”Sammenstød af mønstre”

1. ”Sammenstød af mønstre” Om Katrine Marie Guldagers København (2004)

2. Norsk, svensk og dansk litteratur ved tusenårsskiftet • Vi ser flere tendenser på samme tid: • Narrativ utfoldelse (Saabye Christensen, Jan Kjærstad, Kjartan Fløgstad, Tore Renberg, Karl Ove Knausgård, Sara Stridsberg (Drömfakulteten), Carsten Jensen). • En utvikling mot det enkle, enten i form av naivisme (Erlend Loe og Beate Grimsrud) eller minimalisme (Hanne Ørstavik, Kjell Askildsen, Helle Helle og Naja Marie Aidt (Bavian))

3. Guldagers forfatterskap • Dagene skifter hænder (1994) • Styrt (1995) • Blank (1996) • Ankomst, Husumgade (2001) • København (2004) • Kilimanjaro (2005) • Lysgrænsen (2007) • En plads i historien (2008) • Nu er vi så her (2009) • En rekke barnebøker

4. Presentasjon av København • Novellesamlingen består av 11 noveller • Handlingen i novellene er med noen unntak lagt til København • Det ”stafettpinneaktige” • De tette forbindelseslinjer mellom de 11 novellene (og mellom de andre novellesamlingene)

5. Presentasjon av København Språklig stil: Et nøkternt, hverdagslig språk uten eksperimenter Tematikk: Novellesamlingen belyser og kritiserer indirekte vårt moderne samfunn • Det overfladiske samværet • Skjebnen • Tilfeldigheter • Fellesskap • Isolasjon

6. Tenkepause ”Hvordan lever vi? Er vi fælles om noget? Eller bliver vi slynget længere og længere væk fra det, der kunne være en fælles midte? Og befinder vi os et – lykkeligt? – sted mellem den moderne værdens løse fællesskaber og de gamle, forpligtende sammenhænge?” (Guldager 2004) Diskuter utsagnet (gjerne i forhold til andre tekster)

7. Kulturhistorisk ramme • Modernisme som en form for intellektuell orientering hos kunstnere som ønsker nye uttrykksformer for å kunne uttrykke sine opplevelser av at de gamle verdiene bryter sammen, og at de tradisjonelle uttrykksformene har mistet noe av sin relevans • Kulturell krise • Identitets (erfaringens) krise • En språklig krise

8. Kulturhistorisk ramme (fort.) • Et ønske om å finne frem til nye uttrykksformer. • Den fragmenterte fortellingen. • Det tilsynelatende ustrukturerte. • De kryssende linjene. • Individets bevegelser i byrommet • Assosiativ logikk. • Sammenhengen som må skapes av leseren. • Kosmopolitisme

9. Den lille og den store verdenKøbenhavn og Kilimanjaro • En kosmopolitt er en verdensborger, person som betrakter hele verden som sitt fedreland. • Et sentralt poeng i kosmopolitisk teori er sammenknytningen av det lokale og det globale i et tett skjebnefellesskap – kombinert med svekkelsen av det nasjonale. • En globalisert biografi

10. Tenkepause Norskfaget i Kunnskapsløftet; monokulturelt eller flerkulturelt?

11. Novelle – noen mulige sjangertrekk (”lærebokdefinisjon”) • En novelle er kort i forhold til en roman • En novelle starter ofte in medias res • Novellen foregår som oftest innenfor et kort tidsrom, på begrenset plass og med få hovedpersoner og bipersoner • Noveller har som oftest en spenningskurve som stiger mot en topp mot slutten av novellen eller vendepunktet • Slutten er gjerne åpen, Sammenlignet med en roman er novellen ofte komprimert, kun det viktige er tatt med • Man bruker ofte antydninger fremfor klartekst

12. Novelle – noen mulige sjangertrekk • Lengde • ”a short story can be read in one sitting.” (Edgar Allan Poe) • En muntlig fortellertradisjon • ”Ei novelle bør ikkje vare lenger enn det tar å drikke ei flaske raudvin.” (Ragnar Hovland) • Begivenhet • ”Hva er vel en novelle, annet enn en uhørt, inntruffet begivenhet.” (Johan Wolfgang Goethe) • Tematikk • ”Novelleskriving er ein krevjande sport, ein slags litteraturens 400-meter.” (Ragnar Hovland) • Begynnelser og avslutninger • ”Novellen skal være som et godt utført sleggekast.” (Jan Kjærstad) • Sjanger som en forventning til teksten

13. Den minimalistiske novellen – noen kjennetegn • Minimalisme som litterær retning dreier seg om en reduksjon av de språklige virkemidlene • Korte fortellinger med et bildefattig og lite utbrodert språk. • Dialogen er ofte mye brukt • Stilen er hverdagslig eller muntlig • Fortelleren er som regel enten tredjepersonsforteller som forklarer lite og nøyer seg med å vise fram, eller en upålitelig førstepersonsforteller • Det er ofte lite handling, og mye tilstandsbeskrivelse • Minimalismen preger både det språklige uttrykket og det tematiske innholdet • F. eks. Kjell Askildsen, Hanne Ørstavik , Anne Oterholm, Helle Helle, Katrine Marie Guldager og Trude Marstein

14. ”En bænk i Tivoli” Novellen om Heinz, det mest ensomme mennesket i verden som er redd for å virke som det mest ensomme mennesket i verden.

15. Tenkepause ”En bænk i Tivoli” en minimalistisk novelle? Ta gjerne utgangspunkt i språklig uttrykk og tematisk innhold

16. Perspektiverende lesing Novellen. Struktur, historie og analyse (1997), Marie Lund Utskrift: Nye norske noveller (2003)