Bolk I: IKT og demokrati: - IKT som redningsplanke?

1. Bolk I: IKT og demokrati: - IKT som redningsplanke? Kurs: DRI 2001 – Demokrati og offentlig styring i informasjonssamfunnet Tid: Onsdag 7. september 2005 Foreleser: Stipendiat Are Vegard Haug Are Vegard Haug

2. Struktur i presentasjonen • Kort repetisjon (demokratiteori) • IKT som redningsplanke? • 6 demokratimodeller (van Dijk) • Eksempler (Haug) • Oppsummering Are Vegard Haug

3. Forrige time • ”Demokrati” er et omfattende og sammensatt begrep som dekker en verdier, beslutningssystemer og prosesser i samfunnet. Det finnes mange demokratiske modeller, og mange nivåer • Demokratiteoriene brukes både normativt (som ideal) for å beskrive hvordan noe bør være, og empirisk for å beskrive hvordan noe faktisk er. • Kritikken av demokrati kommer i to hovedkategorier: Generell og aktuell. Are Vegard Haug

4. Pensum • Van Dijk, I.: Models of democracy. (Kompendium). [NB jeg legger mest vekt på sidene 38 til 45, men hele artikkelen er pensum] • Haug, Are Vegard: E-demokrati: Vil øket bruk av IKT i de lokale styringssystemene supplere eller undergrave det lokale representative demokratiet? (Kompendium) • Haug, Are Vegard: Oversikt demokratifremmende IKT-løsninger Are Vegard Haug

5. Formål med denne forelesningen • Formålet med denne timen er at dere skal forstå hva som ligger i begrepet ”e-demokrati”, og hvordan IKT av enkelte fremsettes som en slags ”redningsplanke” for demokratiet • Måten vi gjør det på er å ta utgangspunkt i 6 klassiske modeller for demokrati slik de fremsettes hos van Dijk (og delvis Haug 2002). For hver modell gis det konkrete eksempler på IKT- bruk. Are Vegard Haug

6. Figur 1: Innbyggere, næringsliv, sivile samfunn e-demokrati e-service Politikere Administrasjon e-forvaltning (Kilde: Morten Øgård/Harald Baldersheim ISV/UIO) Are Vegard Haug

7. En definisjon av e-demokrati: ”We define digital democracy as a collection of attempts to practice democracy without the limits of time, space and other physical conditions, using Information Communication Technology (ICT) or Computer-Mediated Communication (CMC) instead, as an addition, not replacement for traditional analogue political practices” (Hacker & van Dijk 2000:1) • Det finnes flere definisjoner : ”cyberdemocracy” (Tsagarousianou et al 1994), ”virtual democracy”, ”information age democracy” (Snider 1994) og ”teledemokrati” (Becker 1981) Are Vegard Haug

8. Noen muligheter • Effektivisere og lette tilgang på informasjon (åpenhet og innsyn) • Økt mulighet for å finne ut hva innbyggerne egentlig ønsker (for eksempel spørreundersøkelser, mv) • Mer kritiske og aktive/borgere som ikke bare vil motta men også søke informasjon • Økte muligheter for politisk deltakelse og nye arenaer for deltakelse • Bryte tradisjonelle maktrelasjoner (partier, media, interesseorganisasjoner) • Redusere kostnader knyttet til publisering og distribusjon • Økt valgdeltakelse? Are Vegard Haug

9. Noen motforestillinger • Kan føre til individualisering av politikken: ”Plenty of opinions, but not much informed dialogue, and even less consensus”(Korac Kacabadse) • Populisme: Politikere kan fort bli: ”followers, not leaders, blown by the winds of fashion into making decisions for which they are accountable but not responsible” (Korac Kacabadse) • Digitale skillelinjer (Digital Divide): Elite deltakelse og sosial segregering (Norris, Frønes) • Kan føre til økt press i retning av mer direktedemokratiske løsninger (e-valg) • Destruktiv bruk, sikkerhetsfarer, overvåkning, personvern, osv. Are Vegard Haug

