SGO 2100 – Byers geografi Tema: Levekår og livskvalitet i byer

1. SGO 2100 – Byers geografiTema: Levekår og livskvalitet i byer Våren 2004 Per Gunnar Røe

2. Byer som livsmiljø • Det er satt søkelys på byers framtid som livsmiljø for innbyggerne • Urbanisering og forverring av enkelte bymiljøer har ført til oppmerksomhet om negative sider ved det å bo i by • Forståelsen av forholdet mellom menneske og de urbane hverdagsomgivelsene er helt sentralt i geografifaget • Det dreier seg om i hvilken grad en by tilfredsstiller innbyggernes fysiske og psykologiske behov

3. Ulike mål på bymiljøers kvalitet • Objektive mål • Er mest brukt • Er basert på primærdata fra survey-undersøkelser eller sekundærdata • Forskningen har bidratt med verdifull innsikt når det gjelder rangering av byer • ”Urban liveability” • Er et relativt begrep (avhengig av tid, sted, hensikt og ekspertens verdisystem) • Kvalitet er ikke en egenskap ved miljøet, men en funksjon av interaksjonen mellom miljø- og personkarakteristika

4. Rangering av steder og byer • Kan ha betydning for en bys evne til å konkurrere om • investeringer • næringsliv • turisme • Innflyttere • En god rangering kan underbygge lokale vekststrategier og øke ”bystoltheten” • En dårlig rangering kan påvirke den lokale økonomien, fornærme innbyggerne og provosere byens lederskap

5. Teorier om bymiljøets innvirkning på innbyggerne • Den byøkologiske tilnærmingen • Den subkulturelle tilnærmingen • ”Miljøtrykk” -tilnærmingen • Atferdsbegrensnings -tilnærmingen • Atferdssettings -tilnærmingen

6. Den byøkologiske tilnærmingen • Wirth (1938): Bymiljøets størrelse, tetthet og befolkningsmessige heterogenitet ga en individuell sosio-psykologisk tilpasning • En tilpasning der ”gemeinschaft” sine primære relasjoner erstattes av ”gesellschaft” sine formaliserte, kontraktsfestede, upersonlige og spesialiserte relasjoner • Resultatet er atferd preget av anomali (avvik fra normale sosiale regler) og fremmedgjøring (manglende tilknytning til samfunnet) • Byen tilbyr få fordeler som kan kompensere for stress, anonymitet, fremmedgjøring og personlig og sosial disorganisering • Tilnærmingen er kritisert for dens negative miljødeterminisme

7. Den subkulturelle tilnærmingen • En direkte motsetning til den tradisjonelle byøkologiske modellen • Fischer (1984): Bymiljøet gjør det mulig for mennesker med ulike karakteristika, verdier og evner å finne andre lignende individer • Byen blir en mosaikk av ulike lokalsamfunn og nabolag basert på etnisitet, yrke, livsstil og klasse • Tilnærmingen kan kritiseres for å overse de isolert menneskene som ikke finner sitt miljø

8. ”Omgivelsestrykk” -tilnærmingen • ”Overload”-varianten: Urbane omgivelser hindrer folk i å respondere ”normalt” på nye situasjoner fordi de bruker mye energi på å håndtere overflødig omgivelsesinformasjon • ”Underload”-varianten: Mange problemer knyttet til omgivelser og atferd (f. eks. vandalisme) skyldes for lite stimuli

9. Atferdsbegrensnings-tilnærmingen • Handler om at man mister kontroll over en situasjon • Gjenvinner kontroll (ved å trekke seg ut) • Hvis det ikke går, er hjelpeløshet den endelige konsekvensen • Hvis gjentatte forsøk ikke fører fram, slutter man å prøve og aksepterer sin situasjon (for eksempel å bo i et fattig strøk) • Vedvarende hjelpesløshet kan lede til depresjon

10. ”Atferdssetting” –tilnærmingen • En ”atferdssetting” er en avgrenset fysisk enhet (et lokale) der en type atferd finner sted • Denne atferden er nokså stabil over tid selv om personene skiftes ut • Miljøtettheten er representert ved det antallet mennesker som bemanner settingen • Overbemanning skjer når antallet potensielle deltakere overstiger systemets kapasitet • I underbemannede settinger er folk mer direkte involvert i relasjonen mellom person og omgivelse (”defensible space”)

11. Fysiske miljøkonsekvenser • Jordsskred og ras (ofte avgrensede, men koster samfunnet mye) • Jordskjelv (har betydning for byutvikling: ”zoning”, informasjon og ekspropriasjon) • Innsynkning (flom, infrastrukturproblemer, brønnproblemer, bygningsskader, etc.) • Byklima (færre fordeler enn ulemper, som det tas lite hensyn til i byplanlegging) • Luftforurensning (gasser og partikler) • Flom (størrelsen og hyppighetene øker ved byutbygging) • Støyforurensning (psykiske effekter, fysiologiske effekter, ytelse, eiendomspriser)

