Nytten av samferdselsprosjekter

1. Nytten av samferdselsprosjekter Ålesund 09.03.2012 Ola Honningdal Grytten Professor Dr Oecon NHH

2. Er samferdselsinvesteringer lønnsomme? “Det er i dag en betydelig usikkerhet knyttet til lønnsomheten av samferdselsinvesteringer. Ifølge NTP for inneværende periode taper Norge 43 øre for hver krone som investeres i vei og bane” (Anleggsmagasinet 16.06.2011)

3. Cost-Benefit analyse • Skal inkludere alle relevante nytte- og kostnadskomponenter ved prosjekter • Prissatte konsekvenser • Ikke-prissatte konsekvenser • Som nytte av prosjekter inngår primært tidsbesparing og miljøgevinster • Som kostnader inngår kostnader som kan henføres til prosjektet

4. Paradoks • Summen av nettonytte på samfunnsøkonomiske lønnsomhetsanalyser av samferdselsinvesteringer synes å være negativ • Summen av samferdsel skulle derfor bli negativ • Er den det?

5. Typisk vestnorsk riksvei

6. Er dette samfunnsøkonomisk lønnsomt?

7. Hvor hadde vi vært uten samferdsel?

8. Eller hadde vi det?

9. Svakheter ved beregninger • Cost-Benefitanalyser skal inkludere alle relevante samfunnsøkonomiske kostnader og inntekter ved investeringer, men ikke all indirekte nytte (mernytte) • Samfunnsøkonomisk lønnsomhet av samferdselsprosjekt vurderes oftere og strengere enn andre prosjekter • Egentlig beregnes transportøkonomisk lønnsomhet – ikke samfunsøkonomisk • Har en tendens til å bli negative

10. 4 relevante spørsmål Gitt at effektiv samferdsel fremmer næringsutvikling og økonomisk vekst • Er det riktig å sette samferdselsalternativer opp mot hverandre? • Er avkastningskravet for høyt? • Prognose”feil” • Hva med mernytte (skjulte effekter) for næringsøkonomisk utvikling?

11. Historisk utvikling • Kommunikasjon og samferdsel en krumtapp i historisk utvikling • Skipsfart • Veier • Kanaler • Posttjeneste • Jernbane • Telegraf • Telefon • Bil • Fly • Internett

12. Forskning på mernytte av samferdselsinvesteringer Kåre P. Hagen (red.) Prinsipiell vurdering av nytte-kostnads- virkninger i form av ”mernytte” som ikke fanges opp i dagens metoder og praksis for nytte-kostnadsanalyser i samferdselssektoren, Arbeidsnotat nr. 15/10 SNF (NHH) Paul Krugman har foretatt internasjonal forskning

13. Historiske eksempler • Kanaler og veier nødvendig for industrialiseringen i UK fra ca 1750 • Jernbanen nødvendig for industrialisering på det europeiske kontinentet fra ca 1850 • Havner og kaianlegg nødvendig for norsk industrialisering fra ca 1870 (1890) • Ofte privat finansiert – fordi private aktører så at det ikke bare var lønnsomt, men nødvendig

14. Historiske eksempler: Samferdsel og finansiering • Babylonerne anla veier finansiert ved bompenger 700 f. Kr • Romerne satset stort på samferdsel basert på offentlig finansiering og bompenger fra 300 f Kr • Araberne åpnet samferdselsårer og voktet disse basert på beskyttelsesavgifter fra 700 e Kr • Pilgrimsveier anlagt fra 1000 e Kr finansiert ved offentlige bevilgninger og avgifter

15. Historiske eksempler: Veiutbygging • 1706 lovverk for turnpikes i England og Wales • Bygging/vedlikehold av veier basert på bompengefinansiering • Trafikkvolumet ble 15 doblet frem til 1770 • Fra 1792 ble turnpikes vanlig ordning i USA • Først form for straffarbeid eller bot • Etter hvert privat ansvar for samfunnsutvikling • Privatøkonomisk kostnad for samfunnsøkonomisk gevinst • En av de største private investeringsposter frem til 1845 • En betingelse for økonomisk vekst og utvikling • Effektiviserte kommunikasjonen med ca 500 prosent

16. Dagens situasjon • Økonomisk velstand er positivt korrelert med samferdselsinvesteringer • Økonomisk vekst er positivt korrelert med samferdselsinvesteringer • Er markedets betalingsvillighet for å oppnå break-even en måte å beregne samfunnsøkonomisk lønnsomhet på? • Vi regner med markedssvikt • Men hvor mye er man villige til å betale i samferdslesrelaterte avgifter før marginalinntekten av investeringene faller?

17. Metoder for prosjektkalkyler • Metoder for kalkyle av samferdselsprosjekter er nedfelt i offentlige dokumenter • Statens vegvesens Håndbok 140 • Metodeapparatet er offentlig fastsatt standard, som TØI har bidratt til å utvikle • Kalkulasjonsrenten er fastlagt av Finansdepartementet • TØI har undersøkt hva risikotillegget i kalkulasjonsrenta bør være i samferdselsprosjekter • Samferdselsdepartementet har på det grunnlag fastsatt kalkulasjonsrenta i vanlige prosjekter til 4,5 prosent – atskillig lavere enn før

18. OECD, mai 2011: • Bilbruk for rimelig i Norge • Norge har store eksterne kostnader ved bilbruk som ikke er dekket • Norge har dårlig veisystem • Norge investerer for lite i sammenhengende veibygging • Bilførerne bør betale mer

19. 1. Er det riktig å sette samferdselsalternativer opp mot hverandre? • Ja, dersom man vurderer ulike alternativer • Men i en del tilfeller er alternativet i realiteten ikke et alternativ • Nobelprisvinner i økonomi professor Rober W Fogel kom til at jernbaneinvesteringer i USA historisk sett ikke var lønnsomme, man kunne heller ha videreutviklet kanaler • Om man hadde benyttet samme metodikk på kanalutbygging ville man sannsynligvis konkludert med at det ikke var lønnsomt, man kunne heller bygget jernbane

20. 2. Er avkastningskravet for høyt? • Handlingsregelen gir et implisitt forventningskrav på 4,0 prosent på oljeformuen • Har oppnådd 2,7 prosent • Er det rimelig med like høyt eller høyere avkastningskrav for samferdselsinvesteringer? • Hvorfor riskorente? • Langsiktig realavkastning for norske statsobligasjoner er ca 1 prosent.

21. 3. Prognose”feil” • Reallønnseffekt • Stigende levestandard gjør at tapt tid komponenten undervurderes • Underestimering av trafikkutvikling • Kapitalslitasje på bilpark

22. 4. Hva med mernytte? • Mernytte ofte utelatt pga det regnes som substitusjon og ikke økt total nytte • Men bør ikke eksterne pekuniære virkninger likevel regnes? • Samferdsel er en viktig produksjonsfaktor som bidrar vesentlig til økonomisk vekst

23. 4. Mernytte • Ringvirkninger • Skalaeffekter • Synergieffekter • Effektiviseringseffekter • Lokaliseringseffekter • Klyngeeffekter

24. Konklusjoner • Samferdselsinvesteringer har vist seg å gi stor samfunnsøkonomisk gevinst • Lønnsomheten vanskelig å dokumentere i prosjekteringsfase • Om markedet har rett er samferdsels-investeringer likevel viktig og riktig • Men ikke alltid • Mernytte kan være en nøkkel • Men krever fleksible bevilgningsrammer – OPF/OPS