Download
1 / 38
E N D
1. Digitaliseringen av norske kinoer Hamar 8.juni 2009
2. Hva betyr digitaliseringen for den enkelte kino ?
4. Aurora kino IKS Interkommunalt selskap (IKS) stiftet 2007
Eiere er Tromsø kommune, Alta kommune og Sør-Varanger kommune
Aurora kino Fokus (Tromsø) 290.000 besøk i 2008
Aurora kino Alta 55.000 besøk i 2008
Aurora kino Kirkenes 16.000 besøk i 2008
5. Aurora kino IKS Nordic Digital Alliance – Pilotprosjekt
Aurora kino Fokus - Sal 4 digital august 2006
Aurora kino Alta - Sal 1 digital november 2007
100 Mb fiberlinje mellom kinoene
Siden april 2008 har vi overført alle digitale filmer mellom kinoene på fiberlinjen
6. Hva betyr digitaliseringen for den enkelte kino ?
7. Hva betyr digitaliseringen for den enkelte kino?
Innhold
Økonomi
Kompetansebehov / endrete arbeidsoppgaver
Infrastruktur, frakt
8. Innhold
9. Innhold
Kinofilmer
”Alternativt innhold”
3D
10. Innhold - Kinofilmer
En hovedmålsetning:
Alle premierefilmene gjøres tilgjengelig for alle kinoene.
De små kinoene vil (fortsatt) ikke ha plass til å vise alle filmene
Vi vil oppleve at ”Ikke-premièrer” i liten grad settes opp på kinoene. Kun hvis man har bommet i bookingen.
11. Innhold - Kinofilmer
De store kinoene:
Relativt liten betydning
Har allerede et ferskt kinoprogram, viser de fleste premierer
De små kinoene:
Stor betydning
En C-kino har i dag 5-6 premierer i løpet av året.
I snitt bruker en film 47 dager før den vises på en C-kino.
Kjedene:
Felles premieredatoer gir gevinster mht fellesbooking, felles kampanjer og markedsføringsmateriell mv.
12. Innhold - Kinofilmer
Strukturelle endringer:
Maktforskyvning: Filmdistributørene går fra å ”fordele” til å ”selge” filmene
13. Innhold - Kinofilmer
Strukturelle endringer:
Oftere samordninger / programmeringssamarbeid blant de mindre kinoene.
Ikke kopiantall å styre etter:
Vanskeligere for den enkelte kino å vite hvilke filmer man skal satse på
Viktigere at den som booker og programmerer har sett alle filmene
Vil gjøre at kinoene i større grad samarbeider / drøfter programmet med hverandre
Vi vil se et likere kinoprogram fra by til by. - Som er bra!
Ikke lenger behov for hver enkelt kino å ”kjempe” for en kopi
14. Innhold – ”Alternativt innhold”
Kinoene vil få tilbud om å vise et bredt spekter av såkalt ”alternativt innhold”, fra ulike norske og utenlandske aktører.
For eksempel:
15. Innhold – ”Alternativt innhold” Opera / Ballett
Royal Opera House, London
Royal Ballet
The Met, New York
La Scala, Milano
Etc…
16. Teater / musikaler
Innhold – ”Alternativt innhold”
17. Konsterter / release
”Maiden Day” 22.april 2009 Innhold – ”Alternativt innhold”
18. Innhold – ”Alternativt innhold” Sport - direkteoverføring
19. Innhold – ”Alternativt innhold” Lokalt innhold /arrangementer:
Krever at kinoen spiller en proaktiv rolle
20. Innhold – ”Alternativt innhold” Fordeler:
Kinoen kan i større grad bli et ”allkulturhus” – dersom man ønsker det.
Økt status for kinoene som kulturinstitusjon
Økt besøk
21. Innhold – ”Alternativt innhold” Bakdeler:
Alternativt innhold kan gå på bekostning av (mer lønnsomme) filmvisninger
Mye mer arbeidskrevende å administrere / avvikle hvis det ikke følger de etablerte kinorutinene/strukturene.
Kontrakter
Markedsmateriell, plakater
Nettsideopplysninger/ omtaler
Kopibehandling
Rapportering / fakturering
Etc
22. Innhold – ”Alternativt innhold” De store kinoene/byene:
Flere saler til rådighet – går ikke på bekostning av filmtilbudet
Flere andre kulturtilbud i byen (konserter, opera, teater etc.)
De små kinoene / stedene:
Få saler til rådighet – konkurrerer med de store filmtitlene
Mindre kulturtilbud lokalt – kan fyller et naturlig behov.
23. Innhold – 3D
24. Innhold – 3D Stadig flere ”vanlige” filmer kommer i (digital) 3D.
Gir en mye bedre 3D-opplevelse enn tidligere forsøk.
Brukes ikke som en effekt, men for å øke den visuelle filmopplevelsen.
25. Innhold – 3D Fordeler:
Gjør filmopplevelsen ”større”. Viktigere med stort lerret.
