1 / 37

Kidd og Lutheran blodtypesystemer

Kidd og Lutheran blodtypesystemer. Nettundervisning 19.05.11 Aurora Espinosa AIT, St. Olavs Hospital. Kidd og Lutheran systemer. Generelt om Kidd og Lutheran systemer. Antigener . Molekylær struktur. Funksjon. Antistoffer. Klinisk betydning. Autoantistoffer. Påvisning.

koren
Download Presentation

Kidd og Lutheran blodtypesystemer

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Kidd og Lutheran blodtypesystemer Nettundervisning 19.05.11 Aurora Espinosa AIT, St. Olavs Hospital

  2. Kidd og Lutheran systemer • Generelt om Kidd og Lutheran systemer. • Antigener. • Molekylær struktur. • Funksjon. • Antistoffer. • Klinisk betydning. • Autoantistoffer. • Påvisning.

  3. Blodtypesystemer- Funksjon • Membran transport. ( Jk, Rh, Di, Co) • Reseptorer og adhesjonsmolekyler (Lu, Fy, In, Xg) • Komplement regulatoriske gp ( Ch/Rg, Cr, Kn) • Enzymer (Kell, Do, Yt) • Erytrocytt membran proteiner( MNSs, Ge) • Komponenter av glykocalyx. (ABO, P, Le, H, I)

  4. Kidd systemet • Vanlig navn: Jk • ISBT system symbol: JK • ISBT system nummer: 009 • Jka , Jkb og Jk3. • JK lokus i kromosom 18. • Jka/ Jkbpolymorfisme  Asp280Asn • Ca. 14.000 antigener per erytrocytt.

  5. Kidd system- Fenotyper

  6. Jka og Jkb antigener • Kidd antigenet  45 kDa glykoprotein. • Ikke særlig immunogene (risiko 7:1000 etter transfusjon med Jka+ celler). • Jka og Jkb  kodominante alleler. • Jka og Jkb Ag  på endotelceller og erytrocytter. • Jka og Jkb utviklet tidlig i føtalt livet ( 11. og 7. sv. uke). • Jka og Jkb  lokalisert på erytrocyttenes urea transport proteinet , HUT 11.

  7. JK glykoprotein 211 Jka/Jkb Asp280Asn 280 Ekstracellulært Erytrocytt membran NH2 COOH

  8. Kidd lokus • JK i kromosom 18. • HUT11 gen som koder for urea-transport proteinet. • JK og HUT11 er samme genet. • Høyere kolesterol verdier hos Jka homozygote enn hos Jkb homozygote eller heterozygote.

  9. Kidd glykoprotein og urea-transport • Jk (a-b-) celler lyserer ikke i en 2M urea suspensjon. • Jk (a-b-) celler transportere urea 1000 ganger saktere enn normale celler. • Kidd gp (HUT11A)  ligner på et urea-transport protein i nyreceller (HUT2). • Jk (a-b-) fenotypen gir ikke kliniske manifestasjoner (kompenseringsmekanismer for ureatransport ?).

  10. Jk(a-b-)null fenotype • Først beskrevet 1 1959 av Pinkerton hos en pasient med en blanding av anti-Jk3 og anti-Jkb. • Jk(a-b-) individer kan danne anti-Jk3 ( en minoritet). • Hyppigst blant Polynesiere (0,27%). • Homozygote individer for 5 ulike mutasjoner har vært påvist hos Jk (a-b-). • 2M Urea lyse test for Jk(a-b-) fenotype.

  11. Kidd glykoprotein som urea-transporter Transfusion, Vol 43, June 2003

  12. Jk3 antigenet ( ”total Jk”) • Hos Jka og/eller Jkb (+) individer. • Aminosyresekvensen ikke enda kartlagt.

  13. Tap av Kidd antigener Først beskrevet hos en Jk(a+b-) pasient med myelofibrose og ca. colon, og som dannet anti-Jk3 og anti-Jkb mens pasienten hadde fenotype Jk(a-b-)

  14. Kidd antistoffer Klinisk betydning • Kan føre til alvorlig HTR, ofte forsinket TR, men også som akutt HTR. • Kan føre til HDN (sjeldent alvorlig). • anti-Jkai1951 av Allen et al., ”Mrs. Kidd's sjette barn” som hadde tegn på HDN. • anti-Jk b i1953 av Plaut et al. • Jk(a-b-). 1959 av Pinkerton et al.

