Det flerkulturelle samfunn

1. Det flerkulturelle samfunn Om identitet og kultur i det moderne samfunn v/ Ronald Nolet

2. Multi-etnisitet • I praktisk talt alle samfunn lever folk med ulik etnisk bakgrunn innefor samme territoriet eller grense • Det vil være vanskelig å finne et samfunn hvor dette ikke er tilfelle • Migrasjon har foregått til alle tider, både før som etter før-historisk tid • Utveksling av ”nye gener” har vært viktig og sentralt i menneskehetens bevissthet

3. Etniske konflikter eller...? • Ofte beskrives det multietniske samfunnet som konfliktfullt • Og viser til kulturforskjeller som årsak • Horowitz viser derimot at konflikter har sin grunn i konkurransen om knappe ressurser • Og… de fleste samfunn lever folk fredelig

4. Minoritet og majoritet • Minoriteter eksisterer bare i kraft av majoriteter • I de fleste land bor majoriteter sammen med minoriteter • Men minoriteter er ikke alltid undertrykt • Det finnes stater der etnisitet ikke spiller noen rolle og der minoriteter og majoriteter har forhandlet seg fram til enighet om maktfordelingen

5. Majoritet og minoritet • Det finnes to typer minoriteter: • Urbefolkninger • Migranter • Ofte er minoriteter likevel gjenstand for diskriminering • På arbeidsmarkedet • Slipper ikke/lite til i mediene • Dårlig politisk representasjon • Deres kultur blir betraktet som mindreverdig

6. Globalisering • Økonomi, politikk og kultur blir på det globale nivå deterritorialisert • Samtidig blir samfunnene mer og mer lik hverandre • Denne homogeniseringen omfatter alle felt • Økonomisk (åpen kapitalistisk) • Politisk (med krav om vestlig demokrati og menneskerettigheter) • Kulturelt (alle kjøper de samme varene, fra klær til mat, fra små elektronikk til hvite varer og Ikea)

7. Hvorfor globalisering? • Etter industrikapitalismens gjennombrudd på 1800 tallet hadde man behov for nasjonale stater • Økonomisk førte samtlige industrinasjoner en kombinasjon av proteksjonistisk politikk og åpen markeds politikk (for innlandet) • I Norge fikk vi ”hjemfallslover” og lignende • I dag er kapitalen konsolidert og internasjonalisert – med globalisering som resultat

8. Globalisering • Globalisering fører ikke til at mennesker blir kulturelt like • Eller identitetsmessig like

9. Kontroll over minoriteter • Stater kan benytte ulike typer metoder å kontrollere minoriteter på: • Fysisk utryddelse • Assimilering • Segregering • Integrering • Forholdet mellom like rettigheter og retten til å være forskjellig står sentralt • Jo større likhet som kreves av myndighetene, desto nærmere vi kommer totalitære stater • Noen ulikheter vil imidlertid være aksepterte (hvordan man går kledd, matvaner, politiske preferanser…)

10. Offentlig og privat • Det er viktig å skille mellom den private og offentlige sfæren • Særlig viktig er dette i det multikulturelle samfunn • I den offentlige sfæren rår likhetsidealet (lik rett til skole, lik rett til representasjon osv) • I den private sfæren tillates og oppmuntres forskjeller (myndighetene gir støtte til ulike religiøse grupperinger, til kultursentra osv)

11. Offentlig og privat • Dette skillet er ikke uproblematisk • Det er vanskelig å trekke skillelinjer mellom den private og offentlige sfæren • Hvor går grensen mellom husbråk og akseptabel feiring? • Hvordan fungerer oppdragelsen? • KRL fagets innhold og innretning? • Hva er sømmelig og usømmelig opptreden (seksualitet)?

