1 / 16

Kunnskapsløftet – bra for lærerryggen?

Kunnskapsløftet – bra for lærerryggen?. Informasjonsmøte for studenter Høyskolen i Bergen 27.4.2005 Trond Hofvind (med hjelp frå Ragnhild Lied og Jon Severud) Utdanningsforbundet Hordaland. Viktige dokument. NOU 2002:10 Førsteklasses fra første klasse

kostya
Download Presentation

Kunnskapsløftet – bra for lærerryggen?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Kunnskapsløftet – bra for lærerryggen? Informasjonsmøte for studenter Høyskolen i Bergen 27.4.2005 Trond Hofvind (med hjelp frå Ragnhild Lied og Jon Severud) Utdanningsforbundet Hordaland

  2. Viktige dokument • NOU 2002:10 Førsteklasses fra første klasse • NOU 2003:16 I første rekke(”Kvalitetsutvalget”) • St.meld. 30 Kultur for læring ”Kunnskapsløftet 2006”

  3. Læreplanarbeidet • Oppstart hausten 04 og vinteren/våren 05 • Pulje 1: Gjennomgåande fag. 15.februar med høyringsfrist 10.mai 05. • (Fylkeslaga har høyringsfrist 31.mars til sentralleddet.) • Pulje 2: Vg1 studiespes og Vg1 YF, jan 05 • Pulje 3: Vg2 og Vg3 studiespes, mai 05 • Pulje 4: Vg2 og Vg3 YF, juni 05 Forslaga ligg på skolenettet.no

  4. Nye læreplanar • Generell del vert vidareført • Læringsplakaten vert innført –> brua borte • Gjennomgåande læreplanar grsk- vgo • Tydelege mål for elevane sin kompetanse • Lokal metodefridom • Grunnleggjande ferdigheiter i alle fag

  5. Kva er nytt med desse planane? • Formål med faget • Inndelte i hovudområde • Fokus på elevanes kompetanse (kompetansemål) • Mindre detaljstyrte, mindre innhaldselement • Metodefriheit • Grunnleggande ferdigheiter

  6. (Typisk) Oppbygging av den einskilde fagplanen • Formål med faget • Struktur i faget • Timetall • Hovudområde • Om grunnleggjande ferdigheiter i faget • Kompetansemål- etter 4. årstrinn- etter 7. årstrinn- etter 10. årstrinn-etter Vg 1- studieførebuande utdanningsprogram • Vurdering

  7. 5 grunnleggjande ferdigheiter: • Å kunna uttrykkja seg munnleg • Å kunna lesa • Å kunna rekna • Å kunna uttrykkja seg skriftleg • Å kunna bruka digitale verktøy Mål for grunnleggjande ferdigheiter skal integrerast i alle læreplanar for alle fag.

  8. Strukturendringar i reforma: • Grunnskulen: 2 hovudsteg, 1.-7. og 8.-10. • Obligatorisk 2. framandspråk og programfag på ungdomssteget, lenke til vg • VGO: Frå 15 studieretningar til 12 utdanningsprogram • Yrkesfag 102 til 53 programområde, nye kompetanseplattformer i alle lærefag

  9. Utfordringar • Kompetanse: Kunnskapar, ferdigheiter og haldningar • Tilrettelegging for nasjonale prøver? • Kor stor detaljeringsgrad? • Grunnleggande ferdigheiter utanpåklistra? • Kva blir vektlagt? Meistre, bruke, …(ferdigheiter) eller oppleve, erfare..?? • Kva med affektive mål som ikkje kan beskrivast som kompetanse, danningsidelar, fellesskapsverdiar ?

  10. Eks. grunnleggjande ferdigheiter • Naturfag • Å kunne lese i naturfag dreier seg om å trekke ut, tolke og reflektere over den informasjonen som finnes i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker internett. Lesing i naturfag forutsetter også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler og krevende fagspesifikke tekster.

  11. Eks. grunnleggjande ferdigheiter • Kroppsøving • Det er ein føresetnad å kunne utrykkje seg skriftleg ved planlegging av eigne treningsopplegg. Teikning av kartskisser og det å skrive resultatlister utfordrar elevane si evne til å uttrykkje seg skriftleg. (Mål etter 4.årstrinn: ”teikne og bruke enkle kart for å finne fram i naturmiljøet”)

  12. Eks. grunnleggjande ferdigheiter • Norsk • Å kunne regne er sammen med språkkompetanse en forutsetning for begrepsutvikling, logisk resonnement og problemløsing. Det gjelder også forståelse for form, system og komposisjon. I tillegg vil regneferdighet danne basis for forståelse av kvantiteter i sakprosatekster og i grafiske framstillinger. Dermed har grunnleggende regneferdigheter betydning for utvikling av norskfaglig kompetanse.

  13. Andre forhold som kan verke inn på innhaldet/utforminga • Fag-og timefordelinga (På høyring saman med planane) • Programfag på u.steget som obligatorisk fag? • Evalueringa av R94 og R97 (burde vært kjørt skikkelig først) • PISA og TIMSS • Nasjonale prøver - blir grunnleggande ferdigheiter dei viktigaste måla? • Etterutdanning og etterutdannarane sitt ”filtrerings-” og tolkingsarbeid

  14. Utdanningsforbundet om nytt læreplanverk • Mangler sammenheng og konsistens • Arbeidet har gått for raskt • Kompetansemålene i de enkelte fag ikke klare nok, mangler progresjon fra trinn til trinn (bør innføres også på 2. Trinn) • Programfag, slik det foreligger, holder ikke

  15. Utdanningsforbundet Hordaland • ”25%-friheten” er uklar • Bra med timetallsøkning på i småskolen • Grunnskolen kan bli for teoritung • Mot programfag – rammer andre fag på ungdomstrinnet, for eksempel naturfag • Kollektiv fellesskole kan bli svekket

  16. Lærarrolla ? • Førebilete • Daningsarbeidar • Kunnskapsformidlar • Kunnskapskjelde • Læringsleiar • Rettleiar • Oppdragar og sosialarbeidar

More Related