EN FLERKULTURELL SKOLE

1. EN FLERKULTURELL SKOLE 1AU Uke 16 2010 Mennesker 2 av Maibrit Bo

2. INNHOLD • Begrepsbruk • Innvandring • Tap og vinning i migrasjonssituasjonen • Ulike innlemmingsstrategier K S - HiØ

3. Hybelleilighet til leie • Gruppeoppgave 4-5 deltakere. • Gjør først oppgaven på ark 1. Ark 2 tas ikke fram før oppgaven på ark 1 er ferdig. • Oppsummering i plenum K S - HiØ

4. EN FLERKULTURELL SKOLE En flerkulturell barnehage og skole kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden, og som anvender dette mangfoldet som en ressurs. Kunnskapsdepartementet 2007 K S - HiØ

5. Begrepsbruk • Minoritet – majoritet • Norsk – etnisk norsk • Bindestreksidentitet • Kindereggbarn • Neger, pakkis, svart, svarting • Fremmedkulturell - fremmedspråklig • Verdinøytrale begrep. Regjeringens forslag • Hvem er innvandrer? (SSB) K S - HiØ

6. Tegneseriestripe ”Påsan”Are Kalvø 1996: Kunsten å være neger K S - HiØ

7. K S - HiØ

8. Norsk innvandringshistorie • Innvandring i middelalderen • Selektiv innvandringskontroll (1800 tallet) • Innvandring før og etter 1975 • Argumenter som brukes for å gjennomføre innvandringsrestriksjoner? • Konkurranseargumenter (1200, 1600, 1975) • Fremmedfiendtlige argumenter (Uønskede grupper; 1600, 1800, 1975) • Utenrikspolitiske argumenter (sikkerhetshensyn) • Integreringsproblemer • Trussel (muslimene vil overta) K S - HiØ

9. Utsagn • De hjemlige arbeidere som utvandret ble erstattet av fremmede ”ofte av ringere race”(Mowinckel, komitémedlem i utvandringskomiteen 1887) • ”De svenskene som kommer hit, har gjerne villet være de som har makta. En gang gikk vi med hvert vårt vedtre når vi skulle til arbeidet, for at vi skulle ha noe å forsvare oss med om vi møtte svenskene når de var fulle. …” (1890 arbeider fra Kristiansand) • ”… Sumdespaarenndaasaa ille, at vert ikkjeeinhægre bom set fyre nokotmeiraa hindre farkarfraa andre land for aa sleppa inn. So vil dettaverta det norske folks ruin. …” (Venstres fylkesorg. i brev til Stortinget 1898) • ”I Amerika lever nu 11 millioner negre, der er efterkommereaf negerslaver … Negrene i Nordamerika er lade, forsømmelige, upaalidelige, løgnaktige, raa og grusomme …selv de mest rættenkende og humane Nordamerikanere mistvivler om at negrene nogensinde kan blive brugbare amerikanske borgere …” Allers illustrerte konversationsleksikon, København 1909) • ”… ordet svenske har oftanyttjas som et skällsord.” (Emigrasjonsutredningen 1911) K S - HiØ

10. Innvandrerbefolkningen etter landbakgrunn 1970 - 2009 • I dag er det 508 000 personer bosatt i Norge som enten har innvandret selv eller er født i Norge med innvandrerforeldre. Til samme utgjør disse gruppene 10,6 prosent av befolkningen. Om lag 233 000 personer har bakgrunn fra Europa. Av disse er det 60 500 fra land i Europa utenom EU/EØS. Det er 186 000 personer med bakgrunn fra Asia, 61 000 med bakgrunn fra Afrika og 17 000 med bakgrunn fra Sør- og Mellom-Amerika. I tillegg er det 10 500 personer med bakgrunn fra Nord-Amerika og Oseania. K S - HiØ

11. De 15 største innvandrergruppene i Norge – 1. januar 2007 K S - HiØ

12. De 15 største innvandrergruppene i Norge 1. januar 2008 (2009) K S - HiØ

13. Årsak til innvandring I løpet av 2008 innvandret 48 000 ikke-nordiske statsborgere til Norge for første gang. Både arbeids- og familieinnvandringen var større enn noen gang. Arbeid var innvandringsgrunn for om lag halvparten, en tredel kom på grunn av familie, mens henholdsvis 9 og 8 prosent kom på grunn av flukt og utdanning. K S - HiØ

14. Begreper knyttet til personer som har flyktet fra forfølgelse, fengsling eller krig • Flyktning: Personer som er på flukt av forskjellige årsaker, f.eks. krig, uroligheter eller menneskerettighetsovergrep. • Overføringsflyktning: En person som har fått flyktningstatus av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og som UNHCR ber om bosetting for. Fra 2005 har kvoten vært på 1000 plasser. (Treårig kvote) • Asylsøker: Person som ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort. • Opphold på humanitært grunnlag: Samlebegrep på flere typer tillatelse til å oppholde seg i Norge, som gis etter en individuell vurdering til personer som ikke fyller kravene for å få asyl. Opphold på humanitært grunnlag gis til personer som har behov for internasjonal beskyttelse eller når andre sterke menneskelige hensyn taler for at de bør få bli i landet. K S - HiØ

