Saksbehandling i fuskesaker

1. Saksbehandling i fuskesaker Kilder/nyttige nettsteder: http://www.uio.no/om/organisasjon/utvalg/klagenemnda/index.html

2. Angår fusk på «eksamen eller prøve eller under gjennomføringen av vedkommende kurs», dvs. også innlevering av obl. arbeider (se http://www.uio.no/om/organisasjon/utvalg/klagenemnda/index.html) jf Universitets- og høyskoleloven: § 4-7. Annullering av eksamen eller prøve • Styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. § 5-1, kan annullere eksamen eller prøve eller godkjenning av kurs hvis kandidaten …. b) har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket ved avleggelsen av, eller forut for endelig sensur av, vedkommende eksamen eller prøve, eller under gjennomføringen av vedkommende kurs. § 4-8. Utestenging og bortvisning……. (3) En kandidat som har opptrådt slik som beskrevet i § 4-7 første eller annet ledd, kan ved vedtak av styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. § 5-1, utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under denne lov i inntil ett år. ….. Andre universiteter og høyskoler under denne lov skal informeres om vedtaket.

3. Forutsetning: klar og tydelig informasjon i emnebeskrivelser og/eller generelle henviste nettsider, hva angår krav til studentenes egeninnsats ved innleverte arbeider samtangivelse av kilder og ev. «samarbeidspartnere».

4. Mistanke oppstår→ studenten innkalles til samtale om sin besvarelse/obl. oppgave/innleveringI denne samtalen kan studenten bli bedt om å forklare sin besvarelse. • Det føres (nøytralt) referat fra samtalen som oversendes studenten med rimelig innspillfrist.

5. Følgende 2 vilkår må begge være oppfylt for mulig fusk: Vilkår 1: Det må rent objektivt foreligge fusk eller forsøk på fusk. Se Ot.prp.nr. 40 (2001-2002) på side 54:«Departementet legger til grunn at det er å anse som fusk når en student har ulovlige hjelpemidler tilgjengelige under en eksamen eller på andre måter handler i strid med eksamensreglementet eller regler om kildebruk". Vilkår 2: Subjektiv skyld: Kandidaten må ha jukset forsettlig eller grovt uaktsomt.

6. UAKTSOMHETforeligger hos den som handler i strid med de krav som må kunne stilles til forsvarlig opptreden på området. Simpel (alminnelig) uaktsomhet foreligger når kandidaten har utvist en klanderverdig opptreden som gir grunnlag for bebreidelser for mangel på aktsomhet- "burde forstå..." . Grov uaktsomhet foreligger når en person har utvist en særlig klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet.

7. FORSETT (er en mer kvalifisert skyldgrad enn uaktsomhet) foreligger i de tilfeller hvor kandidaten har tilsiktet en handling. Dette innebærer at klager må ha vært klar over den faktiske handlingen som medførte brudd på det objektive fuskevilkåret. NB! Hvilken skyldgrad studentene har utvist på handlingstiden, må ofte avgjøres selv om en student ikke tilstår at han/hun har hatt til hensikt å fuske. Ikke rent sjelden vil studenten benekte å ha fusket. Man må derfor vurdere hva som fremstår som mest sannsynlig. I en slik vurdering er det en rekke momenter som vil kunne være av betydning: I hvilken omfang fusk objektivt sett foreligger, hvorvidt studentens forklaring fremstår troverdig, er studenten tidligere tatt for fusk... Det er tilstrekkelig for å reise sak etter § 4-7 første ledd bokstav b eller § 4-8 tredje ledd at kandidaten utvist grov uaktsomhet.

8. Mer om forsettbegrepet • Forsett foreligger i de tilfeller hvor en person har tilsiktet en handling. Dette innebærer at vedkommende må ha vært klar over den faktiske handlingen som medførte brudd på det objektive fuskevilkåret. Det er ikke nødvendig med hensikt om fusk for å oppfylle kravet til forsettlig utført fuskehandling. Kravet til forsett omhandler heller ikke kunnskap om hvorvidt handlingen er ulovlig eller ikke.

9. Oppsummert: Samtalen avdekker at studenten har vært:-SIMPELT UAKTSOM (f.eks. studenten har oppgitt kilder - men ikke helt konsekvent, studenten fremstår troverdig på at hun/han har opptrådt i vanvare, feilene kan høyst sannsynligvis tilskrives faglig umodenhet/slurv). Reaksjon: Studenten KAN gis en muntlig advarsel, men ingen annen reaksjon. Saken sendes i så fall ikke videre.

10. ELLER samtalen avdekker at studenten har vært:GROVT UAKTSOM/HAR FUSKET MED FORSETT. Reaksjon/oppfølging: Enheten lager saksfremstilling til fakultetet med anbefaling om videresending til Den sentrale klagenemnd ved UiO(se også punkt A neste ark). Studenten får kopi av instituttets fremstilling og informasjon om at saken er oversendt MN-fakultetet(se også punkt B neste ark).MN-fakultetet innstiller i sin fremstilling på reaksjonsform utfra erfaring i tilsvarende saker. MN-fakultetets innstilling kan være annullering og ev. utestenging (ett eller to semestre).

11. A) Av hensyn til både aktuell student og fagmiljø må en eventuell reaksjon komme rask. Arbeid med disse sakene er en del av det ordinære løpende emnearbeidet og kan ikke utsettes/unnlates f.eks. med henvisning til stor arbeidsmengde. B) Dersom MN-fakultetet er enige med instituttet i at studenten mistenkes for fusk, har studenten rett til advokatbistand, etter ordinære satser, fra det tidspunkt fakultetet oversender saken til Den sentrale klagenemnd ved UiO. (MN-fakultetet informerer studenten om dette hvis saken sendes videre.) C) Den sentrale klagenemnd vurderer saken i lys av den samlede saksfremstillingen og i lys av at studenter skal behandles likt. Det gis ikke «strafferabatt» ved f.eks. innrømmelse, også fordi studenter ikke skal kunne opptre spekulativt i lys av mulig reaksjon.Eventuell reaksjon etter sak som behandles i Den sentrale klagenemnd før juni/desember vil normalt bli iverksatt samme semester. D) I sin fremstilling innstiller MN-fakultetet på reaksjonsform utfra en helhetsvurdering i den konkrete saken: skyldgrad (forsett eller grovt uaktsom), handlingens objektive grovhet, saksbehandlingstid, en evt. Innrømmelse. Reaksjonsfastsettelse i lignende saker er typiske momenter som også vil kunne ha betydning.