12. Offentlig og privat • Norsk er et upresist språk • Likhet = equality eller similarity? • Grenser = boundaries eller borders eller frontiers eller limits • Dette gjør det vanskelig å diskutere innholdet i mange ulike problemstillinger • Vi kan oppnå skinn-enighet eller skinn-uenighet • Negativt bekreftende setninger i arbeidslivet er et problem for mange grupper i Norge

13. Om segregering, assimilering og integrering • Ofte hører vi politikere si at våre innvandrere må integreres, så tenkes det på • Assimilering….. • Og konsekvensen blir segregering • Ghettodebatten viser dette tydelig

14. Integrering • Integrering er et hyppig brukt begrep i den offentlige sfæren • Er politisk godkjent av de fleste politiske partier (unntaket er Frp) • Integrering handler om å respektere den enkeltes kulturelle bakgrunn og aksept for utøving av de rituelle uttrykk • Integrering handler om å oppmuntre ulike kulturer til samhandling og utfoldelse… • …innenfor regler og lover som samfunnet har definert som riktig

15. Integrering og assimilering • Integrering er ”vær deg selv innenfor de rammene samfunnet har satt” • Assimilering er det mange gir uttrykk for burde vært idealet (men er ikke god tone i offentlige sammenhenger) • Assimilering er som å bli som resten av samfunnet, i Norge norsk • Assimilering er mulig for de som hudfargemessig ikke stikker seg ut (nord og mellom europeere og WASPs) • ”Du er jo nesten som oss….” Taxi analogen

16. Assimilering • Assimilering handler om ikke å sette pris på ens herkomst eller kulturelle bakgrunn • ”Når de er her må de være som oss” • ”Ellers får de pælme seg vekk her fra” • Assimilering er umulig for mennesker med svart hudfarge • De vil alltid være synlige eksempler på ikke-norskheten

17. Assimilering og segregering • Taxi analogen…hvor kommer du fra? Bodø sier den svarte mannen…og spør enn du? • Vil alltid måtte stå til rette for hele gruppers historie (slaveri, skikker osv.) • Sees ikke på som individ, men er representant for noe vi definerer • Resultatet av dette blir segregering • Vær som du er men ikke kom her….

18. Segregering • Segregering handler om apartheid • Dele folkegrupper inn i et oss og dem • Plassere folk i gettoer • Kontrollert og isolert fra storsamfunnet • Ekskludert fra samfunnets deltakelse • Godt å ha når ting går galt … så kan vi skylde på noen andre • Holocaust er ytterste konsekvens

19. Inkludering • Det som ennå ikke er kommet sterkt på dagsorden er inkludering • Det hjelper svært lite å integrere dersom storsamfunnets medlemmer har et sentiment mot kulturen den integrerte representerer • Inkludering handler om deltakelse i arbeidslivet, skole, organisasjoner osv. osv. • Hvor ofte har du hatt en innvandrer på besøk?

20. Problemer med begrepet flerkulturell • Norge er blitt et flerkulturelt samfunn etter 1970 tallet • Men begrepet upresist og fortegnende • Begrepet står i direkte motsetning til begrepet monokulturelt (mono = en) • Men Norge har vel aldri hatt én kultur • Ulike grupper som kvener, samer, finner og læstadianere har alle sine kulturelle uttrykk

21. Problemer med begrepet flerkulturell • Begrepet sementerer videre ulikhetene mellom ”nordmenn” og de ”andre” • Overdriver likhetene mellom nordmenn • Brukes synonymt med begrepet multi-etnisk og vanskeliggjør forehold mellom dem (vennskap og ekteskap) • Verre er begrepene ”fjernkulturell” eller ”fremmedkulturell” • Disse har klare rasistiske undertoner og brukes som eufemisme for mørkhudet og fattigdom

22. Identitet • Begrepet er svært komplisert • Er det: • Det man ser når man ser seg i speilet? • Til en viss grad gjør det i forhold alder, kjønn, utdanning eller posisjon i samfunnet • Men identitet er så mye mer… • Har vi én privat og én offentlig identitet?

