Møte i Rådet for samarbeid med arbeidslivet (RSA) Velkommen! Tirsdag 20. mai 2014

1. Møte i Rådet for samarbeid med arbeidslivet (RSA) Velkommen! Tirsdag 20. mai 2014

2. PROGRAM RSA-møte 20. mai 2014 10:30Innledning v/ rektor Kristian Bogen, HiT 10: 45 Fellesprosjektet sett i perspektiv av internasjonale og nasjonale utviklingstrekk innen universitets- og høgskolesektoren v/ universitetsdirektør Tor Aagedal 11:15 Mulighetsgruppene presenterer sine utredninger • Felles muligheter innen bærekraft, miljø og klima v/ Tone Jøran Oredalen, dekan,HiT • Felles muligheter innen kunst- og kulturfag v/ Per Kvist, dekan, UiA • Felles muligheter innen teknologi- og ingeniørutdanning v/ siv.ing. Knut Harg, privat næringsdrivende • Felles muligheter innenfor helse, omsorg og samhandling v/ Anders Wahlstedt, seniorrådgiver, Sørlandet sykehus 12:15 Lunsj i studentkantina Henrikke 13:00 Prosjektstyrets sluttrapport - en kort gjennomgang v/ Kristian Bogen 13:30 Innledning til debatt: Høringsprosessen så langt v/ seniorrådgiver Helge Møll, UiA 13:45 Diskusjon: Fusjon eller samarbeid? 14:55 Oppsummering av møte v/ rektor Torunn Lauvdal, UiA 15:00 Møteslutt

3. Fellesprosjektet HiT/UiAEn presentasjon av Sluttrapporten for Rådet for samarbeid med arbeidslivet (RSA) 20. mai 2014Kristian BogenrektorHøgskolen i Telemark

4. Oppgaven Kan samfunnsoppdraget (utdanning, forskning og formidling/samfunnsaktørrollen) løses bedre • ved et tettere institusjonssamarbeid eller • som et fusjonert HiT/UiA-universitet?

5. I et lengre perspektiv: mulighetsrommet • Nasjonal uh-politikk: verdensledende universitetsmiljøer • Regional- og næringspolitiske grunner: En sterkere kraft i samfunnsutviklingen • Institusjonsstrategisk: Posisjon som ledende universitet • Faglig begrunnelse: Kjernen i oppdraget → Utdanning og forskning

6. Hvorfor spør vi? • Politiske signaler • Agder og Telemark er hver for seg små regioner • lav utdanningshyppighet • synkende ungdomskull • konkurranseutsatt næringsliv • Hardere konkurranse om studenter, gode fagfolk og ressurser • Behov for å styrke fagmiljøene for å sikre • bedre studier • mer og bedre forskning • en sterkere kraft i samfunnsutviklingen

7. Hva er visjonen for prosjektet? Et nytt universitet i Agder og Telemark skal kjennetegnes av nærhet til studentene, være profesjonsrettet, samfunnsnært og tverrfaglig, og gjennom det bidra til å bygge en fremtidig sterk kunnskapsregion. Et nytt universitet i Agder og Telemark skal være en utviklingskraft for samfunnet, for næringsliv og kultur, for lokalsamfunn og det internasjonale samfunnet. Et nytt universitet i Agder og Telemark må møte den økende konkurranse på en rekke områder med større robusthet og bærekraft i fag- og forskningsmiljøene enn de to institusjonene kan hver for seg.

8. Hva slags universitet kan det bli? Store profesjonsutdanninger: • Lærerutdanning • Helse- og sosialfag • Ingeniørutdanning og teknologi • Økonomi og administrasjon Nasjonalt unike områder: • Forfatterstudiet • Rytmisk musikk • Folkemusikk • Mekatronikk • Matematikkdidaktikk • Kulturstudier

9. Det digitale paradigmet Det digitale paradigmet • Et grunnleggende suksesskriterium for et evt nytt universitet • UiA: Det digitale universitet (DDU-programmet) – også aktiv pedagogisk bruk av mulighetene på nett for å styrke kvalitet og læringsutbytte • HiT: Meget langt fremme i anvendt pedagogisk bruk av teknologi i nettleveranser av utdanningsprogrammene Et eventuelt Sørnorsk Universitet vil ha de beste forutsetninger til å lykkes godt i den digitale fremtiden!

