Økonomisk globalisering

1. Økonomisk globalisering SGO 2002 Bjørnar Sæther

2. Struktur på forelesningsrekken • Introduksjon, beskrivelse av viktige trekk ved handel og produksjon internasjonalt • Teori, hvorfor internasjonalisering av produksjon? • Multinasjonale selskaper og teknologisk utvikling • Eksempler: Bilindustri og treforedling

3. Definisjoner • Internasjonalisering er en kvantitativ prosess som innebærer en forlengelse av økonomiske aktiviteter på tvers av landegrenser • Globalisering er en kvalitativ prosess som innebærer en funksjonell integrasjon av økonomiske aktiviteter på tvers av landegrenser

4. Målsettinger for forelesningene • Gi en oversikt over internasjonalisering og globalisering av produksjon av varer og tjenester de siste 20 åra • Reorganisering av den økonomiske aktivitetens globale dimensjon • Beskrive de viktigste aktørene bak disse prosessene • Beskrive de teknologiske endringene som har muliggjort denne utviklingen

5. Globaliseringsdebatten • Tre ulike syn: • Hyperglobalistene hevder vi lever i en global tid der nasjonale ulikheter viskes ut og vi får et globalt produksjonsliv og samfunn. Teknologisk utvikling og TNS er drivkrefter • Skeptikerne hevder verden var mer sammenvevd i 1890 åra, at handelsblokker (EU, NAFTA) blir viktigere, at internasjonale styringsorganer er svake. Nasjonalstaten er fremdeles den viktigste aktør

6. Tranformasjonstesen innebærer at dagens gjensidige avhengighet mellom nasjoner, foretak og enkeltmennesker på tvers av landegrenser er større enn noen gang før i historien. Globalisering er en åpen og ikke-determinert prosess. Videre indikerer den at nasjonalstatene fremdeles har en viktig rolle, men at denne rollen er i endring. Endringene skyldes økonomiske og teknologiske endringer, men også spredning av vestlig kultur

7. Geografiens betydning • Både geografisk distanse og steder har stor betydning for globaliseringsprosessene • Alle aktører og komponenter i en produksjonskjede er lokalisert et sted • Lokaliseringen innebærer (grader av) fysisk og sosial forankring • Forankringen har (grader) av stedbundenhet som gjør at en omlokalisering medfører visse økonomiske og sosiale kostnader

8. Klynger • Økonomisk aktivitet har en sterk tendens til å danne lokaliserte klynger, eller agglomerasjoner • To prosesser bak denne tendensen: • Gjensidige fordeler gjennom markedet (traded interdependencies) - reduserte kostander pga. geografisk nærhet gjør mulig mer intense relasjoner mellom foretak

9. Ikke markedsmessige gjensidig avhengighet (untraded interdependencies) - er mindre iøyenfallende fordeler som foretak har av geografisk nærhet • Ansikt til ansikt kontakt • Sosial og kulturell samhandling i form av uformelle møtesteder, uformell tilgang på informasjon, utvikling av en felles kultur • Økt kunnskap og mulighet for innovasjon • Når en agglomerasjon først er etablert vokser den i kraft av en av selvforsterkende prosess, men den kan etter hvert miste sine innovative egenskaper og miste sin betydning

10. En geografisk ujevn prosess • USA, Japan og Tyskland står for 60% av vare og tjenesteproduksjonen i 1995 • USAs andel har sunket fra 40% i 1963 til 27% i 1994 • Tilbakegang i UK og Frankrike, vekst i Tyskland fram til 1990 • Sterk japansk økning, 5.5.% i 1963-21% i 94

11. Fall i produksjon i tidligere Sovjet, samt Øst-Europa • Sterk vekst i NIC landene, Taiwan (1.2%) og S-Korea (2.7%) er i dag blant de ledende industrilandene

12. Endringer mellom varegrupper • Servicesektoren har blitt en stadig viktigere del av den nasjonale økonomien i alle typer land, men er viktigere i industrialiserte land enn i utviklingsland • Omkring 1980 var for første gang U-landenes eksport av industrivarer større enn eksporten av råvarer. En Ny internasjonal arbeidsdeling var etablert

