1 / 26

Teknologisk endring – industriell endring; bilproduksjon i Øst-Europa

Teknologisk endring – industriell endring; bilproduksjon i Øst-Europa. Thorkel C. Askildsen SGO 2200 – v 05. Hovedargumenter:. Teknologisk endring som motor for økonomisk vekst. To former for teknologisk endring: Inkrementelle innovasjoner Radikale innovasjoner

kata
Download Presentation

Teknologisk endring – industriell endring; bilproduksjon i Øst-Europa

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Teknologisk endring – industriell endring;bilproduksjon i Øst-Europa Thorkel C. Askildsen SGO 2200 – v 05 SGO 2200

  2. Hovedargumenter: • Teknologisk endring som motor for økonomisk vekst. To former for teknologisk endring: • Inkrementelle innovasjoner • Radikale innovasjoner • IT som sentral teknologisk drivkraft • Vi har opplevd et skifte fra ett hegemonisk system til et annet (fra fordisme til post-fordisme), men dette gir ulike utfall mellom steder og sektorer • Læring, innovasjon og teknologisk endring er lokaliserte prosesser. Globalisering gjør altså ikke geografi mindre viktig SGO 2200

  3. Teknologisk utvikling og innovasjoner • Robert Solow (1956, 1957) argumenterte for at nasjonal økonomisk vekst kunne tilskrives ”teknisk endring” • Men: Solow anså at ny teknologi ble gjort kostnadsfritt tilgjengelig for alle aktører samtidig. • På denne måten fremsto teknologisk endring som viktig faktor for nasjonaløkonomisk utvikling (makro-nivå), men ble ikke behandlet som strategisk faktor for foretaks konkurranseevne (mikro-nivå) SGO 2200

  4. Produktsyklusteori 1 • I en økonomi preget av hard konkurranse er foretaks tilværelse som å løpe på en tredemølle: ”A capitalist economy cannot afford to stay still because, if it stops expanding, it falls back (Pasinetti, 1982) • Markedsmetning kan bare unngås ved fornyelse av produkter (produktinnovasjoner) • Nye produkter innfinner seg ikke bare plutselig på markedet i fullt utviklet form og med konstante markedsandeler, men gjennomgår en tekno-økonomisk ”modningsprosess” SGO 2200

  5. Produktsyklusteori 2 SGO 2200

  6. Produktsyklusteori 3 • Peker mot følgende ”overlevelsesststrategier”: • Nye produkter må introduseres når de foregående blir avlegse • Søke å forlenge livssyklusen til et produkt ved å foreta modifikasjoner (eks. design, inkremental endring i teknologi) • Gjøre endringer i produksjonsteknologien for å gjøre produktet mer konkurransedyktig SGO 2200

  7. Produksjonsteknologi og konsekvenser for lokalisering 1 • Produktet utvikles i ”avanserte” land der tilgang til kunnskap, teknisk avansert kapitalvaresektor og tilgang på finanskapital er god. • Her er også kjøpekraftige markeder og muligheter for høy inntjening. • Eiendomsrett til produktet, evt i form av patent, gir lite konkurranse og høy profitt. • Bransjestruktur preget av små, kunnskapsintensive foretak og lite (eller ingen) konkurranse • Kunnskap avgjørende for inntreden i markedet SGO 2200

  8. Produksjonsteknologi og konsekvenser for lokalisering 2 • Patentperiode utløper eller monopolsituasjonen forvitrer av andre grunner (kopier eller substitutter av produktet). Potensialet for produktforbedringer avtar, produktet standardiseres • Profittraten faller, sammen med produktprisen • Produksjonen organiseres i større fabrikker for å dra nytte av stordriftsfordeler • Bransjestrukturen preges av færre, større foretak: enkelte går ut av markedet, andre fusjonerer. • Produksjon i tradisjonelle, vestlige industriregioner med kompetanse på storskala masseproduksjon og med god tilgang på kapital • Kapital avgjørende for inntreden i markedet SGO 2200

  9. Produksjonsteknologi og konsekvenser for lokalisering 3 • Utviklingen av produktet stopper opp, markedsmetning inntrer og etterspørsel avtar etter hvert. • Potensialet for utnyttelse av stordriftsfordeler stopper derved opp, produksjonsteknologien er standardisert og billig arbeidskraft blir kritisk konkurransefaktor • Relokalisering av produksjon til ”periferi” (nasjonalt eller globalt) med god tilgang på billig, ufaglært arbeidskraft SGO 2200

