AKTUELLE TEMA FOR DAGEN Del1: før lunch

1. MINDFULNESS/-BEVISST TILSTEDEVÆRELSE/-OPPMERKSOMT NÆRVÆR-”hvordan takle en stadig mer krevende hverdag?”Ninni HannevoldPsykologspesialistTrysil 03.02.12

2. AKTUELLE TEMA FOR DAGEN Del1: før lunch • STRESS SOM DET MOTSATTE TIL MINDFULNESS -utdype flere aspekter ved fenomenet, sette oss inn i hva stress gjør med kropp og sinn • Hvorfor gjør vi ting mot oss selv som vi ”vet” er skadelige? • Kort om hjernens utvikling og fungering

3. Hvordan kan vi forebygge og behandle stress- Del 2 • Mentalisering • Oppmerksomt nærvær-Mindfulness, • Pustens betydning • Øvelser, som kan brukes i hverdagen for å dempe kortisolutskillelse, senke blodtrykk, stimulere frontallapp-som igjen gjør oss gladere, mer konsentrert og samlet slik at vi gjør bedre valg. • Tid til refleksjon

4. HELSESØSTRE BÆRER MYE AV HELSEANSVARET I BEFOLKNINGEN PÅ SINE SKULDRE • .

5. STATLIGE FØRINGER, ÅRSMØTER, SAMHANDLINGSREFORM, STADIG NYE OPPGAVER SOM BLIR LAGT PÅ,FØLGE OPP ASYLSØKERE, FØLGE OPP PREMATURE, ANSVAR FOR PSYKISK OG FYSISK HELSE FRA SVANGERSKAP TIL VIDEREGÅENDE SKOLE, HJEMMEBESØK, KARTLEGGINGSVERKTØY, KVIK, MARTEMEO, UNDERVISE I SKOLEHELSETJENESTEN, KOORDINERINGSANSVAR, RIKTIG HJELP TIL RIKTIG TID, TYDELIGGJØRE VANSKELIG TING, VAKSINASJONSPROGRAM, PREVANSJONSVEILEDNING, ME-UTBRENTHET, KRAV FRA FORELDRE, KRAV FRA ANDRE SAMARBEIDSPARTNERE, DEPRIMERTE MØDRE, SPEDBARNSKONTROLL, HA ET DOKUMENTERT TILBUD TIL BEFOLKNINGEN, KRAV TIL DOKUMENTASJON, REGISTRERING OSV…OSV… statlige føringer, årsmøter, samhandlingsreform, stadig pålegg om nye oppgaver, følge opp asylsøkere, vaksinasjonsprogram, koordinatoransvar, veileder ifht. standardprogram barn-unge, hjemmebesøk, føl

6. Helsesøstres hverdag kan være slik:

7. Men; kan også være sånn  • .

9. Stress • Stress regnes som en normal overlevelsesreaksjon, i korte perioder • Moderat stress skjerper organismen • Fight-Flight-Freeze • Stress, latinsk ”stringere”: stramme inn, snøre til

10. Det er når stressreaksjonen vedvarer over tid at den blir skadelig: • Sammenhengen mellom helse og stress • Enkelthendelser med høy stressfaktor • Kjennetegn for stressfremkallendesituasjoner • Hormonelle/biologiske reaksjoner • Stress i arbeidslivet • Hans Selyes stressteori

11. HELSE OG STRESS

13. Hjerne og nerver:hodepine, følelse av desperasjon, mangel på energi, tristhet, nervøsitet, sinne, irritabilitet, konsentrsjons/-og hukommelsesproblemer, panikkHud: akne,utslett, kløeHjerte: raskere hjerteslag, økende blodtrykk, økende kolestorol, forhøyet risiko for hjerteattak, økende fettsyrer i blodetMuskler og ledd: stivhet, smerter (spes. nakke og skuldre), betennelsestilstanderMage: kvalme, magesmerter, vektøkning, økende magesyre og andre fordøyelsesproblemerTarmer: diare, forstoppelse, økende risiko for diabetes pga økende produksjon av blodsukker for å få mer energi • SAMMENHENGEN MELLOM HELSE OG STRESS

