360 likes | 472 Views
Elev- og virksomhetsbasert vurdering i Kunnskapsløftet. Seniorrådgiver Kari Korbøl Regional konferanse Strømstad 24.04.2007. Systematisk vurdering Hvordan står det til?. St.meld. nr. 16 …og ingen sto igjen (side 77-80).
E N D
Elev- og virksomhetsbasert vurdering i Kunnskapsløftet Seniorrådgiver Kari Korbøl Regional konferanse Strømstad 24.04.2007
Systematisk vurdering Hvordan står det til?
St.meld. nr. 16 …og ingen sto igjen (side 77-80) • For få skoler baserer sitt utviklingsarbeid på systematiske vurderinger av elevenes læringsutbytte. • Skoleledelsen har behov for informasjon om utviklingen i skolens resultater for å kunne målrette skolens utviklingsarbeid. • Systematisk oppfølging av skolenes resultater bør være kjernen i skoleeiernes styring av skolene.
Situasjonen i grunnopplæringen Forskning, utredninger og undersøkelser sier: • Skolen har et høyt aktivitetsnivå - Legger lærerne mer til rette for en mengde varierte aktiviteter enn for læring? • Lettere å få gode karakterer i noen fag, særlig de det ikke avholdes eksamen i • Fravær av systematisk vurdering som utgangspunkt for forbedring både på individ- og systemnivå • Et misforhold mellom hva elevene tror de kan og hva de faktisk kan
Situasjonen i grunnopplæringen • Ulike vurderingstradisjoner på barne- og ungdomstrinnet • Elevene kjenner i liten grad til målene for opplæringen og hva det legges vekt på i vurderingen • Tilbakemeldingene elevene får gir dem i for liten grad retningslinjer for hva en god faglig prestasjon faktisk er • Norsk skole er preget av en kultur hvor det ikke gis høye nok faglige utfordringer til elevene
St.meld. nr. 16 (2006-2007)…og ingen sto igjen Fire hovedutfordringer knyttet til individvurdering: • Uklart regelverk • Manglende vurderingskompetanse • Svak vurderingskultur og vurderingspraksis • Lite dokumentert kunnskap om individvurdering
Ulik forståelse – ulik praksis • Vurderingsgrunnlaget ulikt: Hva legges det (mest) vekt på i vurderingen? • Ulik forståelse av hvilken kompetanse som kjennetegner de ulike karakterene: Hvorfor 4 og ikke 5 eller 3? • Ulike vurderingstradisjoner: Bra (til deg å være) Ole!
Vurdering Vurderings- former • Styringsdokumenter • Opplæringsloven • Forskrift til opplæringsloven • Læreplanverket for Kunnskapsløftet • Vurderingsformer • Underveisvurdering • Sluttvurdering Forskrift til Opplæringsloven Lære- planverket for Kunnskapsløftet Opplæringsloven
Forskrift til opplæringslova Fastsatt 23. juni 2006, iverksatt 1. august 2006 Kapittel 2: Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda Kapittel 3: Vurdering i grunnskolen Kapittel 4: Vurdering i videregående opplæring Kapittel 5: Klage på vurdering Underveisvurdering og sluttvurdering Vurdering med og uten karakter
Kapittel 2 vektlegger at • Skoleeier har ansvar for at vurdering av i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i LK06 blir gjennomført på skolene og i lærebedriftene (§ 2-1) • Skoleeier skal sørge for at elevene deltar i nasjonale undersøkelser og i prøver og utvalgsprøver fastsatt av departementet (§§ 2-3 og 2-4) • Skoleeier skal medvirke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysninger som trengs for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen (§ 2-2)
Kapittel 3 og 4 vektlegger at • underveisvurdering skal fremme læring, gi grunnlag for tilpasset opplæring og utvikle kompetansen til eleven (§§ 3-3, 4-4) • sluttvurdering (standpunkt, eksamen)skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av grunnskoleopplæringen. Vgo: informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget • kompetanse i faget vurderes atskilt fra personlig utvikling og orden og atferd (§§ 3-2, 3-4, 3-7, 4-5, 4-7) • grunnlaget for sluttvurdering er hvordan eleven og lærlingen står ift kompetansemålene i faget • elevene og lærlingene deltar i vurderingen av sitt eget arbeid og gjør gode egenvurderinger (§§ 3-1, 3-4, 4-5)
Norm- og standardbasert vurdering • I Norge har vi et standard(kriterie)basert vurderingsprinsipp som er nedfelt i styringsdokumentene (hvordan eleven og lærlingen står i forhold til kompetansemålene) • Ifm eksamen pekte St.mld. nr. 30 (2003-2005) på at av hensyn til konkurranseaspektet ved søking til utdanning på høyere nivå eller til arbeid, har eksamen hatt et element av normering ved fastsettelse av karakterer • Meldingen slår fast (s 40) at når nye læreplaner med mål for elevenes kompetanse er innført, vil en standardbasert vurdering bli lagt til grunn ved eksamenskarakterene
Norm- (gruppe)basert vurdering • Prestasjonen verdsettes i forhold til hvordan de andre elevene har gjort det (eks 6’erne er brukt opp….) • Sier ikke noe om kvaliteten på kompetanse, dvs hvor god er egentlig en middels prestasjon?