  10. Lange trender i utviklingen i produksjonsprosessen 1 • Før-industriell tid: ”The putting-out system”: Handelsmenn forsynte håndtverkere med råvarer og stod for markedsføringen av de ferdige produktene. Høye koordinerings-(transaksjons-)kostnader • ”Manufacture”: Samlet arbeidere i verksteder. Enklere koordinering og ”samdriftsfordeler” ved å dele opp arbeidsprosessen i delprosesser • ”Machinofacture”: Mer standardiserte arbeidsoppgaver muliggjorde bruk av maskineri. Ytterligere oppdelig av arbeidsprosessen SGO 2200

  11. Lange trender i utviklingen i produksjonsprosessen 1 • ”Taylorisme” (F.W. Taylor, 1911, ”Scientific mamagement”): Ekstrem oppdelig av arbeidsprosessen i enkle, repetitive oppgaver. Sterk atskillelse av utføring og kontroll • Fordisme: Integrering av produksjonsprosessen i store foretak (River Rouge: over 100.000 arbeidere). Standardisert samlebåndsbasert masseproduksjon (Highland Park: reduserte produksjonstiden på T-forder fra 728 til 93 min.) • ”Post-fordisme”: Mer fleksible produksjonssystemer, større produktspekter, kortere produksjonsserier, fra integrerte produksjonsenheter til småbedrifter i nettverk SGO 2200

  12. Fordisme/post-fordisme • Idealmodeller for organisering av produksjonen (og samfunnet for øvrig) med ulik grad av anvendbarhet på ulike bransjer • Fordisme: Utnyttelse av stordriftsfordeler ved standardisert masseproduksjon av begrenset antall produkter. Rigid produksjonsteknologi nødvendiggjorde lange produksjonsserier, derfor bufferlagre for gardere mot markedssvingninger • Post-fordisme: Markedsendringer og teknologiske muligheter medførte skift til mer fleksible produksjonsformer: fleksible produksjonsteknologier, fleksible produktløsninger (eks: modularisering, DELL), fleksible organisasjoner (nettverk), fleksibel arbeidskraft (LIDL) SGO 2200

  13. Post-fordisme • ”The Second Industrial Divide” (Piore and Sabel, 1984): Småbedrifter i nettverk kune være vel så konkurransedyktige som store integrerte foretak; mer innovative og mer fleksible • Eksternalisering av den tekniske arbeidsdeling: Arbeidsoppgaver som før ble gjort innomhus settes bort til underleverandører (”Out-sourcing”), men uten at man mister kontrollen (og muligens heller ikke profitten) • Rollemodell: Først og fremst 3. Italias industrielle distrikter SGO 2200

  14. Japansk post-fordisme • Japans raske vekst på 1970- og 80-tallet fikk stor oppmerksomhet i Vesten etter ”fordismens sammenbrudd” • Fleksibel arbeidskraft: jobbrotasjon innebærer læring ”på gølvet” • Fleksible teknologier: IT- og robotteknologi muliggjorde hurtige omstillinger i produksjonen • Kvalitetskontroll i hvert enkelt ledd: billigere enn å finne alle feilene i sluttproduktene (”Total quality management”) • Just-in-time: ordrestyrt produksjon senker kapitalbindinger, i motsetning til fordismens ”just-in-case” (kjekt å ha) SGO 2200

  15. Personbilmarkedet i Øst-Europa ca. 1990 • Sammenbrudd i handelsstrømmene internt i Østblokken – en reorientering mot Vest-Europa • Svikt i markedsandeler i hjemmemarkedet grunnet oversvømmelse av billige, brukte, Vest-Europeiske biler (for ”massene”) • Samt inntreden av import av nye, lekre Vest-Europeiske biler (for den nye, fremviksende overklassen) • Finansiell krise som umuliggjorde fortsatt drift – langt mindre til å foreta nødvendig restrukturering til nye markedsforhold • Behov for produksjonsøkning noe som måtte innebære økning i eksport (grunnet små hjemmemarkeder) SGO 2200

  16. Strategier 1: • Enten å inngå i europeiske eller globale produksjonsnettverk, finansiert av utenlandsk kapital • Eller fortsatt satsning på hjemmemarkedet med prisbasert konkurranse (produsere billigere enn de billigste importbilene). Dette ble vanligvis løsningen først hvis den første strategien ikke slo til, men Russland satset aktivt på dette SGO 2200

