Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt 13-20

1. Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt 13-20 Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad

2. Vernetiden for kjent opphavsmann (åvl. § 40.1) • Opphavsretten varer i 70 år etter opphavsmannens dødsår • Historikk: 70-årsregelen ble innført i 1995 som følge av EUs vernetidsdirektiv • Vernetiden regnes fra utløpet av dødsåret • Fellesverk: Utløpet av lengstlevendes død • Filmverk: Utløpet av den lengstlevende av nærmere bestemte medopphavsmenn (§ 40 tredje ledd)

3. Vernetiden for kjent opphavsmann (forts.) • Særregler hvor ukjent opphavsmann blir kjent • Ved navngivelse i løpet av 70 år etter offentliggjøringen: Følger den alminnelige regel i § 40 første ledd, se § 41 annet ledd • 70 års-regelen er gitt tilbakevirkende kraft, jf. åvl. § 60 annet ledd • ”Den mest oppsiktsvekkende gjenoppstandelse siden Lazarus” (jf. dept. råd Sønneland)

4. Vernetiden for verk av ukjent opphavsmann • Vernetid i 70 år etter verkets første offentliggjøring, jf. § 41 første ledd • Særregel for ikke offentliggjorte verk av ukjent opphavsmann • Vernetid i 70 år etter verket ble skapt, jf. åvl. § 41 første ledd tredje punktum • Men hvis verket offentliggjøres i løpet av denne tid; vernetiden 70 år fra utløpet av det år verket ble offentliggjort

5. ”Editio princeps-regelen” • Rettighet for første utgiver • Den som ”rettmessig gjør tilgjengelig for allmennheten et åndsverk som ikke er blitt offentliggjort innen utløpet av vernetiden” får ”samme rett som en opphavsrett etter § 2” • Vern i 25 år etter første gangs offentliggjøring av verket

6. Vernetiden for nærstående rettigheter • Nokså gjennomgående: 50 års vernetid men med varierende regler om beregningens utgangspunkt • Utøvende kunstnere og film/fonogram-produsenter • Vern mot eksemplarfremstilling og spredning av opptak i 50 år etter hhvis fremføring (§ 42 annet ledd) og innspilling (§ 45.1) fant sted • Men for offentliggjorte opptak er vernetiden 50 år etter utløpet av året for første gangs offentliggjøring • Kringkastingsforetak • 50 år etter utløpet av året for første utsendelse (§45a.2)

7. Vernetiden for nærstående rettigheter (forts.) • Databaser (§ 43) • Samme system som for utøvende kunstnere/produsenter, men kortere vernetid: • 15 år etter utløpet av fremstillingsåret, alterntivt året for offentliggjøringen • Fotografiske bilder (§ 43a) • Vern i 15 år etter fotografens dødsår, men ikke mindre enn 50 år etter utløpet av det år bildet ble laget; hvis to/flere: lengstlevendes død

8. Opphavsrettens overgang – noen terminologiske forhold • ”Rettighetsovergang” • Overgang av rettigheter uansett grunnlag • ”Rettighetsoverdragelse • Fellesbetegnelse på overgang av rettigheter ved avtale • ”Lisens” • Fellesbetegnelse på delvis rettighetsoverdragelse (kf. Knoph s. 138) • Skille mellom rettighetsoverdragelse og rettighetsforvaltning

9. Total og partiell rettighetsoverdragelse • ”Total rettighetsoverdragelse” • Hele opphavsretten med den begrensning som følger av § 3 (jf. § 39 første ledd) • Presumpsjon mot ”total rettighetsoverdragelse” • Ellers: Grunnleggende skille mellom overdragelse av rettigheter og overdragelse av eksemplarer, jf. åvl. § 39 annet ledd

10. Spørsmålet om avtale er inngått/tillatelse til bruk er gitt: • Overlatelse av eksemplar - § 39 annet ledd • Salg av grafiske blad, jf. Ferdinand Finnes arving • Innlevering av manuskript til tidsskrift • Å legge ut materiale på Internett • Ot.prp. nr. 46 (2004-2005) s. 53 flg.

