SGO 4012 – Bygeografi Tema: Governance i bypolitikken

1. SGO 4012 – BygeografiTema: Governance i bypolitikken Våren 2004 Per Gunnar Røe

2. Governance-begrepets hovedtrekk (From og Sitter 2002) • Tradisjonelle styringsvirkemidler som hierarkisk kontroll, myndighetsutøvelse, planlegging og regelstyring videreutvikles eller erstattes • Grensene mellom det offentlige og private blir mindre klare (konkurranseutsetting) • Styring finner sted på flere nivåer parallelt, en interaktiv prosess mellom ulike forvaltningsnivåer • En sentral ambisjon (som i NPM) er å fokusere og målorientere offentlig sektor i større grad • Utflatning av styrings- og organisasjonsmønstre i offentlig sektor (nettverksstyring – at forhandlinger og samordning foregår horisontalt, ikke bare opp mot overordnede myndigheter) • Fleksibilitet og innovasjon (stimulere til innovasjon og læringsoverføring)

3. To typer partnerskap (Arbo 2002) • Aktiv og koordinert innsats for å motvirke de sosiale og geografiske ubalansene som et stadig mer åpent marked bringer med seg (partnerskap i EU) • Horisontalt – regionale aktører går sammen, lager felles planer og koordinerer sin innsats • Vertikalt – partnerskap mellom region, nasjonalstat og EUs organer • Innføring av markedsløsninger – deregulering, fristilling og konkurranseutsetting (den angloamerikanske varianten) • Offentlig tjenesteproduksjon og infrastrukturutbygging • Å slippe markedet og de private aktørene på tidligere offentlige enemerker

4. Harvey om byforskning (1989) • Byforskningen er for ofte løsrevet fra større sosiale og økonomiske endringer • Søker innsikt i utviklingen av byer (inkludert byplanlegging), som både er et produkt av og en forutsetning for sosiale endringsprosesser i kapitalismen • Byer kan imidlertid ikke betraktes som aktører, men romlig situerte sosiale prosesser der et vidt spekter av aktører interagerer i særskilte romlige praksiser

5. Skiftet til entreprenørpolitikk i bypolitikken (urban governance) • Et kollokvium i Orleans i 1985: Bymyndighetene må være mer innovative og entreprenøriske • Det er utviklet et konsensus om nytteverdien av en entreprenørpolitisk holdning til økonomisk utvikling • ”Skiftet” har å gjøre med deindustrialisering, arbeidsledighet, inntektssvikt, framveksten av neokonservatisme og tillit til markedsrasjonalitet og privatisering

6. Harveys tre påstander (basert på studiet av Baltimore) • ”Public-private partnership” er sentralt i den nye entreprenørpolitikken • Partnerskapets aktiviteter er entreprenøriske fordi det er spekulativt i utførelse og utvikling • Entreprenørpolitikken fokuserer mer på stedets politiske økonomi enn på territoriets

7. Fire strategier for by-governance • Konkurranse innenfor den internasjonale arbeidsdelingen – utnyttelsen av særskilte fordeler for produksjon av varer og tjenester • Byregionen kan også forsøke å bedre sin konkurransekraft i forhold til den romlige fordelingen av konsum • Urban entreprenørpolitikk har også vært farget av en hard kamp om viktige styrings- og kontrollfunksjoner i finansnæringen, statlige myndigheter og informasjonssektoren • Evnen til å dra nytte av statlige myndigheters omfordelingspolitikk (som er redusert) er fortsatt viktig

8. Den inter-urbane konkurransens betydning for byenes utvikling • Byene trekkes mer inn i kapitalismens disiplinerende logikk • Det kan føre til en repetitiv og seriell reproduksjon av visse utbyggingstyper og mønstre (”world trade centers”, kultur og underholdningssteder, havneprosjekter, postmoderne kjøpesentra, etc) • Fordi kapitalen har friere lokaliseringsvalg (pga bedre kommunikasjon og transport) blir produksjonsforholdene på stedet viktige • By-governance må være mer rettet mot å tilby et godt ”klima” for næringslivet

9. Entreprenørpolitikk knyttes til postmodernisme • Utforming av bydeler og enklaver framfor helhetlig byplanlegging • Kortvarig og eklektisk mote og stil framfor letingen etter varige verdier • Sitering og fiksjon framfor innovasjon og funksjon • Medium framfor budskap • Image framfor substans