23. Identitet • Mennesker er ikke sine egne lykkesmeder • Den minste enheten i samfunnet er ikke enkelt individet • Men relasjonen mellom minst to personer • Enkeltmennesket er først og fremst et produkt av (identisk med) sine relasjoner med andre • Språk er ikke en privatsak – autisme er det • Identitet er sosialt skapt

24. Identitet • I enkelte samfunn er identitet direkte knyttet opp mot mange og livsvarige forpliktelser overfor sin familie • I vesten er identitet knyttet opp mot sine individuelle rettigheter • Gjennom sosialiseringsprosessene skaffer vi oss våre identiteter • Primær, sekundær og tertiær sosialisering er stikkordet her

25. Identitet • Kollektiv identitet er dels frivillig og dels påtvunget • Deltakelse i politiske partier, organisasjoner osv… er frivillig • Religiøs identitet er mer påtvunget (selv om kristne ikke vil hevde dette…..) • Nasjonalitet går an å skifte • Men etnisk identitet er påtvunget

26. Identitet • Identitet kan også være et interessefellesskap • Familieidentitet • Stedsidentitet • Yrkesidentitet • Flyktige-grupper identitet

27. Identitet • Spørsmålet er derfor hvilke mønstre avtegnes når det gjelder gruppeidentitet • Hvilke ideologier styrer gruppeidentitet • Identitet forener og skaper skiller • Alle fungerende fellesskap trekker grenser mellom seg og andre – ikke alle kan delta • For at noen må være innefor må andre være utenfor

28. Identitet • Dette innebærer at en identitet eksisterer bare i kraft av andre identiteter • Den norske bare i kraft av andre nasjonale identiteter • Ettersom vi skifter identitetsarenaer, skifter også ordet ”vi” fra situasjon til situasjon • Dette innebærer i sin tur at begrepet om de andre skifter betydning

29. Identitet • Alle identitetsfellesskap vektlegger likhet innad og forskjell utad • En gruppes indre samhold er avhengig av ytre press • Spørsmålet blir derfor: Hvor kommer presset fra? • Fra klassemotsetningene? • Klasseidentitet er i ferd med å viskes bort

30. Identitet • Språkidentitet og forholdet mellom dansk, riksmål, nynorsk og bokmål… • …eller pakistansk for den sak skyld • Det fins likevel ingen klare og entydige svar på hvem eller hva som skaper ytre press og hvor sterk den er • Etnisk identitet blir viktig i samfunn hvor ressurser fordeles langs etniske skillelinjer

31. Identitet • Minoriteter definerer seg selv i forhold til majoriteter • Som døve i forhold til hørende • Som Nederlendere i Norge i forhold til nordmenn • Det er majoritetene som framstiller seg selv som det universelle, det vanlige

32. Identitetskategorien ”innvandrer” • Innvandrerbegrepet gir oss dypere innsikt i identitetsbegrepet • Innvandrerbegrepet brukes om ca. halvparten av alle innvandrere • Om ikke-hvite og folk fra fattige land • Begrepet ble skapt av etniske nordmenn • Med tanke på:

33. Generalisering av innvandrere gjennom fordommer • De felles problemer innvandrere har med å bli anerkjent som fullverdige og likeverdige borgere av samfunnet • Mennesker har altså et stort antall identiteter • Identitetsfellesskaper avhengig av ytre press og interne ressurser • Identitet bygger på grenser og kontraster, og defineres utenfra og innenfra

34. Identitet • Hylland Eriksen bruker tre typer identiteter: • Ren identitet • Bindestreksidentitet • Kreolsk identitet

35. Identitet • Ren identitet bygger på en kontrast – ofte en konflikt eller et fiendebilde • Bindestreksidentitet bygger på en tilpasning, en bro mellom to atskilte identiteter – som norsk-nederlandsk, norsk-pakistansk osv. • Den kreolske identiteten skiller seg ad gjennom ikke å anerkjenne atskilte, rene kulturer – der kulturene blandes til et helt nytt uttrykk

36. Kultur, kommunikasjon og makt • Noen krysskulturelle dilemmaer: • Eksempel 1: skolen/lærer og muslimske jenter og bading/slør problematikk • Eksempel 2: flyktningkonsulent og krysspresset mellom asylsøker og lokalmiljø • Eksempel 3: tolleren og kontroll og rasisme • Eksempel 4: sosialarbeider og samer og ungdomsfyll

37. Hva er kultur? • De fire eksemplene handler om makt og krysskulturell kommunikasjon • Ordet kultur (culturae) stammer fra latin og har med å ”dyrke” å gjøre • Begrepet er komplisert – ingen vil klare å gi en fullgod definisjon av begrepet • I dagligtale menes det ofte kulturliv