  15. Påvisning av Kidd antistoffer • Ofte vanskelige å påvise. • De påvises best ved AIT 37 C, helst etter enzymbehandling. • Doseeffekt. • Vanligvis IgG (IgG3, IgG1 + IgG3, IgG1, IgG2), men også IgG og IgM. • Ca. 40-50% av Kidd antistoffene binder komplementet men kun de som inneholder IgM, da IgG anti-Jka eller Jkb ikke kan binde komplementet.

  16. Påvisning av Kidd antistoffer • Anti-Jka, påvises hyppigst. • Ofte sammen med andre antistoffer. • Sjelden naturlig forekommende ( det er rapporterte kun noen få tilfeller). • HLA-DRB1*01 alleler og Jka immunisering

  17. Anti-Jk3 • Kun hos Jk(a-b-) individer. • Anti-Jk3 er ikke en blanding av anti-Jka og anti-Jkb. • Kan finnes sammen med anti-Jka og/eller anti-Jkb . • Kan føre til både HTR og HDN. • Naturlig forekommende anti-Jk3 har vært rapportert hos en Jk (a-b-) individ.

  18. Kidd antistoffer og komplementaktivering • Noen tilfeller av Kidd antistoffer aktiverer komplementet. • Doseeffekt for anti- Jka  100% hemolyse med Jk(a+b-) celler, men 25% hemolyse med Jk (a+ b+) celler. • IgG3  sterk hemolyse in vivo selv om man får kun svake reaksjoner in vitro. • IgG3 Rh antistoffer  aktiverer ikke komplementet. Posisjonen til Kidd antigenet i cellemembranen?

  19. Problemer ved påvisning av Kidd antistoffer • Oftest svake reaksjoner in vitro. • Doseeffekt: Falsk negativt forlik ved anti-Jka dersom man bruker heterozygote celler Jk (a+ b+), selv om pas. kan få en alvorlig transfusjonsreaksjon. • Ofte sammen med andre antistoffer. • Kidd antistoffer ”forsvinner” fort in vitro etter kun uker eller mnd.

  20. Kidd antistoffer og forsinkede HTR • Mellom 30-60%av alle forsinkede HTR skyldes anti-Jka eller anti-Jkb . • Hemovigilansdata 2004/9: 7 av 32 antistoffer som førte til HTR hadde spesifisitet for Jka ( 6 anti-Jka og 1 anti-Jkb ). • Hos tidligere immuniserte pasienter med anti-Jka eller Jkb, som ikke lenger har påvisbart antistoff (neg. screening). • Transfunderes med antigen- positive celler. • Sterk anamnetisk respons med økt antistoff titer. • Forsinket HTR, hvor de transfunderte celler blir hemolysert.

  21. Kidd auto-antistoffer • Auto-anti-Jka og auto-anti-Jkb rapportert hos pasienter med AIHA og hos pasienter som står på Aldomet og andre medikamenter. • Auto-anti-Jk3 har vært rapportert . • Også påvist hos friske individer. • Hovedsakelig ufarlige.

  22. Lutheran systemet • Ikke spesielt viktig innen immunhematologi, men dets oppdagelse har bidratt til å øke kunnskapen innen genetikk. • 1951  studier med Lu og Le systemer førte til den autosomal linkage hos mennesker. • 1971  linkage mellom Lu og myotonisk dystrofi genet. • Regulering av Lu uttrykket av to ulike gener ( In(Lu) og XS2).

  23. Antigener i Lutheran systemet • 19 ulike antigener: Lua , Lub ,Lu3, Lu4, og Lu5 til Lu20 (Lu18= Aua, Lu19=Aub). • Vanlig navn: Lu • ISBT system symbol: LU • ISBT system nummer: 005 • Antigenene er lite immunogene

  24. Antigener i Lutheran systemet • Lutheran antigener  enten høy eller lav frekvente antigener. Frekvenser: • Lu (a+ b-)  0,15 % • Lu (a+ b+)  7,5 % • Lu (a - b+)  92,35% • Lu (a - b-)  veldig sjelden

  25. Lu genet • I kromosom 19, sammen med H, Se, Le, LW, C3 og andre gener. • Lu genet er veldig nær Se lokus  dette var det første eksempel på autosomisk linkage.