12. Sosiokulturelle konsekvenser • Trengsel (subjektiv erfaring, har vært koblet til avvikende atferd) er knyttet til: • det fysiske miljøet • det sosiale miljøet • ”formålet” med miljøet • Individuelle karakteristika • ”Lesning” og orientering (har vært knyttet til ”mental mapping”-tradisjonen)

13. Felles behov som byutforming kan påvirke (Zeisel 1975) • Sikkerhet (trygghet i boligområder) • Tydelighet (som letter bevegelser i og ”lesning” av omgivelser) • Privatliv (regulering av kontakt med andre) • Sosial interaksjon (omgivelser som legger til rette for ønsket interaksjon) • ”Praktiskhet” (hvor lett det er å gjennomføre daglige gjøremål) • Identitet (stedsfølelse – forholdet mellom ”selvet” og omgivelsene)

14. Problemene med Pruitt Igoe • Mangelen på halvoffentlige rom og fasiliteter der naborelasjoner kunne utvikles • Høyhusene gjorde det vanskelig for mødre å holde øye med barna sine • Trappeoppganger og heiser ga muligheter for kriminelle og andre antisosiale aktiviteter

15. Newmans ”Defensible space” • Fokuserer på fysiske utforming av boligområder • Skal redusere de ”rommene” der kriminalitet foregår • Skal skape en territoriell tilhørighet og samhørighet • Skal føre til økt ansvar og engasjement i nærmiljøet • Tilnærmingen er kritisert for sin fysiske determinisme og for mangelen på sosiale strategier

16. Graden av tilfredshet med boligområdet • Er avhengig av sosiale og kulturelle forhold • Francescato (1980) fant at beboere legger vekt på • privatliv i forhold til innsyn og støy • mulighetene for å gi boligen et personlig preg • variasjon i bygninger og landskap • tilgjengelighet til bakkenivå og parkering • å ha et stykke land som man kan kalle sitt eget • utbyggingens størrelse • En måte å tilfredstille varierende preferanser på, er å øke den folkelige medvirkningen

17. Byens underområder • Sosialt konstruerte underområder: • Etniske enklaver • Livsstilsenklaver • Gjengområder • Slumområder • Eksklusive forsteder • Høystatusområder • Subjektive områder knyttet til frykt kan begrense menneskers bevegelser i byen

18. Kvinners by • ”Kjønnet” byutvikling (maskulin bias): • Separasjonen av hjem og arbeid (forsterket av suburbanisering) • Skillet mellom menns og kvinners arbeid • Distinksjonen mellom offentlig og privat rom • Mobilitetsforskjeller: • Menn reiser mer og lengre • Kvinner kombinerer arbeidsreiser med andre gjøremål • Kvinner reiser mer med kollektivtransport • Kvinner har andre fritidsaktiviteter

19. Viktige sider ved bostedet for eldre • Tilgjengelighet til apotek og lege • Deltagelse i gruppeaktiviteter • Nærhet og tilgjengelighet til kjøpesentre • Sikkerhet, trygghet og ”vennlighet” i nabolaget

20. Barnas by • Behovene er avhengig av barnas alder og utvikling • Landemerker er viktige for barns orientering i landskapet • Barns bevegelser kan hemmes av foreldres frykt for overgrep • Barns og særlig tenåringers bruk av områder kan gå på tvers av voksnes forventninger

21. De funksjonshemmedes by • Det er som regel stort avvik mellom funksjonskrav og fysisk utforming i byen • Det er utviklet en rekke utformings- og planleggingsprinsipper for å ivareta ulike gruppers behov • Planleggerne tar imidlertid ofte ikke hensyn til disse prinsippene • Dette representerer en institusjonell diskriminering (som kan henge sammen med økonomi og synet på funksjonshemmede i samfunnet)

22. Den gode (”liveable”) by • Forslag når det gjelder bystørrelse: • Platon: 30 000 innbyggere og 5 040 borgere • Howard: 32 000 • New Towns: 200 000 • Le Corbusier: 3 millioner • Ohmae: 3 millioner • Goodman: 6-8 millioner • Vanlige kriterier for ”liveability”: • Økonomisk fokus (arbeid, bolig, skole, innkjøp, transport og byøkonomi) • Sosiale fokus (forurensning, trengsel, dårlige boliger, ”overload” og et variert bomiljø for ulike grupper)