10. Hvordan kan universitetet bli? Flercampusuniversitet: • Kristiansand hovedsete 8 000 studenter • Grimstad 2 500 studenter • Grenland (Porsgrunn) 2 500 studenter • Midt-Telemark (Notodden, Bø, Rauland) 4 000 studenter 6 fakulteter: • Humaniora • Idrett, helse- og sosialfag • Kunst- og kulturfag • Samfunnsvitenskap • Teknologi og realfag • Økonomi (Handelshøyskolen)

11. Hvordan kan universitetet bli?

12. Ledergruppe

13. Institusjonelt samarbeid

14. Hvorfor, eller hvorfor ikke? Nasjonale perspektiver Det kan hevdes: • Det blir uansett ny institusjonsstruktur og fusjoner: Vi bør ta nasjonale posisjoner og styring med fusjonsprosesser når det uansett blir ny institusjonsstruktur i Norge • Viktig å bygge et sterkt universitet som blir drivkraft for kunnskaps- og samfunnsutviklingen i denne delen av landet Men en kan også mene: • Det er ufornuftig å bruke ressurser på en vanskelig fusjonsprosess når vi allikevel ikke vet hvordan uh-sektoren vil se ut om noen år • UiA og HiT er ikke små institusjoner som må bli større

15. Hvorfor, eller hvorfor ikke? Nye rammevilkår Argumenter for: • UiA og HiT vil samlet ha større ressursgrunnlag og større politisk gjennomslagskraft • Det største universitetet mellom Oslo og Bergen vil trolig få mer oppmerksomhet, og bli mer attraktivt for studenter og gode fagfolk, og tiltrekke seg eksterne ressurser Argumenter mot: • Mange studiesteder, spredte studietilbud og oppdelte fagmiljøer kan gjøre universitetet mindre attraktivt enn et mindre universitet med samlede tilbud • Like eller tilsvarende studietilbud flere steder kan føre til intern ressurskamp i stedet for utvikling av fag og studier i samarbeid

16. Hvorfor, eller hvorfor ikke? Studier og studentperspektiv Fordeler: • En kvalitativt god, bred og innovativ studieportefølje vil kunne utvikles over tid • En fusjonert institusjon kan utnytte digitale muligheter til større faglig bredde og undervisning i flere spesialiseringer • Et fusjonert universitet vil bli mer synlig nasjonalt og internasjonalt. Kandidater med vitnemål herfra kan bli mer attraktive på arbeidsmarkedet • Det vil kunne tilbys flere masterprogrammer og ph.d.-utdanninger som påbygging til grunnstudiene – skreddersy egen utdanning! • Studienes knytting til praktisk arbeidsliv vil kunne utvides i en større region • Sterkere forskningsmiljøer vil kunne videreutvikle kvaliteten på den forskningsbaserte undervisningen

17. Hvorfor, eller hvorfor ikke? Studier og studentperspektiv, forts. men, . . . • det kan bli en sentralisering av studietilbud slik at det blir smalere tilbud på hvert studiested • «smale» studietilbud kan bli mer utsatte og kan bli lagt ned • dersom studietilbud flyttes, kan en risikere at studentene ikke flytter med • studentenes påvirkningsmuligheter kan bli svekket pga avstand til institusjonsledelsen • studentenes engasjement i studentpolitikken kan svekkes i en institusjon som har så spredt virksomhet • universitetet kan bli for stort og for spredt til at studentmassen føler tilhørighet