13. Triaden • Består av landene innen NAFTA, EU og Øst- og Sørøstasia • En økende andelen av den globale produksjon (87%), eksport (80%) og utenlandske direkteinvesteringer (FDI)(90%) foregår innen triaden • Hva med de landene som faller utenfor triaden??? (utviklingsgeografi)

14. Geografiske nivå • Økonomisk aktivitet er stedbunden • Følgende nivåer er relevante: • Det lokale • Det nasjonale • Det regionale (EU, Nafta) • Det globale

15. Internasjonal handelsteori • Prinsippet om komparative fortrinn er grunnleggende i internasjonal handelsteori • Et land vil spesialisere seg i produkter hvor det har et komparativt, eller relativt kostnadsfortrinn sammenlignet med andre land (David Ricardo 1817)

16. Eksempel på komparative fortrinn

17. USA har et absolutt fortrinn i produksjonen av begge produkter • Ricardo viste at internasjonal handel oppstod på bakgrunn av relative, eller komparative fortrinn • USA har et komparativt fortrinn i å produsere hamburgere, en amerikaner må ”betale” 0.75 øl for en hamburger, mens en engelskmann må betale 2 øl for en hamburger • UK har et komparativt fortrinn for produksjon av øl, en øl koster 0.5 hamburger, mens en øl koster 1.33 hamburgere i USA

18. Klassisk lokaliseringsteori • Alfred Weber utviklet teorien om lokalisering av industri der hvor de samlede transportkostnadene var minst • I tilfeller der vekten ble redusert i produksjonsprosessen ville en velge lokalisering nær råvarekilden • Når vekten økte gjennom produksjonsprosessen ville en få lokalisering nær markedet

19. Gitt tre lokaliseringer A, B, C å velge mellom • Råvarer på lokalisering A (3 tonn pr. produkt) og B (2 tonn pr. produkt), markedet i C (ferdigvaren veier 1 tonn) • Avstanden A-B 10 mil, B-C 8 mil, A-C 6 mil • Totale transportkostnader i A: 26 tonn-mil (20 tonn mil for å flytte råvare B, 6 tonn-mil for å flytte ferdig produktet til C) • Totale transportkostnader i B: 38 tonn-mil (30 tonn-mil for å flytte råvare A, 8 tonn-mil for å flytte ferdigvaren til C)

20. Totale transportkostnader i C: 34 tonn mil (18 tonn-mil for å flytte råvare A, 16 tonn -mil for å flytte råvare B) • Totale transportkostnader er lavest i lokalisering A, som da blir valgt. • Weber la vekt på at variasjoner i arbeidskraftkostnader kunne endre dette bildet. Besparelsene i arbeidskraftkostnader måtte imidlertid overstige de økte transportkostnadene for at lokalisering nær den billige arbeidskraften skulle være aktuelt.

21. Behov for en ny tilnærming • De klassiske tilnærmingene er åpenbart ikke tilstrekkelige. Følgende faktorer vektlegges nå: • TNS´s strategier • Nasjonalstatenes strategier • Interaksjon mellom stater og TNS • Teknologisk endring

22. Nasjonalstatenes endrede rolle • Nasjonalstatene var tidligere de helt dominerende aktørene innen internasjonal økonomi. • Verdensøkonomien kunne forstås som et sett av nasjonale økonomier • Den gjensidige avhengigheten i verdensøkonomien har økt i takt med med framveksten av en rekke nye sentrale aktører

23. De nye aktørene (TNS, EU, Nafta, WTO) har dels satt nasjonalstaten under press, dels bidratt til at den har fått en endret rolle • Hva endringene mer presist består i, er under debatt. • Noen hevder at nasjonalstaten ”uthules” • Andre legger vekt på nasjonalstatens sentrale rolle i å regulere nasjonal og internasjonal økonomi

24. Nasjonalstatenes tre roller • En beholder for økonomisk aktivitet - nasjonalstatene har en territoriell basis og har herredømme over dette territoriet (nasjonalstaten som suvéren). I internasjonal rett er det et grunnleggende prinsipp at den enkelte nasjonalstat selv organiserer sin indre anliggender

