Arealplanlegging og skredfare

1. Arealplanlegging og skredfare Plansamling Sogn og Fjordane 5.oktober 2010 Magne G. Verlo/Toralf Otnes, NVE

2. NVE sin rolle i arealforvaltninga NVE er statleg forvaltningsstyresmakt for vassdrag/skred, grunnvatn og energi • NVE som konsesjonsmynde (energiproduksjon/-overføring) • NVE som sektormynde med uttale- og motsegnsrett for arealplanar etter pbl • Ivareta omsynet til tryggleik i høve flaum og skred (FM beredskapsavdeling - faresone)

3. Arealplanlegging – det viktigaste verkemidlet for å avgrense skader frå flaum og skred Flaum, erosjon og skred er naturlege prosesser Ideelt sett:Riktig arealbruk på naturen sine premissar reduserer faren for skader

6. Innhald • Skredfare, korleis ta omsyn til det i arealplanlegginga • Kunnskap og dokumentasjon, kva er godt nok på dei ulike plannivåa • Kva finnst, kva kjem og kva må kommunen/utbyggar framskaffe av kunnskap • Tek utgangspunkt i tryggleikskrav i høve til planlegging for ny utbygging.

7. Risiko og sårbarheitsanalyse Pbl § 4-3.Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse      Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. §§ 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.        Kongen kan gi forskrift om risiko- og sårbarhetsanalyser.

8. Tommelfingerregel • På kommuneplannivå skal ein i ROS analysen avdekke potensiell fare • På reguleringsplannivå skal ein i ROS analysen avdekke reell fare. • Kartfesting heilt naudsynt på begge plannivå.

9. Utgangspunktet….eller målet § 28-1.Byggegrunn. Miljøforhold     Grunn kan bare deles eller bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold.     Kommunen kan for grunn eller område som nevnt i første ledd, om nødvendig nedlegge forbud mot bebyggelse eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal.

10. Tilstrekkeleg tryggleik – skred/flaum?TEK kap 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger (skred, flom, sjø og vind) § 7-2 (flaum/stormflo) § 7-3 (skred) 1. Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. 2. For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides.

11. Ny teknisk forskrift – nokre endringar • Gjeldande frå 01.07.2010 • Grenser for nominelt årleg sannsyn for flaum og stormflo. F1: 1/20, F2: 1/200, F3: 1/1000 • Skred: For S3 er tryggleikskravet auka til 1/5000 • Byggverk skal plasserast eller sikrast slik at det ikkje oppstår skade ved erosjon • Ny rettleiar til ny TEK under utarbeiding

12. Skredfare og kommuneplan • Det skal utarbeidast ROS analyse jf. PBL §4-3. Skred er vurderingstema • Mål å avdekke om det kan vere skredfare • Kva finst av kunnskap om kvar det kan vere skredfare?

13. Vurderingar på kommuneplannivåMetodar og bakgrunnsmateriale • www.skrednett.no nasjonale data • Steinsprang – aktsemdkart • Snøskred – aktsemdkart (juni 2010) • NGI-kart steinsprang/snøskred – på Skrednett inntil vidare • Skredhendingskart • Anna historisk kjeldemateriale? • Ev faresonekart • Topografiske kart • Geologiske kart • Flyfoto og satelittdata • Feltbefaring for registrering av tidlegare hendingar • Statistiske/topografiske modellar for berekning av rekkevidde.

14. Ny plan- og bygningslov gir nytt og betre verkemiddel: Hensynssoner Et område med naturgitte eller andre eigenskaper som vi må ta henmsyn til når vi fastlegg arealbruken. Bestemmelser om: • Forbod mot utbygging • Vilkår for tiltak og/eller verksemd • Vilkår om reguleringsplanlegging før utbygging • Vilkår om nøyare kartlegging • Vilkår om gjennomføring av sikringstiltak før utbygging • Kilde: Miljøverndepartementet april 2008.

18. Skredfare og kommuneplan • Bruk aktsemdkarta og ev eigne registreringar som utgangspunkt for å legge inn omsynssoner i plankartet. • Knyt føresegner til omsynssonene, plankrav, krav om ytterlegare skredfarekartlegging etc.

19. Skredfare og reguleringsplan • Det skal utarbeidast ROS analyse jf. PBL §4-3. Skredfare er vurderingstema • Mål å avdekke om det er skredfare. Utarbeide faresonekart som viser grensa for sannsyn slik det er gitt i TEK §7-3 • Evt. faregrenser skal nyttast som avgrensing for omsynssoner i plankartet • Knyt føresegner til omsynssonene, t.d byggeforbod, rekkefølgekrav om evt. sikringstiltak, • Det må dokumenterast at arealbruk og sikringstiltak er realistisk å gjennomføre, og at sikringstiltaka medfører at ein oppnår akseptabel risiko. • Lokalt ansvar for utgreiing og ev sikring • Sikringstiltaket ein del av reguleringsplanen

20. Ofte nødvendig med restriksjoner på arealer utanfor planlagt byggeareal

21. Vurderingar på reguleringsplannivå • Bruk fagperson/-miljø med tilstrekkeleg kompetanse/erfaring • Omfang • Kartanalyse • Feltbefaring • Klimaanalyse • Bruk av rekneverktøy • Skriftleg leveranse som inneheld • Skildring av relevante faretypar • Analyse av topografi, vegetasjon, hydrologi og klima • Helningskart • Skildring av grunnforhold • Skildring av regneverktøy • Skildring av sannsyn og utbreiing • Kart over fareområde med sannsyn i hht TEK §7-3 • Oversikt over mogelege sikringstiltak

24. Nokre generelle råd til kommuneplanarbeidet • I kommunedelplanar kan det vere nyttig å fastlegge faregrense knytt til TEK §7-3 for areal som ein vurderer for utbygging. Handlar om samfunnsøkonomi og reell planlegging. • Utgangspunkt for prinsipiell drøfting om skredfare og sikringstiltak. Skal ein opne for bygging der det må sikrast? • Velg først dei areal som kan nyttast utan sikring. Er det nok? • Drøft prinsipp for korleis kommunen kan sikre seg at ansvar blir plassert og vedlikehald gjennomført. Dette må verke over tid.

25. Takk for merksemda Meir informasjon: nve.no