1 / 36

Nivåinndelingen og publiseringsmønstrene Hva viser statistikken?

Nivåinndelingen og publiseringsmønstrene Hva viser statistikken?. Gunnar Sivertsen Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU-STEP). Disposisjon. Litt om publiseringsmønstre og om publikasjoner som indikator på forskningsaktivitet Hvordan defineres nivå 1 og 2?

clea
Download Presentation

Nivåinndelingen og publiseringsmønstrene Hva viser statistikken?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Nivåinndelingen og publiseringsmønstreneHva viser statistikken? Gunnar Sivertsen Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU-STEP)

  2. Disposisjon • Litt om publiseringsmønstre og om publikasjoner som indikator på forskningsaktivitet • Hvordan defineres nivå 1 og 2? • Generelle endringer på nivå 1 og 2 de tre første årene • Økt bruk av kanaler på fremmedspråk fra 2005 til 2006 • Nivå 2 også for norske kanaler?

  3. Generelt om vitenskapelige publiseringsmønstre • De varierer mer mellom forskningsfag enn mellom forskningsnasjoner og endrer seg langsomt over tid: • - fordi ulike forskningsfag har ulike samfunnsoppgaver, metoder og emner som publiseringsmønsteret er tilpasset • De følger Bradfords lov: • som innebærer at de fleste publikasjoner utkommer i noen få kanaler, mens et mindre antall publikasjoner er spredt på mange kanaler • - fordi vitenskapelig publisering er kommunikasjon og kvalitetssikring av forskning i bestemte fagfellesskap

  4. “The Norwegian Model” • is a bibliometric model for performance based budgeting of the Higher Education Sector on the level of institutions • was not developed for evaluation purposes • is inadequate for assessing research at the individual or group level • is the metric alternative to the evaluation panel method in Britain’s RAE, which also supports a national funding formula • can also be seen as a reaction to the poor coverage of the social sciences and the humanities in bibliometric data used for international comparisons • makes Norway the first nation to have complete, quality controlled, and analyzable data for scholarly publishing at the institutions

  5. Andel vitenskapelige publikasjoner i bokform, og på norsk.

  6. Publiseringspoeng pr. fagområde i U&H-sektoren 2006.Totalt og i ISI-tidsskrifter

  7. ISI-data og ”den norske modellen”: Sammenligning av HumFak og MedFak ved UiO

  8. Publiseringsmønstre er viktige fordi institusjonene i sektoren har ulike fagprofiler (her målt med publiseringsindikatoren)

  9. Eksempel på institusjonell fagprofil: De 12 største institusjoner i humaniora. Institusjonenes andeler av publikasjonene i humaniora – og i alle fag.

  10. Eksempel 2: Slavisk-baltisk – 75 publikasjoner fordelt på institusjoner

  11. Eksempel 3: Nordisk språk og litteratur – 525 publikasjoner fordelt på institusjoner

  12. Disposisjon • Litt om publiseringsmønstre og om publikasjoner som indikator på forskningsaktivitet • Hvordan defineres nivå 1 og 2? • Generelle endringer på nivå 1 og 2 fra 2004 til 2006 • Økt bruk av kanaler på fremmedspråk fra 2005 til 2006 • Nivå 2 også for norske kanaler?

  13. Definisjonen av vitenskapelig publikasjon gir en enkel indikator for forskningsaktivitet ved institusjonene Publikasjonen må: • presentere ny innsikt • være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning • være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den • være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering

  14. Hvorfor inndele publiseringskanaler i to nivåer med ulik uttelling? Modell for virkningen av en budsjettmodell på det generelle publiseringsmønsteret

  15. Nivå 2 består av utvalgte kanaler som de nasjonale fagråd nominerer etter visse kriterier Kanalene på nivå 2 kan ikke publisere mer enn 20 prosent av publikasjonene i et fagfelt Nivå 2: 20 % av publikasjonene gis høyere uttelling Nivå 1: 80% av publikasjonene gis normal uttelling

  16. Ulikt publiseringsmønster: Ulike kriterier for nominering for nominering til nivå 2 Bare de mest prestisjetunge internasjonale tidsskrifter Fysikk Økonomi Litteraturforskning Ledende tidsskrifter, serier og bokutgivere med internasjonal forfatterkrets. Internasjonalt språk avhengig av fag.

  17. Disposisjon • Litt om publiseringsmønstre og om publikasjoner som indikator på forskningsaktivitet • Hvordan defineres nivå 1 og 2? • Generelle endringer på nivå 1 og 2 fra 2004 til 2006 • Økt bruk av kanaler på fremmedspråk fra 2005 til 2006 • Nivå 2 også for norske kanaler?