Standard- (kriterie)basert vurdering • Prestasjonen verdsettes i forhold til faste faglige standarder • Sier noe om kvaliteten på • kompetansen som kreves for • å oppnå de ulike • karakterene Osv. Osv. Osv. Osv. For å få 2 i faget kreves følgende kompetanse: For å få 1 i faget kreves følgende kompetanse:
”Kompetanse” Fra St.meld. nr. 30 ”Evnen til å mestre en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave”
Kompetanse St. meld. nr. 30: • Denne funksjonelle definisjonen knytter kompetanse til det å kunne mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan.
Kompetansemål • Angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn • Elevene vil i ulik grad nå, eller kunne nå, de fastsatte kompetansemålene • Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at hver enkelt elev stimuleres til høyest grad av måloppnåelse • Fem grunnleggende ferdigheter er integrert på det enkelte fags premisser
Vurdering av kompetanse • Vurdering av oppnådd kompetanse uttrykkes som det man gjør og får til i møte med utfordringen • Underveis- og sluttvurdering må så langt som mulig gjenspeile den komplekse virkeligheten som læreplanmålene uttrykker • Ikke lenger vurdering av elevenes ”helhetlige kompetanse” • Hva skal kjennetegn på ulik grad av oppnådd kompetanse være?
Oppdragsbrev nr 06 2007 fra Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet skal gjennomføre tiltak som samlet sett skal bidra til • Et klarere regelverk • Økt vurderingskompetanse på alle nivåer • En mer faglig relevant og rettferdig vurderingspraksis • Et bedre system for dokumentasjon av underveis- og sluttvurdering av elevene (omfatter også lærlinger, voksne og andre lærende)
Prosjekt bedre vurderingspraksis • Kartlegge og vurdere opplegg for vurdering som er i bruk • Utvikle verktøy/veiledningsmateriell for vurdering som bygger på læreplanene for fag • Sikre at alle skoler får tilgang til informasjon, materiale og erfaringer fra utprøvingen
Prosjekt bedre vurderingspraksis • Vurdere og eventuelt foreslå endringer i forskriften om individvurdering • felles bestemmelser G/VGO? • felles karakterbeskrivelser G/VGO? (frist til KD 10.07.07) • grunnlaget for vurdering med og uten karakter (frist til KD 10.07.07) • Foreslå modeller for hvordan sentrale bestemmelser om individvurdering kan gjøres mer tilgjengelig for brukerne
Arbeidet med nasjonale kjennetegn på måloppnåelse Utdanningsdirektoratet utvikler forslag til felles kjennetegn i fire fag (norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse) for å prøve ut om dette kan bli et nyttig verktøy for lærere i deres arbeid med å utvikle kjennetegn på skolenivå
Hensikten med felles kjennetegn på nasjonalt nivå • bidra til å forankre et nasjonalt faglig ambisjonsnivå • være en støtte i arbeidet med lokale læreplaner og lokale kriterier for vurdering • styrke vurdering av den enkelte elev underveis ved at elevene får faglige relevante tilbakemeldinger • bidra til at elevene blir likeverdig og rettferdig vurdert uavhengig av hvem som vurderer og hvor • sikre sammenheng mellom vurdering underveis og til slutt i opplæringsløpet • fremme forståelighet, forutsigbarhet og åpenhet i vurdering for elever, lærere og foresatte
I tillegg… Utfordringer ift sluttvurdering og bruk av IKT • Kartlegge og vurdere ordninger og praksis i forbindelse med sluttvurdering (standpunkt, eksamen, fag- og svenneprøve) • Forholdet eksamen – standpunkt? • Felles rammeverk for eksamen og fag- og svenneprøver? • Bruk og videreutvikling av digitale verktøy og systemer i underveis- og sluttvurdering
Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem – lokalt ansvar
Nasjonal og lokal vurdering • Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet setter fokus på utvalgte indikatorer knyttet til læringsresultater, læringsmiljø, ressurser og gjennomstrømming • Gir mulighet for den enkelte skole og skoleeier til å gjøre egne vurderinger og relatere til nasjonale mål • Lokalt vurderings- og utviklingsarbeid er en nødvendig del av det nasjonale kvalitetssystemet • Å ha et nasjonalt system for kvalitetsvurdering på sentrale områder er mer effektivt og kan sikre høyere kvalitet på datagrunnlaget enn om hver enkelt skoleeier skulle utforme sitt eget system.