Gir et mulig konkurransefortrinn vs. hjemmekino, ulovlig nedlastning mv.
26. Innhold – 3D Bakdeler:
Økonomi – Koster en del ekstra, enten:
1. Dyre aktive briller,
2. Sølv-lerret, eller
3. Utstyr som monteres på prosjektorer
(Avhengig av hvilket system man velger)
Krever ekstra logistikk på den enkelte kino i forhold til f.eks. :
utdeling av briller
Innsamling av briller
Vasking av briller
Oppmontering/nedmontering av lerret.
Hvilket system skal man velge? 3 aktuelle systemer i dag.
27. Innhold – 3D Filmer vil markedsføres nasjonalt som ”i 3D”.
Enkelte titler vil kun tilbys i 3D.
De fleste kinoene vil investere i 3D-utstyr
Påstand: De kinoene som ikke velger å tilby 3D-visninger vil oppfattes av publikum som ”umoderne”.
28. Økonomi
29. Økonomi
Utgifter
Inntekter
Rasjonalisering
30. Økonomi - Utgifter
Relativt enkelt å beregne, siden faktorene er relativt kjente
Årlig leasingskostnad og serviceavgift for det digitale utstyret utgjør 70.000 – 80.000,- pr.sal.
Aurora kino (10 saler) = 700.000 – 800.000,- pr. år
Eventuelle kostnader knyttet til installasjon. Avhenger av hvor moderne den enkelte kino er. For eksempel:
Digital 5. 1 lyd
Ventilasjon
Eventuelle kostnader knyttet til bredbåndstilknytning dersom dette ikke eksisterer.
Kostnader knyttet til 3D-utstyr
31. Økonomi - Inntekter
Vanskelig å anslå
Økt besøk kinofilmer
Ferskere filmtilgang
Økt antall titler
Mer attraktiv kino pga. høyere kvalitet på lyd og bilde
Besøksinntekter ”Alternativt innhold”
Ekstra avgift 3D-visninger
Merinntektene avhenger av i hvor stor grad digitaliseringen gir kinoen et innholdsmessig eller kvalitetsmessig ”løft”. For en moderne kino med høy teknisk kvalitet og oppdatert filmtilbud er neppe forskjellen stor.
32. Økonomi – Rasjonalisering
Drift:
Noen av oppgavene på maskinrommet vil bli enklere
Mindre arbeid med klargjøring og nedspoling av film
De fleste mellomstore og mindre kinoene har i dag kombinasjonsløsninger som gjør at rasjonaliseringspotensialet er begrenset. Noen må uansett ta imot billetter, rydde kinosaler, selge billetter og popcorn.
Mulig fremtidig besparelse på filmfraktutgifter.
33. Økonomi – Rasjonalisering
Administrasjon:
Lik filmtilgang gir større mulighet for rasjonaliseringsgevinster gjennom samarbeid mellom kinoer:
Booking av film
Programmering av forestillinger
Markedsføring og kampanjer,
Nettsider, nyhetsbrev, facebook, twittter etc
34. Oppsummering
35. Oppsummering: Alle premierefilmene gjøres tilgjengelig for alle kinoene.
Kinoene vil i større grad kunne bli ”allkulturhus”
De kinoene som ikke tilbyr 3D-visninger vil oppfattes som ”umoderne”.
36. Oppsummering: De store kinoene:
Digitaliseringen betyr en betydelig merkostnad mht. finansiering av utstyr til mange saler.
Oppsiden er noe begrenset:
Har fra før et oppdatert /mangfoldig filmtilbud
Alternativt innhold – fra før rikt kulturtilbud i byen
Mulig rasjonaliseringsgevinst på store anlegg ?
37. Oppsummering: De mellomstore kinoene:
Digitaliseringen betyr en mindre merkostnad pga. få saler.
Oppsiden er mer tydelig. Økte inntekter gjennom økt kinobesøk:
Filmtilbudet vil få et betydelig løft. Får et betydelig ferskere og mer mangfoldig filmtilbud.
Alternativt innhold – dekker et kulturbehov. Ikke så mange tilbud fra før.
Kinoen som kulturinstitusjon i lokalsamfunnet kan få et betydelig løft
Neppe betydelig rasjonaliseringsgevinst på drift.
Potensielt rasjonalisering på administrative funksjoner gjennom kinosamarbeid
38. Oppsummering: De små kinoene:
Digitaliseringen betyr en mindre merkostnad pga. kun en sal.
Den økonomisk oppsiden er begrenset pga. lite inntektspotensiale (få innbyggere):
Men kinoen som kulturinstitusjon i lokalsamfunnet vil få et betydelig løft:
Filmtilbudet vil få et betydelig løft. Får et betydelig ferskere og mer mangfoldig filmtilbud.
Alternativt innhold – dekker et kulturbehov. Ikke tilbud fra før.
Neppe betydelig rasjonaliseringsgevinst på drift.
Potensielt rasjonalisering på administrative funksjoner gjennom kinosamarbeid
39. Takk for oppmerksomheten!