  18. Forholdet mellom nivåene 2004-2006Nivå 2 utgjorde 19,6 prosent i 2004 og 2006, og 18,1 prosent i 2005

  19. Situasjonen for ett år siden: ”Økende publisering på norsk (og økt rapportering) siden 2004” • Publikasjoner på norsk øker med 39 prosent • Publikasjoner på andre språk øker med 14 prosent • I 2005 er nesten en tredjedel av alle publikasjoner på norsk

  20. Forholdet mellom publikasjonsformene 2004-2006

  21. Disposisjon • Litt om publiseringsmønstre og om publikasjoner som indikator på forskningsaktivitet • Hvordan defineres nivå 1 og 2? • Generelle endringer på nivå 1 og 2 fra 2004 til 2006 • Økt bruk av kanaler på fremmedspråk fra 2005 til 2006 • Nivå 2 også for norske kanaler?

  22. Endringer i språk og nivå siste to årPublikasjoner på fremmedspråk øker med 13 prosent på begge nivåerPå nivå 1 går publikasjoner på norsk tilbake med 10 prosent

  23. Hvor skjer forandringen?Andeler publikasjoner på fremmedspråk 2005-2006

  24. Endringer i språk og nivå siste to år: humanioraEndringen skjer bare på nivå 1

  25. Forklaring? To hypoteser • UHRs informasjon om at nivå 2 er bestemt av kanal, ikke av språk, har ikke nådd fram • Det er økende publisering både på norsk og på fremmedsspråk, og når sistnevnte øker mest, gjenspeiler det en langsiktig underliggende trend i både norsk og utenlandsk forskning

  26. Disposisjon • Litt om publiseringsmønstre og om publikasjoner som indikator på forskningsaktivitet • Hvordan defineres nivå 1 og 2? • Generelle endringer på nivå 1 og 2 fra 2004 til 2006 • Økt bruk av kanaler på fremmedspråk fra 2005 til 2006 • Nivå 2 også for norske kanaler?

  27. Bradfords lov: Tidsskrifter i antropologi i 2005 som eksempel

  28. De fem “største” tidsskriftene i kliniske fag (2005-2006) er norsk- eller nordiskspråklige, selv om 81 prosent av publikasjonene i disse fagene er i fremmedspråklige kanaler.

  29. Humaniora: Mindre enn 10 prosent av tidsskriftene (fra venstre) publiserer 50 prosent av artiklene. I disse “store” tidsskriftene er bare 7 prosent av artiklene på fremmedspråk.

  30. 15 største tidsskrifter i kultur- og samfunnsfagene

  31. I historiefaget er Historisk tidsskrift på nivå 2 fordi det her primært forskes i nasjonale emner (faggruppe D)

  32. De ti største forlag for bokpublisering i humanioraDisse ti står for 48 prosent av all bokpublisering i humaniora

  33. Andel bokpublisering på de ti viktigste forlagene for humaniora

  34. Andel publisering på fremmedspråk

  35. Helsides opprop fra 223 professorer i Aftenposten 5. mai 2006(betalt av Den norske Forleggerforening, Norsk Faglitterær Forfatterforening og Institusjonen Fritt Ord) Mine kommentarer: • I disse fagene (men ikke i alle kultur- og samfunnsfag) er nesten all vitenskapelig produksjon på norsk og konsentrert på et lite antall norske forlag • Dette er de mest etterspurte fagene i norsk kultur- og samfunnsliv, blant studenter og hos forlagene • Norsk språk er ikke truet i disse fagene (223 professorer har skrevet under på en hypotese som ikke holder) • … men til gjengjeld er nivå 2 (kanaler på internasjonalt nivå) uegnet som kvalitetsmål på individnivå • Er det likevel mulig å gi incentiv til publisering på internasjonalt nivå i fagenes overordnete publiseringsmønster?

  36. Oppsummering • Publiseringsmønstre er fagspesifikke. Dette tar den norske modellen hensyn til. • Modellen er ikke egnet hvis man vil vurdere forskningskvalitet på individnivå • Men modellen kan fremme forskningskvalitet i fagenes overordnete publiseringsmønstre hvis nivå 2 defineres riktig • Man løser ikke problemet i punkt 2 (dvs. man får ikke en bedre modell på individnivå) ved å nominere norske kanaler til nivå 2

More Related