10. Van Dijk mener • At e-demokratiet kan struktureres omkring 6 klassiske modeller for demokrati • At de klassiske modellen kan plasseres i 2 dimensjoner: • 1. Dimensjon: mellom målsettingen for demokratiet: meningsdanning eller beslutningsmåten • 2. Dimensjon: mellom middelet som brukes. Her skiller han mellom representativt/indirekte og direkte demokrati • Poenget er å se at de e-demokratiske strategiene kan plasseres langs disse to hoveddimensjonen (se modell). • ”IKT kan spennes foran mange ideologiske vogner” (uttalt av Harald Baldersheim) Are Vegard Haug

11. 6 demokratiske modeller (van Dijk) Are Vegard Haug

12. Også andre forfatter har sett på dette: • ”Vi bør ha det klart for oss at mange av de forslagene som presenteres i litteraturen om elektronisk demokrati, implisitt favoriserer bestemte modellpreferanser, noe som igjen legger føringer på hvilke teknologiske løsninger vi oppfatter som ”demokratiske”. • En bevissthet om slike problemer kan forhindre at feltet innsnevres, og medvirke til at alternative strategier og modeller tas med i betraktningen” (Enebakk 1999:106). Are Vegard Haug

13. Modell1: Legalist Democracy • Bakgrunn: Locke (1690) og Montesquieu (1784) • Kalles ”legalist democracy” fordi de ser på grunnloven og lovene som fundamentet for demokratiet. Kalles også derfor ”Konstitusjonalisme”, og vektlegger at samfunnet skal styres gjennom lover og regler • Maktfordelingsprinsippet viktig, dvs. skillet mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt • Demokratiets overordnede mål er å sikre enkeltindividets frihet. Dette sikres best gjennom flertallsavgjørelser og representativt demokrati • De er mot direkte demokrati, og frykter populisme Are Vegard Haug

14. Modell1: Legalist Democracy • Modellens største problem er manglende informasjon. • Den påståtte krisen i demokratiene, skyldes økt kompleksitet, og at institusjonene ikke greier å håndtere denne kompleksiteten. • Hvis informasjon er makt, trues enkeltindividets frihet av asymmetrisk ”informasjonsmakt” (se versus maktfordelingsprinsippet) • Derfor viktig med regler som sikrer åpenhet, innsyn, offentlighet, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, forutberegnelighet, osv. I sum gir dette ”rettsikkerhet”. • NB! NB! ”Rettslige reguleringene av og forutsetninger for demokrati” (jf D.W. Schartums forelesning) vektlegges særlig i denne modellen, men er selvsagt også viktig i alle de andre modellene. Are Vegard Haug

15. Modell1: Legalist Democracy • Bruk av IKT kan støtte modellen på flere måter: • Forhindre at informasjonen forblir for konsentrert; skjult, hemmeligholdt, osv • Øke tilliten til det eksisterende politiske systemet gjennom mer effektiv informasjonsformidling • Økt åpenhet og innsyn (gjennom lover og regler) Are Vegard Haug

16. Modell1: Legalist Democracy • Positivt til å bruke IKT til: • Alle tiltak hvor teknologien kan bidra til å fremme borgernes rettigheter og plikter (lovdata, Pets, innsynsgeneratoren, osv) • Offentlige informasjonskampanjer • Offentlige servicekontor/informasjonssentre (OSK) • Store offentlige nettsteder (odin.no) • Nasjonale databaser og registreringssystem (brønnøysundsregisteret.no, enhetsregisteret, mv.) • Negativt til å bruke IKT til: • For hyppige elektroniske valg • Rådgivende folkeavstemminger • Debattforum mellom borgere (”distrusted”) Are Vegard Haug

