1 / 22

IKT i skoleutvikling IKT- tos 090413

IKT i skoleutvikling IKT- tos 090413. Louise Mifsud Tonje H. Giæver. Kontekstuelle rammer for pedagogisk bruk av IKT. Digital kompetanse i skolen er mer enn kunnskapskomponenter og evner hos elever og lærere Endringer i pedagogisk praksis

kera
Download Presentation

IKT i skoleutvikling IKT- tos 090413

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. IKT iskoleutviklingIKT-tos 090413 Louise Mifsud Tonje H. Giæver

  2. Kontekstuelle rammer for pedagogisk bruk av IKT • Digital kompetanse i skolen er mer enn kunnskapskomponenter og evner hos elever og lærere • Endringer i pedagogisk praksis • Digital kompetanse må tilpasses og inkluderes i skolens rammevilkår • Digital kompetanse utfordrer den pedagogiske praksisen ved nye måter å organisere læringsarbeidet på

  3. Teknologistøttede læringsmiljøer som endringsfaktor • Gir teknologi nye handlingsrom for læring og utvikling eller egner det seg best som en forbedring avtradisjonell praksis? • Fleksibel læring/fleksible læringsmiljøer • Virtuelle læringsrom • Flippedclassroom • Stimulere elevenes utforskning og bruk av læringsstrategier • Skole med optimale muligheter. Hva skjer? • eks: Nesodden videregående; trådløstnett og bærbare maskiner til alle; utfordring å få lærerne til å endre pedagogisk praksis

  4. Utviklingsforsøk med IKT • Elevmedvirkning, elevsentrerte læringsmiljøer • Utforme læringsmiljøer som støtter elevenes aktiviteter bedre enn det tradisjonelle klasserommet • Læringsaktivitetene forskyves fra læreren som sentreringspunkt til elevene • Differensiert undervisning • Teknologien støtter elevenes læringsbehov – tilgang til ressurser og samarbeidsformer

  5. Digitale læringsressurser • Siktemål • Fungere motiverende for læring • Gi en inngang til det faglige innholdet • Kombinere ulike modalitetsformer • Læringsressurser kan dekke • Dokumentasjon • Simulering • Analytiske redskaper • Prosesskatalysatorer • Evaluerings- og formidlingsverktøy • Analoge og digitale videoprogrammer • Pedagogikken må ligge til grunn for bruk av digitale læringsressurser

  6. Grenseløs kommunikasjon og nye samarbeidsformer • Bruk av IKT endrer klasserommets fysiske rammer • Tilgang til informasjon • Kommunikasjon/samarbeid • Bring yourowndevice • Alternative former for timefordeling og fagoppdeling som bryter med fastlagte mønstre, gir muligheter • F eks prosjektarbeid og problembasert læring • Hvordan kan man utnytte dette innovativt og kreativt til å støtte læring? • Skolen har stort spenn mellom tradisjon og fornying • Noen ideer?

  7. Den digitalt kompetente skolen • IKT er en viktig bestanddel i generell skoleutvikling • Ulike tilnærminger: • Omorganisering, fleksible arbeidsformer med digitale verktøy • Innføring av IKT som brekkstang for å sette i gang pedagogisk utviklingsarbeid • Et nasjonalt kunnskapsløft krever skoler som er utviklingsorienterte og omstillingsdyktige

  8. Drivkrefter for skoleutvikling • «Reformer kommer og går, klasserommet består» • Måten skolen drives på har basis i en lang tradisjon sentrert rundt læreren og lærestoffet i sentrum • Ivaretar en kulturarv og opparbeidet kunnskap som innebærer stabilitet og fokus på hva som skal formidles

  9. Tre faktorer som hindrer endring og reell skoleutvikling: • Faktorer som hindrer at forandringer kommer inn i skolen • Kulturelt hegemoni, skolen som motkultur til fritidskulturen, teknologiskepsis • Faktorer som hindrer at forandringer oppstår i skolen • Motstridende mål, forandring belønnes ikke, lærernes kontrollfunksjon i klasserommet • Faktorer som hindrer at forandringer sprer seg i skolen • Dårlige kommunikasjonskanaler, et hierarkisk system, profesjonskamp og ulik tilgang til nødvendig utstyr

  10. En innovasjon er en planlagt endring som har til hensikt å forbedre praksis • Innovasjon kan bety ulike ting for ulike personer og ulike kontekster

  11. Nivåer i et pedagogisk utviklingsarbeid • Nasjonale strategier; tildeling av midler, utvikling av læreplaner • Regionale eller kommunale satsinger; regionale planer for kompetanseutvikling, spredning av erfaringer mellom skoler • Skoletrinn; målrettede satsninger mot spesielle nivåer i skolen • Skolenivåer; Eventuelle koblinger mellom skole og nærmiljø • Klasser; spesielle prosjekter og aktiviteter i enkelte klasser • Aktører (rektor, lærer, elev, ikt-ansvarlig); nyskaping hos individet eller gruppen

  12. Helhetlig planlegging • Strategiarbeid med IKT må ta hensyn til mange forhold ved skolens drift • Behov for «oppskalering» - ikke bare for enkeltpersoner, enkeltklasser • Modellen under framstiller de ulike dimensjonene som inngår i denne sammenhengen

  13. Digital kompetanse i skolen dreier seg primært om pedagogisk bruk av IKT • En rekke faktorer på ulike nivåer må sees i sammenheng • Dynamisk sammenheng mellom faktorene, ikke enkle årsak-virkning-forhold • Lenger ut i modellen, fjernere fra den pedagogiske praksisen

  14. Skolers endringsberedskap • Norske skoler er svært forskjellige i måten IKT er integrert i skolekulturen • Et problem og en utfordring • Skiller mellom skolene, ulike muligheter for elevene • Kulturen ved den enkelte skole vil være utslagsgivende for hvordan skolen takler utvikling • Hverdagslivet; samarbeid, pedagogiske diskusjoner, elevenes roller etc • De skolene som lykkes best med å integrere IKT i utviklingsforløp har en god endringsberedskap og strategi for utviklingsarbeidet

  15. To dimensjoner • Utviklingsorientert – motstand mot endringSkolen er hele tiden åpen for å reflektere over å planlegge sin egen utvikling • Jobbe systematisk med utviklingsarbeid til det å arbeide mer tilfeldigLedelsen har ikke klare retningslinjer eller strategier for pedagogisk bruk av IKT

  16. Skolers endringspraksis • Type 1: Pendelskolen • Type 2: Konfliktskolen • Type 3: Den tradisjonstro skolen • Type 4: Skolen med nye handlingsrom

  17. Skolers ulike måter å forholde seg til endringer • Pendelskolen: Er utviklingsorientert, prøver nye ting, men usystematisk – kommer sjeldent langt i utviklingsprosesser. Ofte svak ledelse og uklare mål. • Konfliktskolen: Preget av motstand mot endringer og er usystematisk • Den tradisjonstro skolen: også preget av motstand, sterk ledelse og systematikk, men sterke argumenter mot endring • Skoler med nye handlingsrom: både utviklingsorientert, systematisk og målrettet

  18. Diskusjonsoppgave • Se på modellen og bruk Erstads beskrivelser av de ulike «skolene» • Hvor vil dere plassere deres praksisskole eller en skole dere kjenner i denne modellen? • Diskutere hvorfor.

  19. Betingelser for en digitalt kompetent skole

More Related