Nivåinndelingen og publiseringsmønstrene Hva viser statistikken?

1. Nivåinndelingen og publiseringsmønstreneHva viser statistikken? Gunnar Sivertsen Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU-STEP)

2. Disposisjon • Litt om publiseringsmønstre og om publikasjoner som indikator på forskningsaktivitet • Hvordan defineres nivå 1 og 2? • Generelle endringer på nivå 1 og 2 de tre første årene • Økt bruk av kanaler på fremmedspråk fra 2005 til 2006 • Nivå 2 også for norske kanaler?

3. Generelt om vitenskapelige publiseringsmønstre • De varierer mer mellom forskningsfag enn mellom forskningsnasjoner og endrer seg langsomt over tid: • - fordi ulike forskningsfag har ulike samfunnsoppgaver, metoder og emner som publiseringsmønsteret er tilpasset • De følger Bradfords lov: • som innebærer at de fleste publikasjoner utkommer i noen få kanaler, mens et mindre antall publikasjoner er spredt på mange kanaler • - fordi vitenskapelig publisering er kommunikasjon og kvalitetssikring av forskning i bestemte fagfellesskap

4. “The Norwegian Model” • is a bibliometric model for performance based budgeting of the Higher Education Sector on the level of institutions • was not developed for evaluation purposes • is inadequate for assessing research at the individual or group level • is the metric alternative to the evaluation panel method in Britain’s RAE, which also supports a national funding formula • can also be seen as a reaction to the poor coverage of the social sciences and the humanities in bibliometric data used for international comparisons • makes Norway the first nation to have complete, quality controlled, and analyzable data for scholarly publishing at the institutions

5. Andel vitenskapelige publikasjoner i bokform, og på norsk.

6. Publiseringspoeng pr. fagområde i U&H-sektoren 2006.Totalt og i ISI-tidsskrifter

7. ISI-data og ”den norske modellen”: Sammenligning av HumFak og MedFak ved UiO

8. Publiseringsmønstre er viktige fordi institusjonene i sektoren har ulike fagprofiler (her målt med publiseringsindikatoren)

9. Eksempel på institusjonell fagprofil: De 12 største institusjoner i humaniora. Institusjonenes andeler av publikasjonene i humaniora – og i alle fag.

10. Eksempel 2: Slavisk-baltisk – 75 publikasjoner fordelt på institusjoner

11. Eksempel 3: Nordisk språk og litteratur – 525 publikasjoner fordelt på institusjoner

12. Disposisjon • Litt om publiseringsmønstre og om publikasjoner som indikator på forskningsaktivitet • Hvordan defineres nivå 1 og 2? • Generelle endringer på nivå 1 og 2 fra 2004 til 2006 • Økt bruk av kanaler på fremmedspråk fra 2005 til 2006 • Nivå 2 også for norske kanaler?

13. Definisjonen av vitenskapelig publikasjon gir en enkel indikator for forskningsaktivitet ved institusjonene Publikasjonen må: • presentere ny innsikt • være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning • være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den • være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering

14. Hvorfor inndele publiseringskanaler i to nivåer med ulik uttelling? Modell for virkningen av en budsjettmodell på det generelle publiseringsmønsteret

15. Nivå 2 består av utvalgte kanaler som de nasjonale fagråd nominerer etter visse kriterier Kanalene på nivå 2 kan ikke publisere mer enn 20 prosent av publikasjonene i et fagfelt Nivå 2: 20 % av publikasjonene gis høyere uttelling Nivå 1: 80% av publikasjonene gis normal uttelling

16. Ulikt publiseringsmønster: Ulike kriterier for nominering for nominering til nivå 2 Bare de mest prestisjetunge internasjonale tidsskrifter Fysikk Økonomi Litteraturforskning Ledende tidsskrifter, serier og bokutgivere med internasjonal forfatterkrets. Internasjonalt språk avhengig av fag.

17. Disposisjon • Litt om publiseringsmønstre og om publikasjoner som indikator på forskningsaktivitet • Hvordan defineres nivå 1 og 2? • Generelle endringer på nivå 1 og 2 fra 2004 til 2006 • Økt bruk av kanaler på fremmedspråk fra 2005 til 2006 • Nivå 2 også for norske kanaler?