17. Eksempel: www.odin.no Are Vegard Haug

18. Eksempel: www.lovdata.no Are Vegard Haug

19. Eksempel: ”Innsynsgeneratoren”på ”Personvern på nett” (AFIN) Are Vegard Haug

20. Eksempel: Interaktivt innsyn Are Vegard Haug

21. Modell 2: Konkurransedemokrati • Bakgrunn: Max Weber (1921) og Joseph Schumpter (1942) • Konkurransemodellen betegner en retning innen demokratiteori som i stor grad begrenser det folkelige engasjementet til periodiske valg av representanter • Kort sagt er fokus ikke på at folkeviljen blir omdannet til vedtak, men på en evig konkurranse mellom partier eller kandidater om folks stemmer: • ”that institutional arrangement for arriving at political decisions in which individuals acquire the power to decide by means of competitive struggle for the peoples vote” (Schumpter 1954:299 i Rose 2000). • Sterkt i mot direkte demokrati • Eliteorientert? • Populistiske parti? Are Vegard Haug

22. Modell 2: Konkurransedemokrati • Tradisjonelt har modellen vært brukt for å beskrive toparti- systemer (f.eks. UK) og land med presidentvalg (f.eks. USA og Frankrike) • I det siste har modellen har fått økt popularitet etter som betydningen av personer og personligheter har økt i media generelt og i ”valgkampen” spesielt • Personfokuser har tradisjonelt fått mye oppmerksomhet gjennom tradisjonelle medier som TV. Trolig vil Internett og andre muligheter som direkte markedsføring/e-post, aggressiv markedsføring, osv. forsterke dette fokuset. • Eksempler: Merk at forsøk som å forskyve valgdagen (Numedal kommune), direktevalg på ordfører, diskusjonen om politisk reklame på TV, osv er debatter som langt på vei kan forstås i lys av denne modellen Are Vegard Haug

23. Modell 2: Konkurransedemokrati • Positivt til å bruke IKT til: • Valgkamp og informasjonskampanjer • Meningsmålinger, analyser av velgeradferd, synspunkter (BSS) • Alle tiltak som medfører en sterk og effektiv statlig myndighet • Andre tiltak som for eksempel e-valg, rådgivende avstemminger, og nettmøter med politikere, er ”tillat”. Men da med det for øye å gjøre politikere og partiet populært • Eksempel: ”interaktivt TV” brukt for å fremme Ross Perot som presidentkandidat i USA i 1992 og 1996 • Negativt til å bruke IKT til: • Bindende elektroniske folkeavstemminger • Alle tiltak som hindrer ”den helhetstenkende” politikeren • Petisjon og folkeinitiativ (jf ny § i kommuneloven) Are Vegard Haug

24. Eksempel: Politiske parti Are Vegard Haug

25. Eksempel: Valgomaten i Aftenposten(velgerkompass) Are Vegard Haug

26. Eksempel: ePolitex.com Are Vegard Haug

27. Eksempel: Politiske kampanjer Kystpartiet først ut med politisk kampanje på Internett? Nettstedet viser Kystpartiet som ved forrige valg startet valgkamp på Internett. I talen fra partileder Bastesen påstås det at partiet var først ute i Norge med online politisk valgkamp. Are Vegard Haug

28. Eksempel: Direkte overførte komité- og kommunestyre debatter Link: http://www.itum.no/Internett Are Vegard Haug

29. Modell 3: Plebiscitary Democracy • Kommer av ordet ”plebei’er” som i det gamle Roma betydde en person som ikke hadde politiske rettigheter • Modellen vektlegger ikke å styrke posisjonen til politiske ledere og administrasjon, men ønsker å styrke ”the voice of the citizenry” • Mange innen denne retningen argumenterer mot det representative demokratiet: ”As few decisions as possible should be taken by political representatives and as many as possible by individual citizens by means of plebiscites” (van Dijk 2000:42) • Ser problemer med de som skal representere folket, i begrenset grad tar hensyn til ”folkeviljen”. Anser direkte demokrati (å stemme på saker) som bedre enn representativt/indirekte demokrati Are Vegard Haug

