130 likes | 422 Views
Opplæring og totalprotese for hofte og kne. Helse Møre og Romsdal Kirurgisk avdeling Volda og LMS Mette Muren Gjerset og Stein Conradsen Oslo, 22. september 2011. http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4231810.ece. http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4231810.ece.
E N D
Opplæring og totalprotese for hofte og kne Helse Møre og Romsdal Kirurgisk avdeling Volda og LMS Mette Muren Gjerset og Stein Conradsen Oslo, 22. september 2011
http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4231810.ecehttp://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4231810.ece • http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4231810.ece
Bakgrunn og problemstilling • Metode • Funn • Diskusjon • Foreløpige konklusjoner
Bakgrunn og problemstilling • Tilbod om informasjonsdag i forkant av proteseoperasjon for kne og hofte sidan 2006. • Ein meiner å ha stor gevinst med omsyn til fornøgdheit, opptrening og logistikk. • Avdelinga vil videreutvikle opplæringa og informasjonen for øvrig. • Vi vil undersøke nærare pasientane si oppleving av informasjon, opplæring sett i forhold til heile forløpet.
Metode • 15 intervju med pasientar • 4-5 intervju med tilsette • Observasjon på sjukehusavdeling og rehabiliteringssenter • Analysert med hjelp av NVivo • Supplert med kvantitativ intern evaluering 2010-2011 • Litteraturstudie
Vitskapsteoretisk innspel • Helsepedagogisk forsking synast å ha to tradisjonsbakgrunnar: 1) (Sosial)medisinsk, vekt på målbare størrelsar. Positivistisk. 2) Pedagogisk-sosialt, vekt på subjektiv oppfatning. Hermeneutisk. • For lite refleksjon kring kunnskap og meistring som sosiale konstruksjonar. • Metodane må stå til fenomenet (Jfr Gadamer)
Men; har det blitt for mange middelmådige kvalitative prosjekt?
Funn 1: Tillit ”Eg treng eigentlig ikkje så veldig mykje informasjon om Volda i si heilheit, etter kvart. For Volda er best!” (Mann, 72 år. Gjestepasient) ”Eg var veldig trygg. Ingen problem i det heile tatt. No siste gangen visste eg jo nøyaktig kva eg gjekk til. Den første gangen var det også veldig bra, vi fekk nøyaktig same informasjonen då for fem år sidan.” (Mann, 67 år)
Funn 2: Informasjon (Om informasjonsdagen) ”Det var ein dag som varte frå om formiddagen og så halve dagen ut som vi opplevde i hvert fall veldig positivt.” (Mann, 60 år) ”Så det var ein kjempefordel å vere der og få den informasjon i så god tid på førehand og eg fikk ordne til eg vart innlagt.” (Kvinne, 70 år)
Funn 3: Medverkning ”Men no ser eg berre lyst på alt! Det her heilt fantastisk, synes eg, dette her som har skjedd meg no. At eg kunne vere sopass klok at eg tok det store steget.” (Kvinne, 70 år) (Om å velje operasjon) ”Det var ikkje aktuelt, for du hadde så vondt at du måtte berre ta det uansett. Det er ikkje noko aktuelt problem, det der. Eg har gått fem – eg har gått sju år med sterke smertar i hofta då seier du ikkje nei til å bli operert.” (Mann, 67 år)
Diskusjon: relasjonar • Informasjon påverkar tillitsforholdet. • Høve til medverknad påverkar tillitsforholdet. • Men også motsett: tillitsforholdet påverkar behovet for medverknad. • Kva andre faktorar påverkar tillitsforholdet? • Og: ”kunnskap” har fleire dimensjonar – kognitivt, relasjonelt og emosjonelt.
Foreløpige konklusjonar • Opplæring i forkant av operasjonar kan bidra til tillit og oppleving av kontroll/ medverknad. • Bør studeras nærare med eit breiare, kvantitativt design ved fleire sjukehus. • Informasjon kan sjåast på som ein sentral del i forløpsarbeidet, særleg med omsyn til prehabilitering og anna førebuing.