360 likes | 541 Views
Nivåinndelingen og publiseringsmønstrene Hva viser statistikken?. Gunnar Sivertsen Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU-STEP). Disposisjon. Litt om publiseringsmønstre og om publikasjoner som indikator på forskningsaktivitet Hvordan defineres nivå 1 og 2?
E N D
Nivåinndelingen og publiseringsmønstreneHva viser statistikken? Gunnar Sivertsen Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU-STEP)
Disposisjon • Litt om publiseringsmønstre og om publikasjoner som indikator på forskningsaktivitet • Hvordan defineres nivå 1 og 2? • Generelle endringer på nivå 1 og 2 de tre første årene • Økt bruk av kanaler på fremmedspråk fra 2005 til 2006 • Nivå 2 også for norske kanaler?
Generelt om vitenskapelige publiseringsmønstre • De varierer mer mellom forskningsfag enn mellom forskningsnasjoner og endrer seg langsomt over tid: • - fordi ulike forskningsfag har ulike samfunnsoppgaver, metoder og emner som publiseringsmønsteret er tilpasset • De følger Bradfords lov: • som innebærer at de fleste publikasjoner utkommer i noen få kanaler, mens et mindre antall publikasjoner er spredt på mange kanaler • - fordi vitenskapelig publisering er kommunikasjon og kvalitetssikring av forskning i bestemte fagfellesskap
“The Norwegian Model” • is a bibliometric model for performance based budgeting of the Higher Education Sector on the level of institutions • was not developed for evaluation purposes • is inadequate for assessing research at the individual or group level • is the metric alternative to the evaluation panel method in Britain’s RAE, which also supports a national funding formula • can also be seen as a reaction to the poor coverage of the social sciences and the humanities in bibliometric data used for international comparisons • makes Norway the first nation to have complete, quality controlled, and analyzable data for scholarly publishing at the institutions
Publiseringspoeng pr. fagområde i U&H-sektoren 2006.Totalt og i ISI-tidsskrifter
ISI-data og ”den norske modellen”: Sammenligning av HumFak og MedFak ved UiO
Publiseringsmønstre er viktige fordi institusjonene i sektoren har ulike fagprofiler (her målt med publiseringsindikatoren)
Eksempel på institusjonell fagprofil: De 12 største institusjoner i humaniora. Institusjonenes andeler av publikasjonene i humaniora – og i alle fag.
Eksempel 2: Slavisk-baltisk – 75 publikasjoner fordelt på institusjoner
Eksempel 3: Nordisk språk og litteratur – 525 publikasjoner fordelt på institusjoner
Disposisjon • Litt om publiseringsmønstre og om publikasjoner som indikator på forskningsaktivitet • Hvordan defineres nivå 1 og 2? • Generelle endringer på nivå 1 og 2 fra 2004 til 2006 • Økt bruk av kanaler på fremmedspråk fra 2005 til 2006 • Nivå 2 også for norske kanaler?
Definisjonen av vitenskapelig publikasjon gir en enkel indikator for forskningsaktivitet ved institusjonene Publikasjonen må: • presentere ny innsikt • være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning • være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den • være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering
Hvorfor inndele publiseringskanaler i to nivåer med ulik uttelling? Modell for virkningen av en budsjettmodell på det generelle publiseringsmønsteret
Nivå 2 består av utvalgte kanaler som de nasjonale fagråd nominerer etter visse kriterier Kanalene på nivå 2 kan ikke publisere mer enn 20 prosent av publikasjonene i et fagfelt Nivå 2: 20 % av publikasjonene gis høyere uttelling Nivå 1: 80% av publikasjonene gis normal uttelling
Ulikt publiseringsmønster: Ulike kriterier for nominering for nominering til nivå 2 Bare de mest prestisjetunge internasjonale tidsskrifter Fysikk Økonomi Litteraturforskning Ledende tidsskrifter, serier og bokutgivere med internasjonal forfatterkrets. Internasjonalt språk avhengig av fag.
Disposisjon • Litt om publiseringsmønstre og om publikasjoner som indikator på forskningsaktivitet • Hvordan defineres nivå 1 og 2? • Generelle endringer på nivå 1 og 2 fra 2004 til 2006 • Økt bruk av kanaler på fremmedspråk fra 2005 til 2006 • Nivå 2 også for norske kanaler?
