1 / 25

København-prosessen: Europeisk samarbeid for bedre fag- og yrkesopplæring

København-prosessen: Europeisk samarbeid for bedre fag- og yrkesopplæring. Oppstart- og erfaringsseminar SIU 28. September 2011. Lisboa-strategien former bakgrunnen for København-prosessen  Aldrende befolkning  Strukturell arbeidsledighet  EU-utvidelse.

justus
Download Presentation

København-prosessen: Europeisk samarbeid for bedre fag- og yrkesopplæring

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. København-prosessen: Europeisk samarbeid for bedre fag- og yrkesopplæring Oppstart- og erfaringsseminar SIU 28. September 2011

  2. Lisboa-strategien former bakgrunnen for København-prosessen Aldrende befolkning Strukturell arbeidsledighet EU-utvidelse

  3. Målsetting: EU skulle innen 2010 bli ”den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verden, en økonomi som kan skape en bærekraftig økonomisk vekst med flere og bedre arbeidsplasser og større sosial utjevning, med respekt for miljøet.”

  4. Københavnerklæringen (2002) ”Vi ønsker å styrke det frivillige samarbeidet om fag- og yrkesopplæring for å fremme gjensidig tillitt, transparens og anerkjennelse av ferdigheter og kvalifikasjoner for på den måten å legge grunnlaget for økt mobilitet og for tilgang til livslang læring”.

  5. Hovedprioriteringene • Gjøre kvalifikasjoner lettere forståelige på tvers av landegrensene for å øke mobilitet • Heve kvaliteten på europeiske fag- og yrkesopplæringer

  6. Den åpne koordinasjonsmetode • Utvikle felles målsettinger for å gjøre fag- og yrkesopplæring mer forståelig gjennom verktøy for sammenligning • Rapportering på resultat som del av å heve kvalitet

  7. Kommunikeene I • København 2002: Styrke den europeiske dimensjon, øke gjennomsiktighet, anerkjenne kompetanse, fremme kvalitetssikring. • Maastricht 2004: Konkrete verktøy, øke offentlige/private investeringer, prioritere risikogrupper, progresjon, identifisere ferdighetsbehov, styrke kompetanse hos lærere og instruktører, bedre statistikk

  8. Kommunikeene II • Helsinki2006: Heve fag- og yrkesopplæringens status, videreutvikle og teste felles verktøy innen 2010, inkludere alle interessenter • Bordeaux2008: Implementere verktøy og mekanismer, heve kvalitet og attraktivitet, styrke samarbeidsordninger

  9. Utvikling av europeiske instrumenter og prinsipper: Første fase • 2002-2004: Innledende runder og arbeidsgrupper. I samarbeid mellom nasjonale byråkrater, partene i arbeidslivet, koordinering av initiativ med Kommisjonen

  10. Utvikling av europeiske instrumenter og prinsipper: Andre fase • 2005-2007: Resultat fra arbeidsgrupper gav utkastversjoner av europeiske instrument som kvalifikasjonsrammeverk (EQF), poengsystem (ECVET), felles rammeverk for kvalitetssikring (EQAVET) og Europass

  11. Utvikling av europeiske instrumenter og prinsipper: Tredje fase • 2008-2010: EU vedtok rekommandasjoner om å innføre det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF), det europeiske poengsystemet for fag- og yrkesopplæring (ECVET) og det europeiske rammeverket for kvalitetssikring i fag- og yrkesopplæring (EQAVET)  Tatt inn i EØS

  12. Europeisk samarbeid etter finanskrisa – strategi for smart, bærekraftig og inkluderende økonomisk vekst fram mot 2020 • Hovedmål knyttet til utdanning: Redusere frafall til 10 % og øke andelen unge med høyere utdanning til 40 % • FY sett i sammenheng med makroøkonomiske målsettinger

  13. ”An agenda for new skills and jobs” • Et av syv flaggskipinitiativ i ”Europe 2020” • Modernisere arbeidsmarkedet med fokus på tilegnelse av nye ferdigheter • Redusere arbeidsledighet og øke produktivitet • Utdanning: Økt satsning fra Kommisjonen på samarbeid innen FY. Dette bør resultere i implementering av prinsipper for livslang læring • Medlemsland må implementere EQF gjennom etablering av nasjonale kvalifikasjonsrammeverk • FY er høyt oppe på den europeiske agenda!

