180 likes | 313 Views
Kostnadene bak resultatene. Erfaringer fra Universitetet i Bergen 29.01.2009 Seniorrådgiver Sven-Egil Bøe. Kostnadene bak resultatene. Universitetet i Bergen (UiB) UiBs vei mot regnskapsprinsippet Noen hovedforskjeller mellom prinsippene som kan påvirke beslutningene UiBs erfaringer.
E N D
Kostnadene bak resultatene Erfaringer fra Universitetet i Bergen 29.01.2009 Seniorrådgiver Sven-Egil Bøe
Kostnadene bak resultatene • Universitetet i Bergen (UiB) • UiBs vei mot regnskapsprinsippet • Noen hovedforskjeller mellom prinsippene som kan påvirke beslutningene • UiBs erfaringer
14.500 studenter 3.200 ansatte 2,9 mrd i inntekter Ca 60 avdelinger Ca 370.000 kvm areal Nettobudsjettert siden 2001 I periodiserings-prosjektet siden 2005 Universitetet i Bergen
UIBs vei mot regnskapsprinsippet – en gradvis overgang • 1993 deler av regnskapsprinsippet tatt i bruk i internregnskapet • 1999 overgang til regnskapsprinsippet i internregnskapet (unntatt for anleggsmidler) • 2001 overgang til regnskapsprinsippet i eksternregnskapet (unntatt for anleggsmidler) • 2005 også overgang til regnskapsprinsippet for anleggsmidler -> aktivering/forpliktelsesmodellen
UIBs vei mot regnskapsprinsippet – forpliktelsesmodellen • I forpliktelsesmodellen føres kostnadene etter regnskapsprinsippet. • Kontantregnskapet overstyrer likevel i resultatet ved at kontanteffekten justeres mot inntektene. • En brukbar modell gitt at en skal sikre synliggjøring av kostnadene og samtidig unngå realeffekter (dvs mulige underskudd).
Noen hovedforskjeller som påvirker beslutningene Kontant- og regnskapsprinsippet er forskjellig i forhold til • Hva som regnskapsføres • Når det regnskapsføres Kan ha betydning ved: • om midler disponeres til lønn eller drift • investeringsbeslutninger Prinsippene gir ulikt informasjonsgrunnlag
Om hva som blir regnskapsført: Etter regnskapsprinsippet føres alle sosiale kostnader. Varierende praksis for kontantførte institusjoner
Om når det blir kostnadsført: lønn feriepenger Etter regnskapsprinsippet føres sosiale kostnader samtidig med lønnskostnaden. For kontantførte institusjoner er det varierende praksis
Om når det blir kostnadsført: Kjøp av PC Utbetaling: 15.000 Kontant-prinsippet: tid 2009 2010 2011 kostnad: 5.000 kostnad: 5.000 kostnad: 5.000 Regnskaps-prinsippet: tid 2009 2010 2011
UiBs erfaringer med periodisert regnskap • Vesentlig og ny informasjon i • Balanse • Resultat • Notene • Bevisstgjøring • Nye analysemuligheter og nøkkeltall -> Periodisert regnskap gir et bedre informasjonsgrunnlag for de beslutninger virksomheten er ansvarlig for å ta.
Regnskap – balanse 2004 - 2006 I 2005 ble verdier for 5,5 mrd kroner synlig i balansen!
Regnskap – resultat 2004 - 2006 I 2005 ble verdifall på 233 mill kroner synlig i resultatet!
Nye nøkkeltall Fra 2007 er opprettholdelsesgrad innført som nøkkeltall i intern rapportering ved UiB Verdi nær 1,0 betyr at en reinvesterer i takt med verdifallet. Gitt riktige avskrivningstider og tilstrekkelig tidsspenn for analysen gir dette en god indikasjon på om UiB investerer nok.
UiBs erfaringer med periodisert regnskap • Driftsbudsjettet: • Bedre og mer tidsriktig informasjon om lønnskostnad. • Driftskostnader er riktigere avgrenset til året aktiviteten skjer • Investeringsbudsjettet: • Bedre og mer tidsriktig informasjon om eiendeler og verdifall. -> Riktigere regnskap og bedre grunnlag for måling
Videre bruk av periodisert regnskap • Økt bruk av investeringsanalyse ved • Eiendomsavdelingen • De utstyrstunge fakultetene • I større grad koble kostnadstall til ”produksjons”-tall • Studentenes resultater • Forskernes resultater • Andre effektivitetsmål • Fortsatt utfordringer knyttet til slik sammenstilling, men feilkildene er nå færre.
Oppsummering • UiBs vei mot regnskapsprinsippet var gradvis - fordel • Forskjeller mellom prinsippene kan påvirke beslutningene • UiBs erfaringer • Bevisstgjøring • Et bedre beslutningsgrunnlag • Nye analysemuligheter