18. Forholdet mellom nivåene 2004-2006Nivå 2 utgjorde 19,6 prosent i 2004 og 2006, og 18,1 prosent i 2005

19. Situasjonen for ett år siden: ”Økende publisering på norsk (og økt rapportering) siden 2004” • Publikasjoner på norsk øker med 39 prosent • Publikasjoner på andre språk øker med 14 prosent • I 2005 er nesten en tredjedel av alle publikasjoner på norsk

20. Forholdet mellom publikasjonsformene 2004-2006

21. Disposisjon • Litt om publiseringsmønstre og om publikasjoner som indikator på forskningsaktivitet • Hvordan defineres nivå 1 og 2? • Generelle endringer på nivå 1 og 2 fra 2004 til 2006 • Økt bruk av kanaler på fremmedspråk fra 2005 til 2006 • Nivå 2 også for norske kanaler?

22. Endringer i språk og nivå siste to årPublikasjoner på fremmedspråk øker med 13 prosent på begge nivåerPå nivå 1 går publikasjoner på norsk tilbake med 10 prosent

23. Hvor skjer forandringen?Andeler publikasjoner på fremmedspråk 2005-2006

24. Endringer i språk og nivå siste to år: humanioraEndringen skjer bare på nivå 1

25. Forklaring? To hypoteser • UHRs informasjon om at nivå 2 er bestemt av kanal, ikke av språk, har ikke nådd fram • Det er økende publisering både på norsk og på fremmedsspråk, og når sistnevnte øker mest, gjenspeiler det en langsiktig underliggende trend i både norsk og utenlandsk forskning

26. Disposisjon • Litt om publiseringsmønstre og om publikasjoner som indikator på forskningsaktivitet • Hvordan defineres nivå 1 og 2? • Generelle endringer på nivå 1 og 2 fra 2004 til 2006 • Økt bruk av kanaler på fremmedspråk fra 2005 til 2006 • Nivå 2 også for norske kanaler?

27. Bradfords lov: Tidsskrifter i antropologi i 2005 som eksempel

28. De fem “største” tidsskriftene i kliniske fag (2005-2006) er norsk- eller nordiskspråklige, selv om 81 prosent av publikasjonene i disse fagene er i fremmedspråklige kanaler.

29. Humaniora: Mindre enn 10 prosent av tidsskriftene (fra venstre) publiserer 50 prosent av artiklene. I disse “store” tidsskriftene er bare 7 prosent av artiklene på fremmedspråk.

30. 15 største tidsskrifter i kultur- og samfunnsfagene

31. I historiefaget er Historisk tidsskrift på nivå 2 fordi det her primært forskes i nasjonale emner (faggruppe D)

32. De ti største forlag for bokpublisering i humanioraDisse ti står for 48 prosent av all bokpublisering i humaniora

33. Andel bokpublisering på de ti viktigste forlagene for humaniora

34. Andel publisering på fremmedspråk

35. Helsides opprop fra 223 professorer i Aftenposten 5. mai 2006(betalt av Den norske Forleggerforening, Norsk Faglitterær Forfatterforening og Institusjonen Fritt Ord) Mine kommentarer: • I disse fagene (men ikke i alle kultur- og samfunnsfag) er nesten all vitenskapelig produksjon på norsk og konsentrert på et lite antall norske forlag • Dette er de mest etterspurte fagene i norsk kultur- og samfunnsliv, blant studenter og hos forlagene • Norsk språk er ikke truet i disse fagene (223 professorer har skrevet under på en hypotese som ikke holder) • … men til gjengjeld er nivå 2 (kanaler på internasjonalt nivå) uegnet som kvalitetsmål på individnivå • Er det likevel mulig å gi incentiv til publisering på internasjonalt nivå i fagenes overordnete publiseringsmønster?

36. Oppsummering • Publiseringsmønstre er fagspesifikke. Dette tar den norske modellen hensyn til. • Modellen er ikke egnet hvis man vil vurdere forskningskvalitet på individnivå • Men modellen kan fremme forskningskvalitet i fagenes overordnete publiseringsmønstre hvis nivå 2 defineres riktig • Man løser ikke problemet i punkt 2 (dvs. man får ikke en bedre modell på individnivå) ved å nominere norske kanaler til nivå 2