14. Sammenhengen mellom… • Reproduksjonssystemet: -Kvinner: premenstruelle plager,uregelmessig og smertefull menstruasjon, redusert seksuell lyst -Menn: impotens, lavere spermieproduksjon, redusert seksuell lyst • Immunsystemet: - Nedsatt immunforsvar fører til nedsatt forsvar mot sykdom og høyere allergirespons

15. Enkelthendelser med høy stressfaktor • Ektefelles og egne barns død: 100 • Skillsmisse: 73 • Separasjon: 65 • Nær families død: 63 • Ekteskap: 50 (noe mer for kvinner enn menn)

16. Kjennetegn på stressfremkallende situasjoner • Høy Intensitet • Lang varighet • Høy grad av uforutsigbarhet • Ukontollerbart • Følelse av avmakt/håpløshet

17. Hormonelle/biologiske reaksjoner • Det autonome nervesystemet: består av det sympatiske (gasspedalen) og parasympatiske (brems) nervesystemet • Adrenalin-Kortisol utskilles fra binyrene når det ”gasses” opp • Adrenalinet aktiverer hjernestammensretikulærsubstans og skjerper din bevissthet • Adrenalinet øker bl.a blodtrykk, puls og pust og kroppen settes i beredskap og øker energien • Ved f.x. jobbstress, hvor det ikke er reell fare, forblir kroppen i en tilstand av overstimulering

18. Forts…. • I alle stressreaksjoner øker kortisolsekresjonen fra binyrenebarken, for at du skal tåle den økte adrenalinutskillelsen • Kortisol påvirker alle kroppens celler. Den påvirker nedbrytningen av proteiner og fett, øker glucosekonsentrasjonen i blodet og hemmerimmunforsvaret • Økt kortisolinnhold i blodet er svært skadelig for hele organismen hvis det pågår over tid. • Forhøyet kortisol over tid har vist seg å drepe nerveceller i hjernen, ødelegge muskulatur, skape fettansamling på magen. Bryter ned kroppen

19. En glad laks…. • Laksen kan svømme i havet i mange år og være lykkelig. Når den når en viss alder kan den spore ferskvannsmolekyler fra sitt opprinnelige fødested. Den finner da den riktige retningen, skifter farge, slutter å spise og begynner å skille ut store mengder kortisol, som fortsetter å øke til det punktet at fisken dør etter gytingen

20. Stress i arbeidslivet • Økende krav til produksjon, effektivitet, kontroll, dokumentasjon, juridisk angst, stadig nye pålegg og arbeidsoppgaver, generelt økende byråkrati osv. gjør at arbeidstakere stadig oftere er stresset på jobben. • Følelse av avmakt, maktesløshet, meningsløshet, tilkortkommenhet og kaos er ofte reaksjoner på dette stresset • Mange føler at de ikke får gjort det de utdannet seg til, men må forvalte byråkratiske rutiner mye av arbeidsdagen • En sterk følelse av å henge bakpå, være for sen til, ikke rekke over • En følelse av å være overveldet av kompleksiteten i jobbsituasjonen. Man kjenner at noe er feil, men klarer ikke å systematisere og sette ord på det

21. Fysiolog Hans Selye: Stressteori (GAS) • Fase 1/Alarmreaksjon: beredskap og opphisselse. Kroppen reagerer raskere og blir sterkere • Fase 2/Økt generell motstand: Binyrene skiller ut ephinephrine og nonephinephrine. Økt motstand mot ytterligere stress, sterkere immunsystem. Man tåler mer, takler problemer • Tar utgangspunkt i stress som varer over lengre tid, med den virkning at kroppen bruker mye ressurser på å holde ut • Fase 3/Generell utmattelse: Binyrene klarer ikke lenger å opprettholde funksjonen. Økt mottakelighet for stress, svakere immunsystem. Kroppen har gått på lånt tid, brukt opp reservene og trenger ny ”oppladning”