  17. Strategier 2: • Men: Den teknologiske bakevje man i Vesten forestilte seg at Øst-Europeisk bilindustri var i, var ikke likedan og like ille over alt • Og: Det produktivitetsgapet som eksisterte mellom Vest og Øst skyldtes i betydelig grad organisatoriske forhold og ikke fysisk produksjonsteknologi SGO 2200

  18. Strategier 3: • Restruktureringen av bilindustri har gått fra Japan via USA og Vest-Europa og nå til Øst-Europa (Japansk bilproduksjon hadde dobbelt så høy produktivitet som i Vesten) • ”Lean production” – ingen sløsing • Fleksibel spesialisering • Just-in-time • Outsourcing SGO 2200

  19. Konsekvens: • 1996: Utenlandsk eierskap og joint ventures i • Ungarn: 85% • Polen: 82% • Tsjekkia: 67% • Russland: Fortsatt nasjonalt eierskap grunnet stort hjemmemarked men lav kjøpekraft samt høye importavgifter • Jugoslavia: lite FDI grunnet internasjonale øk. Sanksjoner etter krigen SGO 2200

  20. Hvorfor i all verden produsere biler i Øst-Europa? • Dramatisk senkning av produksjonskostnadene grunnet tilgang på billig arbeidskraft – noe som ville bety økt konkurransekraft i vestlige markeder • Håp om at den økonomiske restruktureringen av Øst-Europa også ville by på markedsvekst der • I tillegg til ikke ubetydelige offentlige incentiver SGO 2200

  21. Resultat 1990-2000: • Polen, Tsjekkia, Slovenia, Ungarn og Slovakia: Raskest vekst • Russland og Romania: Tilbakegang • Ukrainia og Jugoslavia: full kollaps SGO 2200

  22. Spørsmål 1: Hvor ble det investert? • ”Brownfield investments”: investeringer i eksisterende produksjonsfasiliteter (fabrikker). Kan dra nytte av eksisterende kunnskapDette innebærer iflg Pavlinek å bygge på eksisterende sosiale strukturer; en form for ”path dependency” • ”Greenfield investments”: Nye fasiliteter på nye steder, basert på et ønske om å unngå negative trekk ved Øst-europeisk industriproduksjon SGO 2200

  23. Spørsmål 2: I hvilken grad med førte investeringene koplinger til regional økonomi? • Forankring. Her: At bilproduksjonen integreres i nasjonal og regional økonomi ved bruk av stedlige underlevearndører • For land eller regioner som mottar FDI argumenteres det gjerne for at det er gjennom teknologi- og kunnskapsoverføringer til lokale leverandører at mottakerregionen kan oppgradere sin konkurransekraft og derved utvikle seg økonomisk SGO 2200

  24. Hva produseres? • Masseproduksjon av små, rimelige biler både for hjemmemarked og eksport. Høy grad av forankring i lokal økonomi, drar nytte av eksisterende kunnskap og billig arbeidskraft • Etter hvert noe mer produksjon av dyre biler, men her er produksjonen mindre forankret i lokal økonomi. Krever stor fleksibilitet i arbeidskraft, noe som kan være vanskelig å få til i Vest-Europa med sterke fagforeninger SGO 2200

  25. Summa Summarum 1: • Iflg Pavlinek er det mye som tyder på at utenlandske direkteinvesteringer Øst-Europeisk bilproduksjon har reddet denne fra sammenbrudd • Og også har medført økt produksjon • Det har styrket deres konkurransekraft ved integrasjon i globale produksjonssystemer • Men har også bidratt til forsterket regional økonomisk ulikhet, ettersom investeringene har vært svær selektive SGO 2200

  26. Summa Summarum 2: • Regionaløkonomisk effekt størst der det både finnes stiavhengighet og regional forankring • Slike satsninger innebærer mer langsiktige forpliktelser fra investorene • MEN: Å inngå i slike nettverk kan føre til teknologisk avhengighet • At man spesialiserer seg på arbeidskraftsintensiv produksjon med lave lønninger som spesialitet (komparativt fortrinn) • At man blir sårbare for beslutninger fattet utenfra (beslutninger om investeringer kan følges av beslutninger om nedleggelse) SGO 2200

More Related