Forholdet mellom nivåene 2004-2006Nivå 2 utgjorde 19,6 prosent i 2004 og 2006, og 18,1 prosent i 2005
Situasjonen for ett år siden: ”Økende publisering på norsk (og økt rapportering) siden 2004” • Publikasjoner på norsk øker med 39 prosent • Publikasjoner på andre språk øker med 14 prosent • I 2005 er nesten en tredjedel av alle publikasjoner på norsk
Disposisjon • Litt om publiseringsmønstre og om publikasjoner som indikator på forskningsaktivitet • Hvordan defineres nivå 1 og 2? • Generelle endringer på nivå 1 og 2 fra 2004 til 2006 • Økt bruk av kanaler på fremmedspråk fra 2005 til 2006 • Nivå 2 også for norske kanaler?
Endringer i språk og nivå siste to årPublikasjoner på fremmedspråk øker med 13 prosent på begge nivåerPå nivå 1 går publikasjoner på norsk tilbake med 10 prosent
Hvor skjer forandringen?Andeler publikasjoner på fremmedspråk 2005-2006
Endringer i språk og nivå siste to år: humanioraEndringen skjer bare på nivå 1
Forklaring? To hypoteser • UHRs informasjon om at nivå 2 er bestemt av kanal, ikke av språk, har ikke nådd fram • Det er økende publisering både på norsk og på fremmedsspråk, og når sistnevnte øker mest, gjenspeiler det en langsiktig underliggende trend i både norsk og utenlandsk forskning
Disposisjon • Litt om publiseringsmønstre og om publikasjoner som indikator på forskningsaktivitet • Hvordan defineres nivå 1 og 2? • Generelle endringer på nivå 1 og 2 fra 2004 til 2006 • Økt bruk av kanaler på fremmedspråk fra 2005 til 2006 • Nivå 2 også for norske kanaler?
Bradfords lov: Tidsskrifter i antropologi i 2005 som eksempel
De fem “største” tidsskriftene i kliniske fag (2005-2006) er norsk- eller nordiskspråklige, selv om 81 prosent av publikasjonene i disse fagene er i fremmedspråklige kanaler.
Humaniora: Mindre enn 10 prosent av tidsskriftene (fra venstre) publiserer 50 prosent av artiklene. I disse “store” tidsskriftene er bare 7 prosent av artiklene på fremmedspråk.
I historiefaget er Historisk tidsskrift på nivå 2 fordi det her primært forskes i nasjonale emner (faggruppe D)
De ti største forlag for bokpublisering i humanioraDisse ti står for 48 prosent av all bokpublisering i humaniora
Andel bokpublisering på de ti viktigste forlagene for humaniora
Helsides opprop fra 223 professorer i Aftenposten 5. mai 2006(betalt av Den norske Forleggerforening, Norsk Faglitterær Forfatterforening og Institusjonen Fritt Ord) Mine kommentarer: • I disse fagene (men ikke i alle kultur- og samfunnsfag) er nesten all vitenskapelig produksjon på norsk og konsentrert på et lite antall norske forlag • Dette er de mest etterspurte fagene i norsk kultur- og samfunnsliv, blant studenter og hos forlagene • Norsk språk er ikke truet i disse fagene (223 professorer har skrevet under på en hypotese som ikke holder) • … men til gjengjeld er nivå 2 (kanaler på internasjonalt nivå) uegnet som kvalitetsmål på individnivå • Er det likevel mulig å gi incentiv til publisering på internasjonalt nivå i fagenes overordnete publiseringsmønster?
Oppsummering • Publiseringsmønstre er fagspesifikke. Dette tar den norske modellen hensyn til. • Modellen er ikke egnet hvis man vil vurdere forskningskvalitet på individnivå • Men modellen kan fremme forskningskvalitet i fagenes overordnete publiseringsmønstre hvis nivå 2 defineres riktig • Man løser ikke problemet i punkt 2 (dvs. man får ikke en bedre modell på individnivå) ved å nominere norske kanaler til nivå 2