Barnet bak ordene

Barnet bak ordene Om Ingeborg Arvolas Forsiktig glass (2004)

Barnets mange skikkelser • Barnet som den ”seende” • Barnet som den andre • Barndom som det evig tapte

Barn og barndom i samtidslitteraturen • Barnets posisjon er en viktig formidlingsposisjon i samtidslitteraturen • 1990-tallets fokus på det naive har aktualisert barnets synsvinkel. • En problematiserende tendens omkring familien og dens funksjon i et senmoderne samfunn • I den grad det finnes helter og heltinner i norsk samtidslitteratur, er det gjerne barna • Barnets posisjon og barnets perspektiv har hatt en meget sentral plass i norske romaner siden 1920-tallet

Arvolas (f. 1974) forfatterskap • Korallhuset (1999) • Blod, snørr og tårer (2000) • Livet i et skilpaddeskall og andre historier (2000) • Straffe (2003) • Forsiktig glass (2004) • Monsterrytter (2006)

Tenkepause Hvilke assosiasjoner skaper tittelen hos deg?

Komposisjonen i FG • FG består av 49 små kapitler (fortellinger) som er delt inn i seks deler • Tre av delene har overskriften ”velkommen til oss”. De andre tre er ”c/o”, ”post restante” og ”ukjent adresse” • Et nåtidig forløp, men ingen klar narrativ linje, en fragmentert kronologi (ellipser)

Tid og miljø • Tidsutstrekning: ca. 1 år? Fra høst til høst? Paraplyer, søle og votter i starten tyder på noe høstlig, vi er gjennom en vinter, er med på 17. mai og til slutt soppsanking • Tidsplassering og miljø: 1970-tallet? Kulturradikalt miljø? Kollektiv? Kunstnermiljø? Idéer om «fri barneoppdagelse»

Overskriftene på hoveddelene • «C/O», «Poste restante» og «Ukjent adresse» kan konnotere noe som har med post og forsendelse å gjøre. • De tre spredte hoveddelene med tittelen «Velkommen til oss» kan i den samme konteksten konnotere stadig flytting, nye steder, nye omgivelser å forholde seg til. • Aner vi den implisitte fortellerstemmen bak disse overskriftene? Jfr. tittelen.

Den narrative kommunikasjonsmodellen Narrativ tekst Historisk forfatter - implisitt forteller - forteller - tilhører - implisitt leser - historisk leser Den implisitte fortelleren finnes ikke ett bestemt sted i teksten, men utgjør tekstens samlede normsystem – noe man kan analysere seg frem til under arbeidet med teksten. Den egentlige fortellingen oppstår da i skjæringspunktet mellom det som eksplisitt blir fortalt og den selvmotsigelsen som ligger i det fortalte. Denne dobbeltheten kan tilskrives en implisitte forteller.

Bakhtin om romansjangeren (…) «I denne aktivt flerspråklige verden danner det seg helt nye relasjoner mellom språk og gjenstand, det vil si mellom språket og den virkelige verden, (…). Romanen utviklet seg under de betingelser av skjerpet indre og ytre flerspråklighet som danner dens grunnelement» (fra artikkelen «Epos og roman»)

Stemmer i Forsiktig Glass • Barnets stemme (den eksplisitte fortellerstemmen) • Tankene, blikket • Men med et voksent ordforråd og den voksnes blikk for bl. A. sammenlikninger • Gjengivelsene av de voksnes stemmer • Voksenstemmene som hele tida klinger over hodet på barnet, men som formidles til oss gjennom barnet • Den implisitte fortellerstemmen (=bokas verdiforankring; jfr. kapitteloverskriftene

Fortellerarrangementet i FG • En personal førstepersons-forteller bærer fremstillingen: et navnløst «jeg» • I den grad vi får høre de voksnes stemmer, tiltaler de aldri barnet ved fornavn Hvem er dette «jeg»et? • «Jeg»et som ser • «Jeg»et som snakker

Tenkepause Lykkes Arvola med å vekke barnets forestillingsverden til live?

Det barnlige perspektivet Jeg-fortelleren i FG er både tekstens sansningssenter og formidlingsinstans. Resultatet er et barns fortelling om egen virkelighet.

Pålitelig kontra upålitelig fortellerinstans ”Jenta som er forteller i Forsiktig glass er selvfølgelig helt upålitelig, vi får hennes versjon er av hva som skjer og hennes teorier og sympatier farger historiene som gjengis.” (Jørgen Alnæs i Dagsavisen 23.06.04)

Pålitelig kontra upålitelig fortellerinstans I tråd med Jakob Lothe i boken Fiksjon og film. Narrativ teori og analyse kan vi sette opp tre kriterier som kan indikere at en forteller er upålitelig: Personlig farging Manglende innsikt Divergens mellom fortellerens og den samlede diskursen i verdisystemet

Språket i FG • Betydningsmotsetningene • barn – voksen • borte – hjemme • distanse – nærhet • Et fremmedgjøringsgrep? • Bruken av adjektivisk sideordning • glad og usikker • glad og skamfull • kald og varm og tom • kvalm og lettet • Hva kan dette fortelle om hvordan jeget opplever verden?

Det fantastiske FG divergerer fra strengt realistisk litteratur ved sterke (og plutselige) innslag av det magiske og absurde på innholdsplanet, for eksempel s. ”blues og brus” og ”rosinen i pølsa”. • ting og dyr besjeles • leken blir alvor • en verden som alltid er i bevegelse • en verden som ikke kjenner noen grenser

Avslutningen • «Svever opp mot himmelen under en drake» • Ny vandring ut i nye ukjente, omgivelser? • Ut i det blå? • Ut i det tomme intet? • Fortellingen om barnet i denne romanen bare fortsetter i det uendelige? Det året vi har fått høre om er bare et utsnitt av en uendelig gjentakelse

Tematikk ”Det å være menneske er spennende, at vi kan være så onde og så gode. […] Relasjoner er det som betyr noe, når alt kommer til alt.” (Arvola i Vårt Land 2004) Mellommenneskelige relasjoner står sentralt i Arvolas forfatterskap og særlig relasjonen mellom foreldre og barn.

Tematikk ”Noen har sagt at det ikke finnes noe slik som en lykkelig barndom. Det tror jeg er riktig. Som barn skal du hver dag mestre nye ting, samtidig som alt er i stadig forandring rundt deg. Du kan selvfølgelig ha mange lykkelige stunder, men de fleste barn føler nok mye frustrasjon.”

Tilknytning i FG • Familien i FG er ingen tradisjonell kjernefamilie • Er «jeg»et for kollektivet et slags fellesskapsprosjekt som angår alle og derfor (nesten) ingen? • En slik uavklart rollefordeling plasserer barnet i en uutholdelig eksistensiell situasjon uten en distinkt tilknytningsfigur

Tenkepause • Presenter Forsiktig glass av Arvola med hovedvekt på tittelen • Forholdet barn voksen i Forsiktig glass av Arvola

Barnet bak ordene