18. Studieprogram i Teknologi HiT-UiA PhD-program i Prosess-, Energi- & Automatiseringsteknikk PhD Program at theFacultyof Engineering & Science Ind. Øk. og Tek. Ledelse Bygg IKT System & Control Engineering Process Technology Mekatronikk Energy & Env. Technology Fornybar Energi Byggdesign Plan og infrastruktur Bygg Maskinteknisk design Informatikk & Automatisering Elektronikk Gass & Energi teknologi IKT Fornybar energi Multimedia El-kraft Mekatronikk Flyingeniør Forkurs

19. Hvorfor, eller hvorfor ikke? Fagmiljø og forskning Noen argumenter for: • Det kan bygges større og mer kraftfulle fagmiljøer • Små fagmiljøer kan reddes fra å bli lagt ned ved at de kan ses i sammenheng på tvers av studiestedene Noen argumenter mot: • Et fusjonert HiT/UiA kan gi større fagmiljøer, men også mer spredte, og dermed mer utsatte fagmiljøer • UiA og HiT vil ved en fusjon ha mindre forskningspublisering per vitenskapelig ansatt (0,76 i 2013) enn UiA har alene (1,01 i 2013)

20. Hvorfor, eller hvorfor ikke? Samfunnsinteraksjonen Det kan hevdes: • Et større, mer robust og faglig bredere universitet vil være en sterkere kraft i den regionale utviklingen • Et sterkt universitet gir et sterkere og mer spennende kunnskapsbasert næringsliv – flere jobber for dyktige kandidater • Et regionalt sterkt universitet kan bidra bedre inn mot et globalisert arbeidsliv og få i mangfold tilbake • Et stort universitet, med bredere fagportefølje, er mer attraktivt for samarbeid med samfunns- og næringsliv • Et fusjonert universitet vil kunne bygge nasjonale fagmiljøer, og dermed bidra bedre til landsdelens arbeidsliv

21. Hvorfor, eller hvorfor ikke? Samfunnsinteraksjonen, forts. Men det kan innvendes: • Agder og Telemark oppfattes ikke som én region. Et felles universitet risikerer å få et fjernere forhold til landsdelen • Finansiell (og annen) støtte fra landsdelen kan bli mindre, eller medføre vanskelig ressursfordeling, fordi lokale krefter bare ønsker å støtte «sin del» av universitetet • Telemarks politiske og arbeidsmessige orientering vil være mot nordøst, ikke sør

22. Hvorfor, eller hvorfor ikke? Ansatte og arbeidsmiljø Vi kan argumentere for at • et stort, framgangsrikt universitet gir stolthet hos ansatte, og gjør universitetet attraktivt for flere studenter og ansatte • en fusjon gir muligheter for å tenke nytt om organisasjon, fag og studier, pedagogiske virkemidler Men . . . • mange vil oppleve at medbestemmelse og delaktighet blir mindre • en fusjon skaper mye intern uro, som tar energi bort fra universitetets primæroppgaver

23. Hvorfor, eller hvorfor ikke? Organisasjon og administrasjon • Et stort universitet vil ha større rom for satsinger (med «ubundne midler»). • Utvikling og bruk av gode ikt-løsninger vil kunne gi stordriftsfordeler, med ressursinnsparing og økt kvalitet. Men, • økte administrasjonskostnader og koordineringskostnader kan føre til lavere kvalitet på primæroppgavene. • en større, spredt institusjon trenger en tydeligere organisatorisk struktur. Det kan gi mer byråkrati.

24. Høringsprosess og saksbehandling videre • Utredningsarbeidet er avsluttet – sluttrapporten og høringsbrev ble godkjent av styrene 9. og 10 april • Perioden 22. april til 23. mai er høringsperiode eksternt og internt • Allmøter internt + andre møter eksternt, samt allmenn interesse og debatt i samfunn og media • Vurderinger av høringsuttalelser og forberedelse av styresak månedsskiftet 24. mai til 12. juni • Styremøter 18. juni