25. Nasjonalstaten som regulerende myndighet • Konkret ”policy-mix” avhenger av en rekke forhold: • Politisk-kulturell kompleksitet og institusjonene og interesse gruppenes styrke • Størrelsen på hjemmemarkedet og den nasjonale økonomien • Nasjonens menneskelige og naturgitte ressurser • Nasjonens relative posisjon i verdensøkonomien

26. Planideologisk Markeds liberalistisk stat stat Markedsregulerende Utviklingsstat stat

27. Nasjonale konkurransefortrinn • I følge Porter (1990) har nasjonale særtrekk stor betydning for muligheten til å utvikle et konkurransedyktig næringsliv • Ved at det bir færre hinder for internasjonal handel blir særtrekk som ikke kan kjøpes eller selges viktigere som basis for å skape konkurransefortrinn for næringslivet • (diamanten)

28. Internasjonal handelspolitikk • Toll og avgifter • Andre restriksjoner • Politikk overfor utenlandske investeringer (inward investment): • Krav om samarbeid med nasjonale bedrifter • Utelukkelse fra visse sektorer/bransjer • Overensstemmelse med lokale lover/praksiser • Regler for skatt m.m

29. Regionale handelsblokker • Handel er utgangspunktet for dannelse av slike blokker • Stadier i en integrasjonsprosess: • Frihandelsområde - toll og NBT reduseres • Tollunion - felles handselspolitikk overfor ikke-medlemmer • Fri flyt av produksjonsfaktorer • Økonomisk union

30. Handelsblokker er diskriminerende i forhold til ikke-medlemmer • Diskriminering bryter med WTOs prinsipper, men er allikevel tillatt • Effektene av regionale blokker: • Handelssubstitusjon - handel med en tidligere partner er erstattet med handel med partner innad i blokken • Økt handel - når import erstatter tidligere egen produksjon

31. Teknologisk endring • Fire perspektiver på teknologisk endring: • Teknologisk utvikling som en evolusjonær prosess • Avstandsreduserende teknologier • Ny produkt- og prosessteknologi • Innovasjonens geografi, teknologiske distrikter

32. En evolusjonær prosess • Teknologisk utviking er en samfunnsmessig og sosial forankret prosess, den samfunnsmessige kontekst er avgjørende for utvikling og bruk av konkrete teknologier • Teknologisk utvikling er en form for læring

33. Typologisering av teknologiske endring • Inkrementale innovasjoner - foregår kontinuerlig • Radikale innovasjoner - diskontinuerlige hendelser som kan endre produkter og prosesser drastisk • Endringer i teknologisk system - en kombinasjon av inkrementelle og radikale endringer og organisatoriske innovasjoner

34. Endringer i tekno-økonomisk paradigme: • Revolusjonerende endringer med vidtrekkende konsekvenser for hele samfunn. Endringer både i produksjonssystemene og reguleringsmåte • Sees i sammenheng med lange bølger (Kondratiev sykler) i økonomien

35. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) • IKT er en sammensmelting av kommunikasjonsteknologi (telegraf, telefon, faks) med datamaskinteknologi (PC, stormaskiner og tilhørende programvare) • Det framvoksende IKT-paradigmet har mikrochips som sin nøkkelfaktor • Spredning av denne teknologien til hele økonomien øker produktiviteten og gir økonomisk vekst

36. Avstandsreduserende teknologier • Tid og rom er en form for barriere som TNS har behov for å overkomme • Tid - rom overskridende teknologier har ikke i seg selv forårsaket globalisering av produksjon - men de er en viktig forutsetning for globalisering • Elektrisiteten gjorde at informasjon kunne sendes raskere enn transportsystemene tillot

37. Kommunikasjonsteknologi • Satellitter er avgjørende for kommunikasjon på tvers av kontinenter - kostnadene er ikke lenger proporsjonale med distanse - tilgang til denne type informasjon blir uavhengig av lokalisering • Bare de største organisasjonene har ressurser til å utnytte kommunikasjonsnettverkene fullt ut

38. Teknologiske endringer i produkter og prosesser • Produktsykler og innovasjon (figur 5.9) • Fire beslutninger knyttet til produksjonsprosesser: • Teknikken som skal benyttes • Logistikk • Volumet på produksjonen • Lokalisering