30. Modell 3: Plebiscitary Democracy • Synet har ikke slått gjennom i vesentlig grad, med unntak av for eksempel Sveits. • Bruk av ny teknologi ”blåste liv i” denne modellen. Særlig så vi dette i USA fra 60-tallet og fremover • Konseptet ”teledemokrati” ble oppfunnet, og de mest kjente forfatterne er kanskje Becker (1981) og Barber (1984) Are Vegard Haug

31. Modell 3: Plebiscitary Democracy • Positive til bruk av IKT til: • Alle systemer som ”registrerer” borgerens meninger, inkl petisjon og e-valg (så mye som mulig) • Støtter direkte demokrati (stemme på saker, ikke personer) • På 1960-tallet: Teledemokrati (TV + telefon) • I dag ser tendenser på slik teknologibruk gjennom norske debattprogram, hvor du for eksempel blir bedt om å ”sende SMS til 1984 og merk svare med ”ja” eller ”nei” • Toveis kabel TV, mm • Negative til bruk av IKT som: • Propagandapreget og populistisk informasjon fra politiske partier • Store offentlige portaler som ensidig promoterer sin institusjoner. For eksempel kommunale nettsider med ensidig ”salg” av suksess, uten muligheter for borgerne til å delta i politikken Are Vegard Haug

32. Eksempel: www.direktedemokratene.no Are Vegard Haug

33. Eksempel: Online Petisjon Denne siden er hentet fra de skotske parlamentets hjemmesider for ”The Scottish Partliament Public Petition Committee” hvor det er forholdsvis enkelt å fremsette en online petisjon. Are Vegard Haug

34. Eksempel: e-valg i England • Avstemminger over internett, telefon, kiosk og tekstmeldinger i engelske kommuner (april 2003) • Internett avstemming representerer kanskje "the ulitmate goal" hva angår bekvemmelighet og tilgjengelighet. Men representerer de vanskeligste utfordringene hva angår design og sikkerhet. I flere engelske kommuner er det gjennomført omfattende forsøk med å stemme over internett, telefon, valgkiosker og tekstmeldinger (SMS). Bildet til vestre viser et utsnitt av inngangsportalen til Sheffield Elections 2003, hvor alle mulighetene er forsøkt samtidig. Referanse: http://www.evotesheffield.com/see_how_to_vote/how_to.html Are Vegard Haug

35. Modell 4: Pluralistisk demokrati • Alexis de Tocqeville (1864) og Robert Dahl (1956) • Av det engelske ordet ”plural” som betyr flertall eller mangfold. • Hevder, særlig etter å ha studert amerikansk politikk, at det er noe som mangler mellom staten og det representative organene, på den ene siden, og borgeren/innbyggerne på den andre siden. • I den pluralistiske modellen rettes oppmerksomheten mot mellomliggende organisasjoner, dvs. ulike lag og foreninger, interesseorganisasjoner, osv. • Stor vekt på lokaldemokratiet (”community”). Viktig for utviklingen av den norske kommunale demokratimodellen. Are Vegard Haug

36. Modell 4: Pluralistisk demokrati • Disse finnes det flere tusen lag og foreninger i Norge (Wollebæk og Selle 2002), med millioner av medlemmer. Organisasjonssamfunnet er en bærebjelke i det norske demokratiet • Ulike temaer: religion, innvandring, arbeidsliv, økonomi, handel/forbrukere, politikk, handikappede, miljø, osv. • Ulike nivåer: lokalt, regionalt, nasjonalt, internasjonalt • Også kalt ”den korporative kanal” (jf. den forrige maktutredningen ledet av G. Hernes) • Potensielt sterke pressgrupper (lobby, streik, lockout, aksjoner, osv) [bedriftsdemokrati?] Are Vegard Haug

37. Modell 4: Pluralistisk demokrati • Bruk av IKT: • Den store fremveksten av internett/www og økt tilgang til PCer et grunnleggende gode • Årsaken er at teknologien generelt sett støtter tanken om å ta hensyn til det pluralistiske i det moderne organisasjonssamfunnet: ”every view and every organization or assosiation can have its say” (van Dijk side 43) • Teknologiene, særlig internett, passer som hånd i hanske med ideene om horisontal samhandling (ikke top down kringkasting) • Eksempel: debattforum, chat, elektroniske høringer, oversikter over lag og foreninger, mv. Are Vegard Haug