10. De spektakulære prosjektenes betydning • Salget av byen som et sted for aktiviteter avhenger av et attraktivt by-image • Spektakulære prosjekter kan trekke med seg andre typer utbygging • De kan motvirke fremmedgjøring (som Simmel pekte på) – hvis byrommet er åpent for selvpresentasjon • Hvis alle grupper (fra rappere til japper) kan delta i produksjonen av et by-image, kan de føle tilhørighet til det stedet • Prosjektene kan bidra til å skape en følelse av sosial solidaritet, bystolthet og stedslojalitet (kan være et tilfluktssted i en mer eller mindre stedsløs verden)

11. Et kritisk perspektiv for å studere • Kontrastene mellom prosjektene som overflatefenomener og de underliggende byutviklingstrekkene • De sosiale og økonomiske problemene som i mange byer geografisk manifesterer seg som den ”delte byen” • De farlige makroøkonomiske konsekvensene (som er uunngåelige i en inter-urban konkurranse) • Men ogsådeen om byen som en kollektiv korporasjon der demokratiske beslutningsprosesser kan foregå

12. Sassens to hypoteser • Den globale økonomien materialiseres i stor grad i konkrete prosesser situert på særskilte steder (gjelder også de avanserte informasjonsnæringene) • Den romlige spredningen av økonomisk aktivitet muliggjort av IKT bidrar til en styrking av sentrale funksjoner (hvis denne spredningen skjer sammen med en konsentrasjon av styring, eierskap og profittgenerering)

13. Statens rolle • Deregulering av finanssystemene har åpnet opp en internasjonal governance som er fylt av multinasjonale selskaper og globale finansmarkeder • Neoliberalismen har i følge noen redefinert statens rolle fra intranasjonale sosiale krefter til transnasjonale prosesser • Men staten er fortsatt den ultimate garantisten for kapitalens rettigheter for eksempel mht. kontrakter og eiendomsrett • Staten har en teknisk-administrativ kapasitet som ikke ennå kan etterlignes av andre institusjonelle ordninger • Transnasjonale økonomiske prosesser interagerer med nasjonale økonomiers governance

14. Sassens konklusjoner Inkluderingen av byer peker ut tre viktige dimensjoner i studiet av økonomisk globalisering: • Dekomponeringen av nasjonalstaten i en rekke komponenter som kan være viktige for å forstå internasjonal økonomisk aktivitet og reguleringskapasitet • Oppmerksomheten trekkes bort fra de store selskapenes makt over myndigheter og økonomier til de mange aktivitetene og organisasjoner nødvendige for å implementere og vedlikeholde et globalt nettverk av fabrikker, service og markeder • Det blir en sterkere fokusering på stedet og de strategiske konsentrasjonene av infrastruktur og produksjonskomplekser som er situert på steder med en mengde aktiviteter

15. Keating om statens rolle • Den offentlig delen av BNP har ikke falt vesentlig • Staten har ikke trukket seg ut av velferdspolitikken (i OECD-land) • Endringene har vært størst i den økonomiske politikken (der keynesiansk politikk i mange tilfeller er forlatt) • Den intervenerende staten har trukket seg tilbake til fordel for deregulering og privatisering • Overnasjonale organer (som EU) begrenser statlige subsidier og overføringer og oppfordrer til å støtte de mest kompetitive næringene

16. Steders viktighet for lokal og regional utvikling • Nye tilnærminger til steder (sosiale relasjoner, normer, institusjoner og forståelser) • Stedet som faktor i produksjonene av sosial kapital • Klyngers betydning for regional utvikling (assosiativ økonomi, lærende regioner, kompetitive fordeler)

17. Nye typer regionalpolitikk • Mer desentralisert • Større fokus på institusjoner som skal bygge nettverk for samarbeid og partnerskap, og fremme strategisk planlegging • Mindre fokus på fysisk infrastruktur og større vektlegging av menneskelige ressurser • Større vektlegging av FoU og teknologioverføring • Mindre vekt på synoptisk planlegging og storstilt intervensjon og mer vekt på selektiv intervensjon for å rette opp ”markedsfeil”

18. Problemer • Tendensen til funksjonell reduksjonisme og økonomisk determinisme • Tendensen til å projisere den globale byregionsmodellen på ethvert sted i verden, og dermed fortolke enhver territoriell manifestasjon som en respons på global restrukturering • Hvis komparative fordeler har måttet vike plass for kompetitive fordeler, så blir utviklingen et null-sum spill