39. Fleksibilisering • Masseproduksjonsparadigmet kom opp i en rekke problemer omkring 1970. Det førte til en økt vektlegging av fleksibilitet i produksjonen: • Økt informasjonsintensitet og redusert materialintensitet • Høy produktivitet med lavere volum • Ny teknologi muliggjør fokus på segmenterte markeder

40. Japansk påvirkning • Japansk industri har vært ledende innen prosessutviking, mens mye av produktutviklingen, særlig i bilindustrien har funnet sted i Europa. • Japan har vært ledende innen utvikling av kvalitetssikringssystemer og ”Just in Time” produksjon • Lean production ”mindre av alle innsatsfaktorer”

41. Lokaliserte innovative miljøer • De siste 15 årene har det vært en økende oppmerksomhet omkring geografisk lokaliserte industrimiljøer som har vært verdensledende innen sine bransjer, eks. Silicon Valley • Slike miljøer preges av: • Høy grad av interaksjon mellom personell fra flere bedrifter • Vanskelig for ”outsidere” å hente ut kunnskap

42. TNS kan operer både som ”insidere” og ”outsidere” i lokale innovative miljøer • TNS har muligheten til å infiltrere ulike innovative miljøer, trekke innovative ideer ut fra disse og kommersialisere resultatene • TNS styrke blir dermed at de behersker på sted og rom

43. Transnasjonale selskaper • Tre forhold bak TNS store betydning: • Koordinering av og kontroll over produksjonssystemer innen og mellom ulike land • Muligheten de har for å utnytte geografiske forskjeller i faktorforhold og nasjonal politikk • Geografisk fleksibilitet - muligheten til å flytte operasjoner mellom lokaliteter på et internasjonalt eller globalt nivå

44. Definisjon av TNS • Et transnasjonalt selskap er et foretak som har makt til å koordinere og kontrollere operasjoner i mer enn ett land, selv om foretaket ikke eier virksomhetene

45. Trinn i en internasjonaliseringsprosess • 1. Lokale foretak produserer og selger sine produkter i ett og samme land • 2. Et internasjonalt foretak produserer for det meste i ett land, men etablerer et distribusjonsnettverk for å selge i utlandet • 3. Et globalt foretak flytter deler av sin produksjon til utlandet f. eks. for å unngå importrestriksjoner. Sentralisert ledelse

46. 4. Et multinasjonalt foretak har komplette produksjonsanlegg, gjerne også forskning og utvikling i flere land. Delegerer makt til nasjonale organisasjoner. Søker å bli del av det lokale næringslivet. • 5. Et transnasjonalt foretak - ett nettverk av organisasjoner der synergi er viktig. Produksjonen er konsentrert i noen sentre som produserer for en region eller hele verdensmarkedet

47. Hvorfor internasjonalisering av produksjon • Den kapitalistiske produksjonsmåten er grunnleggende en geografisk ekspansiv produksjonsmåte • Internasjonalisering av kapitalens tre kretsløp • TNS integrerer alle de tre kretsløpene på mikro nivå

48. Foretaksspesifikke tilnærminger • Hymer var den første som søkte forklaringer ved å ta utgangspunktet i TNS • Hymer mente at et utenlandsk selskap måtte ha foretaksspesifikke fordeler i forhold til nasjonale selskap for å kunne konkurrere • Slike fordeler var knyttet til skalafordeler, markedsføringskunnskaper, markedsmakt og forsknings- og utviklingskostnader

49. Produktsykler • Vernon spesifiserte hvordan de ulike fasene i et produkts livsløp satte ulike krav til lokalitetene • Innovasjonsfasen ville vanligvis finne sted i USA/EU/Japan • I modningsfasen ville noen foretak starte med å lokalisere deler av produktkjeden i lavkostland • I stagnasjonsfasen ville tendensen i retning av lavkostland være veldig klar

50. Dunnings eklektiske tilnærming • Et foretak vil starte med internasjonal produksjon når alle tre følgende faktorer er tilstede: • Foretaket må ha noen unike foretaksspesifikke fortrinn • Foretaket må ønske å kontrollere bruken av disse selv, i stedet for å selge eller lease dem til andre • Det må være forhold ved lokaliteten som som gjør det mer lønnsomt å produsere der enn hjemme