15. Hva forstår vi som tap … som vinning … i migrasjonssituasjonen? K S - HiØ

16. Migrasjonsprosessen K S - HiØ

17. HJEMLANDET • Situasjonen i landet • Gode/vonde minner • Nettverk • Eiendeler • Avskjed!? K S - HiØ

18. REISEN • I eget hjemland • Transitt • Mål - landet K S - HiØ

19. I NORGE • Grensen • Politiet • Asylmottaket • Ventetid • Glad/trist melding • Ny ventetid • Bosetning K S - HiØ

20. ET NYTT LIV I ET NYTT HJEMLAND • Foreldrenes situasjon • Tap • Vinning • Barnas situasjon • Tap • Vinning K S - HiØ

21. UTFORDRINGER • Hvordan kan vi i skolen bidra til å gjøre tapsopplevelsene mindre og vinningsopplevelsene større? K S - HiØ

22. Innlemmingsstrategi !? • Hva betyr det å innlemmes i et samfunn? • Styrt innenfra / utenfra • Kan innlemmingsstrategiene være forskjellige på ulike nivåer? • Mikro – barnet og familien • Meso – barnehagen, skolen og lokalsamfunnet • Makro – kommune/stat utdanningssystemet/utdanningspolitikken K S - HiØ

23. Innlemmingsstrategi og ideologi • Kan det være sammenheng mellom innlemmingsstrategi og ideologi? • Hvilken sameksistens er ønskelig? pluralisme assimilering(mangfold) (likhet) K S - HiØ

24. Ulike Innlemmingsstrategier segregeringassimilering K S - HiØ

25. Segregering • Påtvunget segregering • Bosetningsmønster • Arbeidsforhold • Politiske sammenheng • Tanker om repatriering (hjemsending) • Valgt segregering (separatisme) • Tar kun del i den opprinnelige kulturen • Barna skjermes fra ”ytre” kulturpåvirkninger • Er fremdeles der man var ved ankomst til Norge. K S - HiØ

26. Assimilering Fullstendig identitetsbytte. Gir avkall på opprinnelig kultur. K S - HiØ

27. HVA ER DA INTEGRERING? K S - HiØ

28. Handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2002 - 2006) Integrering er en gjensidig prosess hvor både personer med innvandrerbakgrunn og majoriteten må tilpasse seg hverandre. I den prosessen har alle et ansvar for å bidra konstruktivt. K S - HiØ

29. Integrering - inkludering • Forandringer i integreringsbegrepet i offentlige dokumenter fra 1973 og fram til i dag • Integrere seg / inkludere dem • Engen: Integrerende sosialisering K S - HiØ

30. Hvilken innlemmingsstrategi gir best resultat? • Slik lykkes innvandrerbarna • Internasjonal undersøkelse – 13 deltakerland deriblant Norge • Viser fire ulike ”typer” K S - HiØ

31. Den diffuse typen • Verst ute å kjøre er den diffuse typen - som verken kjenner seg hjemme i foreldrenes kultur - eller i den norske. Denne gruppen - som scorer lavt både på livskvalitet og skoletilpasning - utgjør i Norge 27,1 prosent. - De mangler etnisk identitet, og risikerer å utvikle antisosial atferd. De har liten kontakt med foreldrenes tradisjon. Men de er også negative til det nye landet. For eksempel behersker de språket dårlig. Dette er ungdommer som kan få atferdsproblemer og som ofte sliter med dårlig psykisk helse. K S - HiØ

32. Den etniske typen • Dette er ungdom som først og fremst orienterer seg mot sin opprinnelige kultur. De snakker sitt eget språk, har venner fra egen etniske gruppe og behersker ofte vertssamfunnets språk dårlig. Den etniske typen scorer bra på psykisk helse, men dårlig når det gjelder tilpasning på skolen og i samfunnet for øvrig. 29,5 prosent. K S - HiØ

33. Den nasjonale typen • Den nasjonale typen passer bare 14,6 prosent av ungdommene i den norske delen av undersøkelsen. Det er de som går helt opp i den nye nasjonale identiteten, på bekostning av den opprinnelige kulturen. De bryr seg lite om familien, snakker så å si bare vertslandets språk og er utelukkende sammen med kamerater fra det nye landet. Men de scorer ikke høyt på livskvalitet, og greier seg heller ikke spesielt bra. K S - HiØ

34. Integreringstypen • Den største gruppen - som jevnt over klarer seg bra - hører til integreringstypen. Dette er ungdom som respekterer sine foreldre, men som også gjør bruk av vertslandets kultur. De velger seg det beste fra begge verdener, og scorer høyt på selvtillit, tilpasning og livskvalitet. Nesten halvparten av de 8000 ungdommene tilhører denne gruppen. I Norge derimot, gjelder det bare rundt 28,5 prosent K S - HiØ