19. Er governance noe nytt (Imrie og Raco 1999) • Fra premissleverandør til tilrettelegger • Arealplanlegging innebærer fortsatt regulering • Det offentlige har også beholdt eller fått nye oppgaver • Endrede demokratiske prosesser • Er virkelig governance-prosessene mindre demokratiske enn de lokale myndigheter • Delegerte myndigheter hadde stor makt • Lokale myndigheter har alltid søkt samarbeid med private og frivillige aktører • Endret politisk innhold • Lokale myndigheter har alltid støttet økonomisk utvikling • Både lokale myndigheter og governance nettverk forsøker å løse spenningene mellom ulike konkurrerende behov og krav • Den neoliberale framstillingen av lokale myndigheter som byråkratiske og governance-nettverk som fleksible er ikke nødvendigvis riktig

20. Evaluering basert på to case • Etterkrigstidens Sheffield og Cardiff var preget av svake strukturer for lokaldemokratiske prosesser • I Cardiff hadde lokalpolitikken lenge hatt et entreprenørpolitisk preg og et retorisk fokus på ”movers and shakers” • I Sheffield dominerte ett parti, noe som førte til velgerapati og politisk-byråkratisk elitisme • Det er dessuten vanskelig å utvikle en generisk modell for governance (den er en hybrid av mulige former for nettverk, prosesser for politikkutvikling og implementering)

21. Byen som kollektiv ressurs (Healey) • Er opptatt av meningsdannelse som kan bidra til utformingen av byen som en imaginær og kollektiv ressurs • Denne kollektive prosessens potensiale til å bygge opp en governance-kapasitet omkring en felles debatt om multiple stedskvaliteter og –erfaringer (bylivet erfares ofte som fragmentert og konfliktfylt) • Dette skulle innebære et hverdagslivs-perspektiv, sammen med et økonomisk og et miljømessig perspektiv

22. Byforståelser og dagligliv • Hverdagslivets by (tid-rom rytmer og relasjoner, der også identiteter konstrueres) • Byens kulturelle identitet (bysymboler og stedsfølelse) • Byen som container for økonomisk utnyttbare goder (entreprenørpolitikk)

23. Lefebvres tredeling av den sosiale romligheten • Rommets praktikk (samfunnsmessig produksjon og reproduksjon samt de spesifikke lokaliteter og romlige strukturer som kjennetegner et samfunn) • Rommets representasjoner (den ”orden” samfunnets dominerende sosiale relasjoner tvinger gjennom, og dennes koder, tegn og kunnskaper om rommet) • Representasjonenes rom (den komplekse symbolisme som knytter seg til det sosiale livets romlighet; stedet og dets symbolverdi, dagliglivets rytmer, feminint og maskulint, etc.)

24. Byen i et governance-perspektiv • Byers eksistens og handlingspotensiale ligger i måten de forstås og bringes til liv på • Det dreier seg også om hvordan disse forståelsene mobiliseres til å skape politikk, offentlige tiltak og prosjekter • Sosialt konstruerte forestillinger om byen kan igjen ha avgjørende betydning for bypolitikk, -planlegging og –prosjekter • Det er i dag en ”mismatch” mellom tradisjonell byplanlegging (hierarkisk byrom) og den mer flytende, flerkjernede og mangefasetterte byen

25. Fra å lese til å skape byen • Strategisk lesning av byen kan hjelpe aktører til å se for seg prosjekter, posisjonere sin egen forståelse, redusere risiko og utvikle sin identitet • Strategisk governance handler om mer enn å lese byen • Utvikling av en sosial infrastruktur for å bygge mer engasjement blant innbyggere og bedrifter • Dette kan generere sosiale relasjoner og politisk kraft til å handle for den ”forestilte” og mangfoldige byen • Det ligger her et potensiale til å generere både kunnskapsressurser og integrerende (identitets)ressurser • For å unngå at noen forestillinger vinner fram, skal man beholde de multiple lesningene (planleggingsmynd. kan ha en viktig rolle) • For å få til dette er det nødvendig å få fram en ”kollektiv aktør”, som er interessert i å representere byen”, og en institusjonell dynamikk (som både driver det fram og intervenerer i prosessen)

26. Den institusjonelle infrastrukturen for strategisk governance • Strategisk planlegging er da ikke skapelsen av byens fysiske form, men mobilisering av dens imaginære form • Den nye institusjonelle teorien legger vekt på at strategisk handling kommer fra den institusjonelle infrastrukturen som preger byen • Det innebærer å knytte forbindelser mellom atskilte og ofte konflikterende deler av denne institusjonelle infrastrukturen • Kraften kommer ikke til syne på reklameplakatene, men i måten nye debatter og ideer endrer diskurser og praksiser, og mobiliserer handling omkring nye prosjekter • Strategisk governance kan redusere usikkerhet og konflikt, og bidra å utfordre andre typer governance