  14. Brügge-kommunikeet Det europeisk samarbeidet innen FY 2011-2020

  15. Brügge i et større bilde • En forlengelse av Københavnprosessen. • Det fjerde kommunikeet siden 2002. Maastricht, Helsinki, Bordeaux, Brügge • FY sitt bidrag til å oppfylle målsettingene i ”Europe 2020”-strategien • Signert 07.12.2010 i Brugge av utdanningsministerene i EU27, kandidatlandene og EØS-landene.

  16. Hva er Brügge? • Et langsiktig strategidokument - en europeisk visjon for det neste tiåret • Et politisk dokument som sier noe om intensjon • En pakke med målsettinger og en konkret handlingsplan for å øke kvaliteten i europeisk FY • Omtalt som Kommisjonens strategi for å gjøre FY til en mer moderne og attraktiv læringsvei

  17. Brügge-kommunikeet – innhold • Oppsummerer erfaringer og analyserer dagens og framtidige utfordringer for FY • Består av tre deler: - En global visjon for FY - Strategiske målsettinger - Styring • Den lengste av de fire kommunikeene

  18. Brügge: en global visjon • Attraktivt og inkluderende FY Innebærer kvalifiserte lærere og instruktører, innovative læringsmetoder, arbeidsmarkedsrelevans og veier til videreutdanning. Målsetting om å øke status til FY i samfunnet. • Fleksibelt FY-system med fokus på læringsutbytte Dette inkluderer fleksible læringsveier mellom de ulike utdanningsnivåene og fremming av realkompetansevurdering (validering av ikke-formell og uformell læring)

  19. Brügge: en global visjon, forts. • Et europeisk FY-område Målsetting om transparente kvalifikasjonssystem som gjør mobilitet mulig. Anerkjennelse av kvalifikasjoner og kompetanse på tvers av landegrenser. Gir mulighet for transnasjonal mobilitet for elever og yrkesaktive • Tilgjengelig veiledning med fokus på livslang læring Veiledning i et enhetlig europeisk perspektiv og som ser utover tradisjonelle kjønnsmønstre i valg av karriere.

  20. Brügge: Strategiske målsettinger • 11 langsiktige (2020), 22 kortsiktige (2014) • Sterkt fokus på implementering av de fire europeiske verktøy: EQF, EQAVET, ECVET og Europass. De skal sammen fremme transparens, koordinert styring, sammenlignbare system og mobilitet • Bygge bro mellom utdanning og arbeidsliv, og mellom ulike utdanningsnivå - koble Københavnprosessen med prinsippene i Bolognaprosessen for høyere utdanning

  21. Brügge: Strategiske målsettinger, forts. • FY med fokus på læringsutbytte. Målsetting om å gjøre FY mer relevant for arbeidslivet. FY-læreplaner skal svare til behov i arbeidsmarkedet • Kortsiktig mål: implementering av kvalitetssikringssystem for FY innen 2014 • Kortsiktig mål: Relatere NKR-nivå til EQF-nivå innen 2012

  22. Brügge: Strategiske målsettinger, forts. • Maksimere innsats for å få frafall under 10 % • For å bedre implementering er det et mål å involvere partene på EU-nivå • Etterspør mer data om situasjonen i de ulike landene

  23. Brügge: underliggende styringsprinsipp • Medlemsland bør forplikte seg til å jobbe mot implementering av prioriteringer fra Københavnprosessen og Europe 2020 • Det europeiske samarbeidet innen FY bør styrkes, og den åpne koordineringsmetoden skal fortsatt virke som samarbeidsmekanisme • Berørte parter bør innlemmes på EU-nivå • Dialog om politikkutvikling og utveksling av erfaring med andre globale parter som OECD, Europarådet, UNESCO og ILO • Hva innebærer signering av dokumentene?

  24. Hva skjer i Norge? • Europass er etablert og brukt • EQF-rekommandasjon innlemmet i EØS-avtalen i 2009. Pågående høring om forslag til norsk NKR. • Direktoratet er i utviklingsfasen av et kvalitetssystem for FY. Videre deltar Norge aktivt i EQAVET-samarbeidet

More Related