Nytt inntektssystem for kommune-Norge

1. Nytt inntektssystem for kommune-Norge KS drøftingsmøte på Gardermoen 18.01.06 - Rådmannsutvalget Troms v/ leder Jan-Hugo Sørensen, Karlsøy

2. Forenkle inntektssystemet • Komplekst system i dag • Kunnskapen om systemet er dårlig blant politikere, administratorer og media • Løsningen: • Forenkle og/eller • Informere/skolere

3. Øke kunnskapen om inntektssystemet • Inntektssystemet er det desidert viktigste fundamentet for driften av kommune-Norge • Økt kunnskap om systemet bør være en prioritert oppgave framover: • Folkevalgtopplæring • Kursing ansatte i kommunene

4. Bedre kunnskap om inntektssystemet • Gir større engasjement omkring systemet • Gir bedre diskusjoner og forslag om endringer • Ikke bare fokus på konsekvens-tabellene bak i NOU’ene

5. Arbeidet i ressursgruppen som KS oppnevnte • Prisverdig at KS legger opp til en slik arbeidsform • Dyktige fagfolk og økonomer i KS • Krevende å delta i et slik arbeid da det forutsetter at man må sette av en god del tid til lesing og forberedelser

6. Hva er kommune-Troms ? • 25 kommuner + fylkeskommunen • Fylkeskommunen er en saga blott om kort tid: Vil IS (Inntektssystemet) gjøres gjeldende for de nye regionene, eller skal de finansieres på en annen måte ? • Nord-Norge blir ikke enig om region-inndelingen • Troms-kommunene inndelt i 4 grupper

7. Kommune-Troms og IS i 2006 • De 25 kommunene m/ 152.000 innbyggere får 1.935 millioner kroner i rammetilskudd (inkl. selskapsskatt) + økningen fra Stoltenberg • Sum frie inntekter utgjør 4.831 millioner kroner + økningen Stoltenberg-regjeringen • Troms fylkeskommune: 747 mill kr i rammetilskudd. Frie inntekter 1.356 mill kr (begge tall før tillegg Stoltenberg-.regj)

8. Troms • Statlige rammetilskuddet har stor betydning for finansieringen av kommunsektoren i Troms • Kommunene kan i liten grad påvirke skatteinntektene: Alle kommunene jobber energisk for å skape nye arbeidsplasser og skape vekst i lokalsamfunnet, uavhengig av finansieringsordningene og skatteandel !

9. Foreslåtte endringer i inntektssystemet • Kostnadsnøklene: • Faglig begrunnet • Matematikk • Slår ut +/- over hele landet • Distriktstilskuddet: • Inndelingen i ulike soner • Tromsø og Bodø

10. Forslagene til endringer i IS-systemet • FORNØYD MED: • Prognosebasert inntektsutjevning • Avvikling av ordningen med oppdaterte folketall i utgiftsutjevningen • IKKE FORNØYD MED: • Avviklingen av Nord-Norge tilskuddet og regionaltilskuddet med nytt distriktspolitisk tilskudd. Fordelingen av distriktstilskuddet • Reduserte skjønnstilskudd

11. Distriktstilskuddet • Skal erstatte Nord-Norge-, regionaltilskuddet og skjønnsmidlene • Flere kommuner får tilgang til det nye tilskuddet • Nord-Norge, og særlig Troms, blir en stor taper • Fordelingen med 15 % fastbeløp pr kommune + 85 % etter innbyggtall (dissens i IS-utvalget)

12. Tromsø og Bodø • Faller ut av distriktstilskuddet, men har i dag Nord-Norge tilskudd • Betydelige tap for disse 2 kommunene: Tromsø 160 mill kr og Bodø 75 mill kr • Regionale kraftsentra som betyr mye for de øvrige kommunene i Nord-Norge

13. Skjønnsmidler • Fortsatt viktig med skjønnsmidler • Inntektssystemet makter ikke å ivareta alle hensyn, og vil aldri kunne bli 100 % rettferdig

14. Vekstkommuneproblematikk • Økt folketall gir behov for nye investeringer • Kommuner med folketallsnedgang har betydelige problemer med å fase inn minusveksten med lavere driftsnivå (1 % nedgang i folketall betyr ikke at man over natta kan redusere skolebudsjettet med 1 %)

15. Hva er situasjonen for mange distrikts-kommuner når man drøfter endringer i innt.systemet • Fortsatt betydelig ubalanse i økonomien, selv om 2006-budsjettet viser en kursendring • Mange kommuner sliter med befolkningsnedgang • Sentraliseringen og regionaliseringen fortsetter med stor styrke • Kommunene blir derved avventende til alle endringer som foreslåes, eksempelvis kommunestruktur og inntektssystem

16. Kraftkommunene • Vannkraftkommunene får beholde sine inntekter • Kommuner med vindkraft, bølgekraft og lignende får ikke slike inntekter • Kommuner som stiller kystsonen til rådighet for oppdrettsnæringen får ikke særskilte inntekter/kompensasjon for dette

17. Vekstkommuner som tilfeldigvis får olje- og gassterminaler • Betydelig rikdom i form av nye arbeidsplasser, eiendomsskatt m.m. • Slike kommuner får fortsatt nyte godt av overføringer gjennom inntektsystemet • Inntekter fra slike anlegg burde fordeles ut på kommunene i hele regionen

18. KOU 2005:1 ”Egne inntekter for kommunene” • Jeg har deltatt i ”Tenkegruppen” i forkant av det utvalget som ble nedstat av sentralstyret 2. mars 2005 • Bør behandles samtidig med NOU 2005:18 • KOUen er på 71 sider • NOUen er på 502 sider

19. Troms inndelt i ulike regioner • 4 Nord-Troms kommuner: får distriktstilskudd • 7 Nord-Troms kommuner (tiltakssonen) • Tromsø: får ikke distriktstilskudd • Resten av Troms • Store interne forskjeller internt mellom Troms-kommunene • Store forskjeller mellom Finnmark og Troms

20. KS Troms og Finnmark • Vedtak på høstkonferansene til begge fylkeskretsene og i styremøter: Meget avventende til NOU-en • KS Troms og Finmark har bestilt en utredning fra Norut NIBR Finnmark som skal se på inntektssystemet i forhold til kommunene og fylkeskommunene i Troms og Finnmark

21. Forprosjektet og aktuelle problemstillinger • Utgiftsstrukturen i tjenesteproduksjonen • N-Norge- og regionaltilskuddets formål og fuksjon • Skjønnsmidlenes betydning • Forprosjektet ferdig våren 2006 med forhåpentligvis ny kunnskap