  26. Lu glykoprotein Lu4, Lu8 Lub, Lu5 Lu20 º º º º º º º º N º º º º º º º º º Lu7 º º º º º Ekstracellulært Lu13, Aub Erytrocytt membran C

  27. Lu glykoprotein • Lu proteinet har en molekylær vekt på ca. 85 kD og består av 5 ekstracellulære Ig- lignende domener. Lu and B-CAM (basel cell adhesion molecule) er ulike former for det samme proteinet/genet og har som funksjon å binde laminin.

  28. Lu glykoproteinet- Funksjon • Ig-superfamilien. • Adhesjonsmolekyle. • Intracellulær signaling.

  29. Lua og Lub antigener • De fleste individer er Lub(+). • Dårlig uttrykt ved fødselen ( ikke fullt utviklet før ved 15 års alder). • Doseeffekt. • Lutheran antigener også på endotelceller i nyrene og på hepatocytter, placenta, lunger, pankreasog muskel.

  30. Lu (a-b-) fenotypen • Sjelden, men hyppigere enn andre (a-b-) fenotyper i andre systemer. • 3 forskjellige mekanismer: • Dominant In(Lu) Lu (a-b-) • Recessiv Lu(Lu) Lu(a-b-) • Xs2 variant suppressor gen i X-kromosomet som hemmet uttrykket av Lu antigener.

  31. Lu antigener og lamininer • Lu Ag Ig superfamilie (IgSF) som binder laminin ( ekstracellulært matrix protein). • Lu (a-b-) celler kan ikke binde laminin. • Lu ( og LW) gp bidrar til økt adhesjon av erytrocyttene til endotelceller vaskulær okklusjon ved sigdcelle anemi.

  32. Lutheran antistoffer • Callender et al. ( 1945)  anti-Lua • Cutbush og Chanarin ( 1956)  anti-Lub • Crawford et al. (1961)  første tilfelle av Lu (a- b-) • Bove (1971)  anti-Lu4

  33. Anti-Lua • Vanligvis ikke klinisk signifikant. • De fleste er naturlig forekommende og reagerer best ved RT enn ved 37 grader. • Noen eksempler av anti-Lua kan aktivere komplementet, men de fører ikke til hemolyse in vitro. • De kan også være av type IgA og IgM, i tillegg till IgG.

  34. Anti-Lua • Anti-Lua vanskelig å påvise da alle cellene i panelet er Lua- (neg). • Kan påvises pga et positivt utvidet forlik. • Ikke påvirket etter papain og ficin behandling (men andre type enzymer kan redusere styrken på reaksjonen). • Sjelden HDN (mildt forløp).

  35. Anti-Lub • De fleste er av IgG4 type og reagerer best ved 37 grader. • Ved immunisering. • Anti-Lub gir reaksjon med alle cellene i panelet unntatt auto-kontroll. Lu (a+b+) og cordceller gir svakere reaksjon. • Variabelt antall antigener per celle. • Ikke påvirket eter papain og ficin behandling. • Kan føre til milde tilfeller av både HTR og HDN.

  36. Anti-Lu3 • Sjeldent antistoff. • Reagerer med alle cellene bortsett fra Lu (a- b-) celler. • Kun recessiv Lu(Lu) Lu (a-b-) individer kan danne anti-Lu3.

  37. Referanser: • The Kidd (009) blood group system (Issit, 1994). • Lack of effect of 2 M urea on Jk (a-b-) cells. Transfusion, 2003. 43:685. • HLA-DRB1 alleles and Jka immunization. Transfusion,2005. 45:956-959. • Lutheran blood grop system. Human blood groups. Daniels, 2002. Chapter 6 • Kidd blood group system. Human blood groups. Daniels, 2002 Chapter 9. • Molecular basis of the antigens of the Lutheran blood group system. Transfusion, 2003;43:1729-1737. • The Lutheran glycoprotein: a multifunctional adhesion receptor. Transfusion, 2006;46:668-677. • Characterization of the laminin binding domains of the Lutheran blood group glycoprotein. J Biol Chem 2001, 276:26. • Review: the function of blood group-specific RBC membrane components.

More Related