring Dialogkonferanse Oslo, 30.11.04

6. Krav til styringssystemet • Staten må ha det overordnede ansvaret • hensynet til nasjonal helhet og regional balanse • fastlegge målsettingene for sektorpolitikken • Territoriell samordning av ”regional stat” • samsvarende regioner for statlige sektorer • vil bety et regionalt nivå • Makt og legitimitet på lokalt og regionalt nivå til å • beslutte og prioritere ut fra helhetlige strategier • Spørsmålet er ikke om det skal være et regionalt nivå, men om • det skal være folkevalgt styrt eller ikke • ansvaret må plasseres • ”Svarte-Per”-spillets tid må være over Dialogkonferanse Oslo, 30.11.04

7. Fremtidig regionalt forvaltningssystem 3-nivå modell (11 + 1 medl.) • Fylkeskommunene erstattes med sterke folkevalgte regioner • Antallet avhengig av oppgavene • Har meget stor legitimitet for prioritering og samordning • Er meget prioriterings- og kostnadseffektiv med få regioner • Fylkesmannsembetet rendyrkes som tilsyns- og kontrollorgan 2-nivå modell (3 medl.) • Fylkeskommunene avvikles • Fylkesmannsembetet erstattes med en ny regional struktur som f.eks. kan ledes av en politisk oppnevnt ”guvernør” Dialogkonferanse Oslo, 30.11.04

8. To separate politikkområder • En regionalpolitikk for hele landet for • å gjøre landets verdiskapning størst mulig • å styrke samspillet mellom sentrum og distrikt • territoriell samordning av bl.a. statlig sektorpolitikk • En distriktspolitikk som • kompenserer for geografiske veksthindringer • stimulerer lokal tiltakslyst • utnytter handlingsrommet for den smale distriktspolitikken Dialogkonferanse Oslo, 30.11.04

9. Nytt samspill i 3-nivå modellen • Regionale plandokumenter • som premisser for den statlige planlegging • Statlige rammer • ivaretar nasjonale hensyn og regional balanse • styrer i stort og prioriterer helhet • Et nytt samhandlingsprinsipp • forhandlinger og forpliktende avtaler mellom statlig og regionalt nivå, og med kommunalt nivå • Forutsigbare partnerskap mellom region, kommune, statlige og private aktører Dialogkonferanse Oslo, 30.11.04

10. Økt makt på kommunalt nivå • Må ses i sammenheng med makt og organisering på regionalt nivå • Generalistkommuner for helhetsansvar • Utvidede oppgaver innenfor bl.a. • Næringsutvikling • Stedsutvikling • Arealbruk • Nødvendiggjør endret kommunestruktur • Bør tilsvare BAS i tettbodde områder • Kommunesammenslutninger bør kobles til økt makt Dialogkonferanse Oslo, 30.11.04

11. Helseutfordringen • Økt regionalt ansvar for helheten i helsetilbudet (13) • ”Sørge for”-ansvaret? • Samordning av primær- og spesialisthelsetjenesten? • Medvirke i strukturtilpasningen • Tilbakeføre spesialisthelsetjenesten (2) • Helhetsansvaret representerer et betydelig regionalt handlingsrom som • ikke er godt nok ivaretatt • bør ha demokratisk nærhet Dialogkonferanse Oslo, 30.11.04

12. Fra landbrukspolitikk til bygdeutvikling • Internasjonale avtaler gir nye rammebetingelser for norsk landbruk • Landbruksoverføringene kan differensieres til • Volumproduksjon • ”Grønn boks” • Bygdeutvikling • Bygdeutvikling – et regionalt ansvar • Landbruksbasert (5) • Næringsnøytral (10) Dialogkonferanse Oslo, 30.11.04

13. En planlov for trivsel og økt verdiskapning • Vern gjennom fornuftig bruk som forvaltningsprinsipp • En planlov som åpner for regional differensiering, slik at • Forutsetninger for vekst og verdiskapning blir vektlagt • forvaltningsmyndighet legges til underliggende nivåer • Oslofjordens krav ikke styrer resten av landet Dialogkonferanse Oslo, 30.11.04

14. Hva blir vanskeligst? • Endre Stortingets arbeidsform? • Kan en sterk Oslo-region være drivkraften? • Vil sterke byregioner som alternativ til folkevalgte regioner kunne forsterke Stortingets ”klientfokus”? • Forpliktende avtaler med statlig nivå? • Kan partnerskap få et reelt innhold? • Kan kommunalt nivå ”beskyttes” mot Stortingsvedtak med manglende inndekning? • Territoriell samordning av statlig sektor? • Vil være nødvendig i både en 2- og 3-nivåmodell! • Bør starte uavhengig av beslutning om folkevalgt regionalt nivå, men er det vilje til det? • En viktig premiss også for inndeling av folkevalgte regioner Dialogkonferanse Oslo, 30.11.04