11. Overgang av opphavsrett i arbeidsforhold • Ragnar Knoph (Åndsretten s. 84): ”Men når feltet for øvrig er fritt, og avtalen nettop går ut på at funksjonæren skal lage åndsverker, er det klart at prinsipalen får rett over dem i kraft av tjenesteforholdet. Hvor langt denne retten går, kan det dog ofte være vanskelig å si. Synspunktet må være at prinsipalen vinner den rett over åndsverket som er nødvendig og rimelig hvis arbeidsavtalen skal nå sitt formål, men heller ikke mere.”

12. Overgang av opphavsrett i arbeidsforhold, forts. • I vår tid noe mer vekt på hva som ligger innenfor arbeidsgivers normale virksomhet • Vekten av bransjepraksis • Lønn og andre motytelser • Bruk av arbeidsgivers ressurser • Antall rettighetshavere • Særregel for datamaskinprogrammer, åvl. § 39 g.

13. Tolking/lemping av opphavsrettslige avtaler • ”Spesialitetsprinsippet” • Åvl. § 39a: ”Har opphavsmannen overdratt rett til å bruke verket på en bestemt måte eller ved andre midler, har erververen ikke rett til å gjøre det på andre måter eller ved andre midler” • Restriktivt tolkingsprinsipp(?) • Se Rt. 2001 s. 872, Løkke-Sørensen; prinsippet trekkes enda lenger • Avtalerettslig lemping, avtl. § 36 • Se for eksempel U 2002 s. 1224 (Jacob Gade)

14. Videreoverdragelse av opphavsrett, jf. åvl. § 39b annet ledd • ”Retten kan … ikke overdras videre uten samtykke med mindre den går inn i en forretning eller forretningsavdeling og overdras sammen med denne” • Begrunnelse:Opphavsmannen bør ha rett til å bestemme hvem som råder over verket hans • Slår ikke nødvendigvis til i mer utpregede kommersielle sammenhenger

15. Noen typespørsmål: • Omfanget av overdragelsen: • Rett til eksemplarfremstilling, spredning, fremføring? Begrensninger på antall eksemplarer, spredningsmåte? • §§ 39 e (supplert med standardavtaler), 39 h og i • Rt. 1999 s. 1320 (bokklubbutgivelse) • Borgarting lagmannsrett, 30. oktober 2002 (Dagbladets nettutgave)

16. Flere vanlige spørsmål: • Enerett? (§ 39 d) • Utnyttelsesplikt? (§ 39 e) • Beregning av vederlag • Rett til å endre verket? (§ 39 b første ledd, § 39 h og 30 i – husk også § 3 annet ledd) • Hva er en mangel? Rettsmangler ikke upraktisk. Kjl. § 41 fjerde ledd

17. Åndsverklovens umiddelbare anvendelse • Åndsverkene (åvl. § 57) • Åvl. har umiddelbar anvendelse på: • Verk skapt av norsk statsborger • Verk skapt av person bosatt her i riket • Verk første gang utgitt i Norge, dvs. utgitt her innen 30 dager etter førsteutgivelsen • Filmverk og fjernsynsverk hvis produsent har sitt hovedsete her • Byggverk oppført her i riket • Kunstverk og fotografisk verk innføyd i bygninger • Fellesverk: Umiddelbar anvendelse hvis én av opphavsmennene er norsk statsborger/bosatt i Norge(?) • ”Editio princeps”, se § 57 fjerde ledd

18. Åndsverklovens umiddelbare anvendelse (forts.) • Nærstående rettigheter • Hovedregel: ”Kap. 5-prestasjoner” har umiddelbart vern hvis frembragt av norsk statsborger, person bosatt i riket eller selskap med styre/sete her i riket • Utøvende kunstneres og film/fonogramprodusenter spredningsrett: Gjelder for lyd- og filmopptak gjort i Norge, jf. § 58.2.2 • Lyd- og billedprodusenters eksemplarfremstillingsrett: Ingen begrensning, jf. § 58.2.3 • Fotografiske bilder: Umiddelbar anvendelighet for fotografier som første gang er utgitt i Norge, laget av EØS-statsborger, av noen som har sete i EØS, jf. § 58.2.6 • Databaser: Samme regel som for fotografiske bilder, jf. § 58.2.4