38. Kultur • Er billedkunst, litteratur, musikk og opera kultur? • Er kulturen inndelbart i en høyverdig, middelverdig og lav kultur? • Vi har i Norge også et utvidet kulturbegrep der f.eks idrett og rock defineres som kultur

39. To kulturbegreper; ulike perspektiver • Kultur kan defineres som: de skikker, verdier og væremåter som overføres, om enn i en noe forandret form, fra generasjon til generasjon (Klassen 1992) • Kultur kan også defineres som: det som gjør kommunikasjon mulig (Eriksen 1993)

40. To kulturbegreper; ulike perspektiver • Den første vektlegger den historiske forankring og tradisjon • Den andre nåtiden og mulighetene til gjensidig forståelse • Den første handler om felles røtter og derfor om felles historie og skjebnefellesskap • Som ”generasjoners destillerte visdom” • Vi står i gjeld til forfedrene – og vi ”betaler” den tilbake med troskap til deres verdier og levemåte • Å svikte dem er forræderi

41. Det andre perspektivet kan beskrives med begrepet impuls • Kultur er dynamisk og forandrer seg konstant • Den er rettet mot framtid ikke fortid • Enhver tid krever egne løsninger

42. Kultur • Kultur er lært • Den blir overført samtidig som den forandrer seg • Forskjellene er systematiske i forhold til hva vi har lært • Altså: kulturforskjeller • Kultur er altså knyttet til erfaringer (heller enn tradisjon) • Vi er derfor både kulturelt like og forskjellig

43. Kulturforståelse • Kulturforskjeller kommer gjerne til uttrykk gjennom språk, klesdrakt og religiøse ritualer • Mye av det særpregede må derimot leses ”mellom linjene” • Kulturforståelse er en tidsintensiv virksomhet

44. Kultur • Hva er typisk for en kultur, f. eks. norsk • Rosemaling, skigåing, haringfele osv? • Disse er symboler på identitet • Og disse er ikke statistisk alminnelig • Country og rock er mye mer utbredt enn folkemusikk • Pizza grandiosa spises atskillig oftere enn smalahoved osv.

45. Kultur • Mange kulturelle uttrykk er altså implisitte som folk tar for gitt • Disse utgjør kjerne i en kultur • Viktige sider ved kulturen sitter i kroppen heller enn i hodet • Den spontane skammen når noen mister badebuksen på stranden i andres påsyn • Den kan ikke avskaffes bare med intellektuell virksomhet

46. Kulturelle kontekster • Kultur kan defineres som en slags kommunikasjonsfellesskap • Fellesskap har å gjøre med identitet • Identitet er situasjonelt • M.a.o. kulturfellesskap er ikke absolutt • Det kan oppstå ulike grader av kulturelt fellesskap • Når vi møter en utlending forsøker vi å etablere en felles plattform (gjennom spørsmål om jobb, familieforhold osv.) • Man forsøker å finne kulturelle fellesnevnere

47. Kulturelt fellesskap • Det er altså mennesker og ikke kulturer som møtes gjennom kontakt over kulturgrensene • Det er nødvendig å vite noe om konteksten for et fremmed kulturelt fenomen for å forstå det • Men man behøver ikke å være enig i det kulturelle uttrykket det representerer

48. Etnosentrisme og kulturrelativisme • Det er altså mulig å forstå fremmende folkeslag uten å være enig med dem • Men folk er uenig med dem uten å forstå dem – det er problemet • Dette skyldes at folk tolker alt en ser ut fra egne verdier og målestokker • Dette kalles etnosentrisme

49. Kulturrelativisme • Alt mennesker gjør må forståes i sin egen kontekst og sammenheng • Dermed blir den til hjelpemiddel til forståelse • En metodisk innfallsvinkel – ingen moralsk rettesnor

50. Stereotypier og fordommer • 70 % av den norske befolkningen har ingen kontakt med innvandrere • ”Alle” har likevel klare meninger om • Generaliseringer skyldes fordommer • Sjelden er fordommene sanne • Når fordommene brukes til å stemple folk med kalles det for dannelsen av stereotypier • Man beskriver hele grupper med felles karaktertrekk