Lokalt nivå: Vurdering som grunnlag for kvalitetsutvikling gjennom Skolebasert vurdering Tilsyn Brukerundersøkelser Karakterstatistikker Nasjonale prøver og kartleggingsmateriell Nasjonalt nivå: Vurdering som grunnlag for politikkutforming gjennom Nasjonale prøver Tilsyn Forskning og evaluering Internasjonale studier Statistikk Nasjonal og lokal vurdering Skoleporten.no
Mål med den reviderte Skoleporten Mål • Økt vekt på at nettstedet skal være et verktøy for vurdering og utvikling • Skoler og skoleeiere skal få lett tilgang til relevant og pålitelig informasjon og veiledning til bruk i arbeidet med kvalitetsvurdering som grunnlag for lokal kvalitetsutvikling • Informasjon skal også gjøres tilgjengelig for elever og foresatte; ”allmennheten” er tonet ned • Det skal også utvikles relevante indikatorer for fag- og yrkesopplæring • Skoleporten skal ikke gi grunnlag for rangering Målgrupper • Primær målgruppe: Skoleledere og skoleeiere • Sekundært: Foreldre og elever, allmennheten
Økt vekt på veiledning • Vurdering som grunnlag for utvikling er sentralt i veiledningsarbeidet • Vektlegge veiledningsressurser som bidrar til å kunne • kartlegge, analysere og vurdere egen virksomhet i lys av oppnådde læringsresultater • realisere målsettingen om en lærende organisasjon • styrke sammenhengen mellom lokal vurdering og målrettede tiltak for utvikling • Aktuelle innholdselementer kan være • aktuelle analyser, rapporter og relevant fagstoff • oversikter over nasjonale føringer, tiltak og strategier • Utviklingsprogrammet ”Kunnskapsløftet fra ord til handling” er en sentral arena for videre utviklingsarbeid
Skoleportens innhold (1) • Faktagrunnlag • antall elever (for vgo fordelt på utdanningsprogram) • antall lærlinger (også fordelt på utdanningsprogram) • andel lærere i hht formell utdannelse • årsverk for undervisningspersonalet med og uten godkjent utdanning, … • Læringsresultater • grunnskolepoeng, standpunkt, avgangsprøva/eksamen, fag- og svenneprøver • nasjonale prøver • Læringsmiljø • Elevundersøkelsen om bl.a. trivsel, vurdering, læring, medvirkning, fysisk miljø
Skoleportens innhold (2) • Ressursbruk • personell: gruppestørrelse/lærertetthet, undervisningstimer etter type (gs), … • økonomi: kostnader per elev, ulike driftskostnader, lønnsutgifter, … • materiell: PC dekning (gs), … • Gjennomføring og kompetanseoppnåelse • overgang gs til vgo • valg av/fordeling på programmer og fag • fullføring/drop-out, …
Nyttige lenker http://www.utdanningsdirektoratet.no : Ofte stilte spørsmål (OSS) Underveis i Kunnskapsløftet (en hjelp til å forstå læreplanene) www.lovdata.no Opplæringslova og forskrift http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/nyh/2007/0013/ ddd/word/306099-oppdragsbrev_udir.doc Oppdragsbrev nr 06 om tiltak knyttet til individvurdering…