19. Åndsverklovens middelbare anvendelse - åndsverk • ”Under forutsetning av gjensidighet kan Kongen gi forskrifter om helt eller delvis anvendelse av lovens regler i forhold til verk med en nærmere bestemt tilknytning til fremmed stat”, jf. åvl. § 59.1 • Ikke materiell gjensidighet, men formell (dvs. nasjonal behandling) • Nærmere bestemmelser i forskrift av 21/12-01, kap. 6 • I hovedtrekk: Vern for: • statsborgere fra stater tilsluttet EØS, jf. § 6-1 • verk fra stater tilsluttet BK/TRIPS etter samme tilknytningskriterier som åvl. § 57, jf. § 6-2 • [verk fra stater tilsluttet VK etter noenlunde samme tilknytningskriterier, jf. § 6-5] • Særregler for vernetid (se særskilt om dette)

20. Åndsverklovens middelbare anvendelse – nærstående rettigheter • Samme regel om middelbar anvendelse som for åndsverk, jf. § 59 tredje ledd • Nærmere regler i forskriftens §§ 6-1 og 6-9 flg. • Prestasjoner med EØS-tilknytning: • Hovedregel: Nasjonalitetskriterium • Utøvende kunstneres/film- og fonogramprodusenters spredningsrett: Prestasjoner med tilknytning til en stat knyttet til RK og/eller WTO/TRIPS vernes etter samme tilknytningskriterier som ”norske” prestasjoner, jf. §§ 6-9 • Ellers særregler om utleieretten (§ 6-10), kringkastingsforetak (§ 6-11) og vederlagsretten etter § 45b (§ 6-12)

21. Åndsverklovens middelbare anvendelsesområde - vernetiden • Fra hovedregelen om formell gjensidighet/nasjonal behandling: Viktig unntak • Vernetiden: I samsvar med BK [og VK] gjelder det kun et prinsipp om materiell gjensidighet for verk med konvensjonstilknytning • For EØS-borgere: Prinsippet om ikke-diskriminering gjelder like fullt, jf. EØS art. 4 og Sml. 1993 s. I-5145, Phil Collins • Mao: Verk av person som er statsborger eller bosatt i EØS: 70 års vernetid (jf. forskriftens § 6-1) • Verk med øvrige BK-land/WTO-land som hjemland: Vernet varer ikke ut over det som gjelder i verkets hjemland, jf. § 6-3 • Hva er ”hjemland”? Som regel det land hvor verket ble utgitt første gang (dvs. innen 30 dager fra førsteutgivelsen) • For nærstående rettigheter: Som utgangspunkt gjelder formell og ikke materiell gjensidighet. Unntak for vederlag etter § 45b

22. Lovvalg og jurisdiksjon • To grunnleggende problemer ved internasjonale rettstvister: • Hvilket lands regler gjelder? (lovvalg) • For hvilke lands domstoler kan det reises søksmål (domsjurisdiksjon) • Lovvalg: • Hovedregel: Territorialitetsprinsippet • Men må suppleres med alminnelige lovvalgsprinsipper • Domsjurisdiksjon • Territorialitetsprinsippet strekker ikke til • For rettstvister mellom EFTA/EU-land: Reglene i Luganokonvensjonen (LK) • Hovedregel: Domisilprinsippet; søksmål skal reises for domstolene i saksøktes hjemland, jf. LK art. 2 • Krav om erstatning utenfor kontrakt: Søksmål kan reises for domstolene på skadestedet, jf. LK art. 5(3) • Rettstvister i internasjonale forhold utenfor EØS • Søksmål kan reises for saksøktes hjemting