22. Fase 1: er ”i farta”

23. Fase 2: Har fortsatt tro på en løsning, bare du prøver hardt nok

24. Fase 3: utmattelse, overveldelse. Trenger opplading

25. Hvis vi da ikke får DETTE:

26. SÅ… skjer dette:

27. VI ER SKAPT FOR:

30. SÅ HVORFOR GJØR VI TING MOT OSS SELV SOM VI VET ER SKADELIG FOR OSS? • Hvorfor tenker vi ikke mere selv? • Hvorfor stoler vi ikke mer på egen dømmekraft • Hvorfor setter vi ikke tydeligere grenser for oss selv ifht krav utenifra? • Hvorfor ser vi ikke ting slik de virkelig er? • Hvorfor godtar vi bare rammene andre setter?

31. Svaret er: • Gjennom barndommen formes vi inni i en ”sannhet” som vi godtar og ikke tror vi kan utfordre • Det lages et usynlig fengsel av ”må”, ”burde”, ”skulle”, ”vi kan da ikke bare…?!”, ”man har alltid gjort slik” osv..

35. The Truman show, et virkelig reality-show

36. Utvikling av hjernen • En hjerne er mer komplisert enn noe annet system i vårt univers-inkludert alle galakser, sorte hull og stjernefødsler • Nesten 100 milliarder nerveceller sender elektriske og kjemiske signaler til hverandre i et gigantisk samspill som kombinerer presisjon med hastighet • Resultatet ser vi som våre mangfoldige evner, fra sansning av farge og smerte, til bevegelser med styrke og eleganse og våre tanker med undring og innsikt, fantasi og hukommelse

37. Forts. • Hjernens utvikles gjennom mange trinn, som alle er avhengig av hverandre • Som alle kroppsdeler styres hjernens utvikling av gener. 30 000 må til for å lage en hjerne. • Utvikling av nervesystemet starter allerede 10 dager etter befruktning

38. Synapser • Utvikling av en hjerne der 100 milliarder nerveceller skal danne synapser med ca 10 000 riktige partnere, og der prosessen styres av 20 000 gener som skrues på og av på bestemte tidspunkter, er så krevende at det er rart det ikke går mer feil

40. Nevroner som sammen tenner blir gode venner!

41. FØR: • Trodde vi at menneskets hjerne sluttet å vokse tidlig i 20 årene • Nå vet vi at hjernen vokser hver dag, alt etter hvordan den påvirkes • Dermed kan vi ”omprogrammere” oss selv • Fenomenet kalles ”nevroplastisitet”

43. Hjernen vår er to-delt • Venstre hemisfære: -logisk, matematisk, objektiv, systematisk, foretrekker ord framfor bilder, opererer best via strukturer og sekvenser, enkeltdeler framfor helhet, konkrete beskrivelser • Høyre hemisfære -opererer i bilder, metaforer, ser etter helhet, skape sammenheng, opplevelse av en situasjon, gjør mange ting samtidig, nye ting

44. Anbefales: Jill Bolte Taylor ”My stroke of insight”. Ligger på Youtube og TED.com og utgitt som bok

45. Vi må vite hvordan vi kan ”ferdes” imellom høyre/venstre

46. -”Det var neppe gjennom min rasjonelle tenkning jeg kom til innsikt om universets grunnleggende lover”.

48. Hjernen vår søker å danne mening og helhet • Vi ser ikke alltid tingene slik de er • Vi kan se bevegelse der det er stille • Og vi kan oppleve at det står i ro når det er bevegelse (som f.x. jordens enorme hastighet som vi ikke oppfatter)