220 likes | 446 Views
IKT i skoleutvikling IKT- tos 090413. Louise Mifsud Tonje H. Giæver. Kontekstuelle rammer for pedagogisk bruk av IKT. Digital kompetanse i skolen er mer enn kunnskapskomponenter og evner hos elever og lærere Endringer i pedagogisk praksis
E N D
IKT iskoleutviklingIKT-tos 090413 Louise Mifsud Tonje H. Giæver
Kontekstuelle rammer for pedagogisk bruk av IKT • Digital kompetanse i skolen er mer enn kunnskapskomponenter og evner hos elever og lærere • Endringer i pedagogisk praksis • Digital kompetanse må tilpasses og inkluderes i skolens rammevilkår • Digital kompetanse utfordrer den pedagogiske praksisen ved nye måter å organisere læringsarbeidet på
Teknologistøttede læringsmiljøer som endringsfaktor • Gir teknologi nye handlingsrom for læring og utvikling eller egner det seg best som en forbedring avtradisjonell praksis? • Fleksibel læring/fleksible læringsmiljøer • Virtuelle læringsrom • Flippedclassroom • Stimulere elevenes utforskning og bruk av læringsstrategier • Skole med optimale muligheter. Hva skjer? • eks: Nesodden videregående; trådløstnett og bærbare maskiner til alle; utfordring å få lærerne til å endre pedagogisk praksis
Utviklingsforsøk med IKT • Elevmedvirkning, elevsentrerte læringsmiljøer • Utforme læringsmiljøer som støtter elevenes aktiviteter bedre enn det tradisjonelle klasserommet • Læringsaktivitetene forskyves fra læreren som sentreringspunkt til elevene • Differensiert undervisning • Teknologien støtter elevenes læringsbehov – tilgang til ressurser og samarbeidsformer
Digitale læringsressurser • Siktemål • Fungere motiverende for læring • Gi en inngang til det faglige innholdet • Kombinere ulike modalitetsformer • Læringsressurser kan dekke • Dokumentasjon • Simulering • Analytiske redskaper • Prosesskatalysatorer • Evaluerings- og formidlingsverktøy • Analoge og digitale videoprogrammer • Pedagogikken må ligge til grunn for bruk av digitale læringsressurser
Grenseløs kommunikasjon og nye samarbeidsformer • Bruk av IKT endrer klasserommets fysiske rammer • Tilgang til informasjon • Kommunikasjon/samarbeid • Bring yourowndevice • Alternative former for timefordeling og fagoppdeling som bryter med fastlagte mønstre, gir muligheter • F eks prosjektarbeid og problembasert læring • Hvordan kan man utnytte dette innovativt og kreativt til å støtte læring? • Skolen har stort spenn mellom tradisjon og fornying • Noen ideer?
Den digitalt kompetente skolen • IKT er en viktig bestanddel i generell skoleutvikling • Ulike tilnærminger: • Omorganisering, fleksible arbeidsformer med digitale verktøy • Innføring av IKT som brekkstang for å sette i gang pedagogisk utviklingsarbeid • Et nasjonalt kunnskapsløft krever skoler som er utviklingsorienterte og omstillingsdyktige
Drivkrefter for skoleutvikling • «Reformer kommer og går, klasserommet består» • Måten skolen drives på har basis i en lang tradisjon sentrert rundt læreren og lærestoffet i sentrum • Ivaretar en kulturarv og opparbeidet kunnskap som innebærer stabilitet og fokus på hva som skal formidles
Tre faktorer som hindrer endring og reell skoleutvikling: • Faktorer som hindrer at forandringer kommer inn i skolen • Kulturelt hegemoni, skolen som motkultur til fritidskulturen, teknologiskepsis • Faktorer som hindrer at forandringer oppstår i skolen • Motstridende mål, forandring belønnes ikke, lærernes kontrollfunksjon i klasserommet • Faktorer som hindrer at forandringer sprer seg i skolen • Dårlige kommunikasjonskanaler, et hierarkisk system, profesjonskamp og ulik tilgang til nødvendig utstyr
En innovasjon er en planlagt endring som har til hensikt å forbedre praksis • Innovasjon kan bety ulike ting for ulike personer og ulike kontekster
Nivåer i et pedagogisk utviklingsarbeid • Nasjonale strategier; tildeling av midler, utvikling av læreplaner • Regionale eller kommunale satsinger; regionale planer for kompetanseutvikling, spredning av erfaringer mellom skoler • Skoletrinn; målrettede satsninger mot spesielle nivåer i skolen • Skolenivåer; Eventuelle koblinger mellom skole og nærmiljø • Klasser; spesielle prosjekter og aktiviteter i enkelte klasser • Aktører (rektor, lærer, elev, ikt-ansvarlig); nyskaping hos individet eller gruppen
Helhetlig planlegging • Strategiarbeid med IKT må ta hensyn til mange forhold ved skolens drift • Behov for «oppskalering» - ikke bare for enkeltpersoner, enkeltklasser • Modellen under framstiller de ulike dimensjonene som inngår i denne sammenhengen
Digital kompetanse i skolen dreier seg primært om pedagogisk bruk av IKT • En rekke faktorer på ulike nivåer må sees i sammenheng • Dynamisk sammenheng mellom faktorene, ikke enkle årsak-virkning-forhold • Lenger ut i modellen, fjernere fra den pedagogiske praksisen
Skolers endringsberedskap • Norske skoler er svært forskjellige i måten IKT er integrert i skolekulturen • Et problem og en utfordring • Skiller mellom skolene, ulike muligheter for elevene • Kulturen ved den enkelte skole vil være utslagsgivende for hvordan skolen takler utvikling • Hverdagslivet; samarbeid, pedagogiske diskusjoner, elevenes roller etc • De skolene som lykkes best med å integrere IKT i utviklingsforløp har en god endringsberedskap og strategi for utviklingsarbeidet
To dimensjoner • Utviklingsorientert – motstand mot endringSkolen er hele tiden åpen for å reflektere over å planlegge sin egen utvikling • Jobbe systematisk med utviklingsarbeid til det å arbeide mer tilfeldigLedelsen har ikke klare retningslinjer eller strategier for pedagogisk bruk av IKT
Skolers endringspraksis • Type 1: Pendelskolen • Type 2: Konfliktskolen • Type 3: Den tradisjonstro skolen • Type 4: Skolen med nye handlingsrom
Skolers ulike måter å forholde seg til endringer • Pendelskolen: Er utviklingsorientert, prøver nye ting, men usystematisk – kommer sjeldent langt i utviklingsprosesser. Ofte svak ledelse og uklare mål. • Konfliktskolen: Preget av motstand mot endringer og er usystematisk • Den tradisjonstro skolen: også preget av motstand, sterk ledelse og systematikk, men sterke argumenter mot endring • Skoler med nye handlingsrom: både utviklingsorientert, systematisk og målrettet
Diskusjonsoppgave • Se på modellen og bruk Erstads beskrivelser av de ulike «skolene» • Hvor vil dere plassere deres praksisskole eller en skole dere kjenner i denne modellen? • Diskutere hvorfor.