38. Eksempel: Lag og foreninger i Larvik kommune Are Vegard Haug

39. ” Du skal høre mye” Are Vegard Haug

40. Eksempel: Elektronisk høringer Are Vegard Haug

41. Modell 5: Deltakerdemokrati • Rousseau (1712-1778), senere Pateman (1970) og Macpherson (1971). Enkelte plasserer også Dahl her • Ligner på pluralistmodellen, men vektlegger borgernes engasjement (enkeltindivider) fremfor lag og foreninger. • I motsetning til konkurransemodellen, som ikke er spesielt opptatt av bred politisk deltakelse, er utgangspunktet for deltakermodellen motsatt. • Her betraktes demokratiet som noe mer enn generelle partiprogram, konkurranse og sekvensielle avstemminger. • Svært viktig med ”opplyste borgere” Are Vegard Haug

42. Modell 5: Deltakerdemokrati • Bruk av IKT: • En logisk konsekvens av deltakerdemokratenes syn, er at all bruk av teknologi som kan bidra til å informere og stimulere til deltakelse i demokratiet er et gode • Men må konstrueres på en måte som reduserer gapet mellom de informasjonsrike og de informasjonsfattige. Se dette versus debatten om Digital Divide (Frønes, Norris, m.fl.) • Viktigste mål: læring, meningsdannelse, aktiv deltakelse Are Vegard Haug

43. Eksempel: Online Petisjon Denne siden er hentet fra de skotske parlamentets hjemmesider for ”The Scottish Partliament Public Petition Committee” hvor det er forholdsvis enkelt å fremsette en online petisjon. Are Vegard Haug

44. Eksempel: E-borgerpanel Are Vegard Haug

45. Eksempel: Temasider for aktuelle saker Are Vegard Haug

46. ”Nettmøte med politikerne” Are Vegard Haug

47. Modell 6: Liberalt demokrati • Den dominerende modellen blant pionerene på internett (e.g. UseNet, mv.) • Stort mangfold fra anarkister til radikale venstre og marxisme • Ligner noe på pluralistmodellen og plebisittmodellen, men vegger stor vekt på autonome (nett) borgere som bruker horisontale kommunikasjonskanaler (særlig internett) • I sin mest radikale form hevdes det at dagen politiske institusjoner er utdaterte og kan erstattes av ”a new political reality collectively created in networks” (van Dijk). • I en moderne form hevdes det at den ”gamle politikken” vil bli erstattet av en ny for for politikk som vokser frem i skjæringsfeltet mellom ”Internet democracy” og ”free marked economy” • Kritikere hevder at retningen er apolitisk og antidemokratisk Are Vegard Haug

48. Modell 6: Liberalt demokrati • Bruk av IKT: • For å nå målene om ”den nye politikken”, må borgerne være bli vel informerte gjennom avanserte, frie og fordomsfrie informasjonssystemer, særlig internett. • Det må være mulig å diskutere fritt gjennom alle mulige kommunikasjonskanaler (nyhetsgrupper, diskusjonsgrupper, chatterom, e-post, etc.) • Viktig at (nett) borgerne gis muligheter til å avgi sin stemme gjennom elektroniske valgsystemer. Modellen ligger nærmere direkte demokrati, enn indirekte/representativt demokrati Are Vegard Haug

49. Eksempel: Elektronisk valgurne • Klar med elektronisk valgurne Sammen med ZebSign og Ergo Solutions har Ephorma ferdigstilt en løsning for elektronisk valgurne. Stemmeretten ligger i et smartkort, og stemmen registreres ved å trykke på en skjerm. Bare valglovene står i veien. • (dette kommer jeg tilbake til) Are Vegard Haug

50. ”Elektronisk valgurne” Are Vegard Haug