En vurdering av KRL-faget fra en didaktisk synsvinkel

1. En vurdering av KRL-faget fra en didaktisk synsvinkel Religionslærerforeningens fagkonferanse 4. juni 2004 Heid Leganger-Krogstad Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo http://folk.uio.no/heidl/

2. Didaktikkens vesen • Deskriptiv og preskriptiv • Ikke bare beskrivelser av nåtid, men preskripsjon, dvs. begrunnede normert utsagn om ønsket -framtid – tilretteleggelse for god praksis • I dag: mulighet for å komme med innspill til pågående læreplanrevisjon, fordrer helhetsblikk • Knapp tid nakne vurderinger uten videre begrunnelser

3. KRL-faget hva har vi oppnådd? • Dristig fagmodell, ingen reell retrettmulighet – internasjonal interesse for unik modell • Begrenset fritaksrett – nødvendig for å oppnå et reelt fellesfag. Stor motstand i starten, men praksis i faget har roet de fleste foreldregrupper • Mye av støyen – slett ikke knyttet til L97’s KRL-fag, men diskusjon om hvordan skolen kan oppdra ”mine barn”, når foreldre tenker så forskjellig i et flerkulturelt samfunn. • En reell konflikt som angår hele skolen – ikke bare faget. La meg nevne: skolens høytidsmarkeringer hvilke og hvordan, overnattingsturer, leirskole, kroppsøving, svømming og husstell • Enhetsskolen favner færre – som følge av KRL-faget. • Flere privatskoler på religiøst grunnlag – omfatter særlig konservative og karismatiske kristne grupperinger • Totalt antall av elever i privatskoler: 1,7 % • Fordeler i forhold til M87s parallellfagsmodell?

5. Faget har fått økt faglig status • I rammen av norsk enhetsskole og bostedsskole, avspeiler elevene i klassen lokalsamfunnet i miniatyr • Fellesfaget er reelt og samsvarer med det flerkulturelle skolen og samfunnet elevene må lære seg å leve innenfor • Pedagogisk begrunnelse: Det faget som øver elevene i refleksjon på basis av forskjellighet og der forskjellighet verdsettes • Faget er populært blant elevene • Må si: ”det er kjedelig!” - men viser engasjement i timene • Vekt på dialog • Evalueringsformer på linje med andre fag • Heving av læreres kompetanse i faget • Didaktisk litteratur, håndbøker og lærebøker – sinke når det gjelder anvendelse av IKT (dels sunn skepsis)

6. Flerreligiøsiteten gir læreren og elevene frirom Kr.d-faget: luthersk utgangspunkt – og målestokk”Vi” – flertalletElevene innenfor eller utenfor KRL-faget: pluralt utgangspunkt – perspektivskifte”Vi” – et inkluderende viElevene får et identitetsmessig frirom

7. Revidert plan fra 2002 • Slanking til det halve – likevel svært kunnskapstung • Fjerning av svært komplisert kunnskapsstoff • Prinsippet om tilpasset opplæring – i det lokale arbeid med planene • Fastsetting av vekting av fagets ulike deler • Mykere introduksjon til en plural verden: Tydeligere lokal tilpassing på småskoletrinn, nødvendig for å imøtekomme foreldre – særlig i bygde-Norge • Ikke samme metoder i tilnærming til alle religioner • Kontakt med lokalsamfunnet nødvendig for å kunne vise at faget har med levd liv å gjøre Opplæringslovens § 2-4: Formål og fritaksregelen • Tydeliggjøring av retten til fritak fra praksisdelen av faget – for alle foreldre (skjema) på foreldrenes språk • KRL-boka der de nødvendigste dokumentene er samlet gir foreldre og lærere god hjelp • UFD/Læringssenteret. (2002). KRL-boka : Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap : Læreplan for den 10-årige grunnskolen : Læreplanveiledning : Rundskriv om KRL-faget og begrenset fritak : Informasjon til foreldre og skjema for delvis fritak (82-486-0945-6). Oslo: Læringssenteret.

8. Det 13-årige løpet 5.-7. klasse 1.-4. klasse 8.-10. klasse 13. klasse

9. KRL-fagets grunnleggende fagprofil Gravem, Peder (2004). KRL-et fag for alle? KRL-faget som svar på utfordringer ien flerkulturell enhetsskole. Vallset: Oplandske Bokforlag: • Fagets tilblivelsesprosess og grunndokumenter • Faget beskrevet og vurdert ut fra teorien om integrerende sosialisering (Tor Ola Engen) • Drøfting av håndteringen av sannhetsspørsmålet gjennom ”perspektivpluralisme som metaposisjon”

10. Fagets kompleksitet • Ivareta kunnskap og identitetsutvikling • Ivareta den enkelte elev – vektlegge fellesskapet • Hva da med ny elevorganisering? • Arbeidsplass-skolen – meg og min arbeidsplan og -tid • Selvstendig arbeid på bekostning av den gode samtalen og fellesskapserfaringer • Fare for overdreven vekt på faktasiden i faget • Faget mer likt andre fag (samfunnsfag), enklere forberedelser, gode resultater til eksamen • unngår aktualisering av fritak • blir blodfattig • gir ikke hjelp til å leve • gir ikke det pusterom faget har representert tradisjonelt og det frirom elevene trenger for drøfting av viktige livsspørsmål • vanskeligere for elever med særskilte behov (bør få større oppmerksomhet)

11. Kunnskaps- og holdningsfag • Nødvendig å tenke gjennom skolens oppdragelsesansvar og verdiplattform på ny • Ikke ta verdiplattformen i det norske samfunnet for gitt, men tydeliggjøre denne (ikke Kardemomme by) • Fagets spesifikke rolle • Postmoderne synsing og små tilfeldige diskusjoner om etiske dilemma – ikke tilstrekkelig for å ivareta faglige krav til etikkopplæring • Elevene trenger å bevisstgjøres på å begrunne sine valg • Sammenhengen mellom verdier og religion/livssyn og ideologi må bli tydeligere del av faget • Forklare årsaker til konflikt – ikke dysse ned • Religion brukt som maktmiddel må også med

12. Tydeligste utfordringer • Behovet for myk innføring i pluralismen • Systematisk tilnærming – med emner som viser likhet på tvers av religioner uten å lage sammenrøre • Diapraksis før dialog • Kontekstuell tilnærming – krever lokal kunnskap og læreplanarbeid • Fagets sosiale status ved den enkelte skole: Får KRL være regifaget i prosjekt og tverrfaglige arbeid? • Tydeligere faglig basert etisk opplæring – mer enn aktuelle etiske diskusjoner og mer enn skolens generelle oppdragelse • Ikke bare tørt kunnskapsfag! • Ivaretakelse av den gode samtalen og store nok fellesskap ved ny elevorganisering – unngå den private samtalen for å gi elevene eksperimentelt frirom i møte med religion i skolen – forskjellig fra hjemmet og trossamfunnet