Utvikling i risikonivå – norsk sokkel fase 6

1. Utvikling i risikonivå – norsk sokkelfase 6 28. april 2006

2. Hovedtrekk i presentasjonen • Om prosjektet • Indikatorer relatert til hendelser med storulykkespotensial • Alvorlige personskader • Spørreskjemaundersøkelsen • Seminarer • Indikator for støyeksponering

3. Utvikling i risikonivå - målsetning • Petroleumstilsynet skal gjennom risikonivåprosjektet utvikle og anvende måleverktøy som viser utviklingen av risikonivået i petroleumsindustrien innen sitt forvaltningsområde. • Bidra til å identifisere områder som er kritiske for arbeidsmiljø og sikkerhet • Sette fokus på industriens oppfølging av trender og analyser

4. Aktører i prosjektet Sikkerhets- forum Næringen Ptil Referansegruppe Partssammensatt Data / informasjon/ kunnskap HMS faggruppe Fageksperter Aktive bidragsytere

5. Modell Ressurser • DATAINNSAMLING • Kvantitative data • Kvalitative data Risikoutvikling, status og trender • Analyse • Kvalitetssikring Metoder

6. Datakvalitet • Bruk av datakilder er alltid beheftet med usikkerhet • Underrapportering • Ulik oppfattelse av rapporteringskriterier • Subjektive vurderinger av hendelser • ….. • I RNNS søker en å ta høyde for deler av denne usikkerheten ved å: • Definere grensebetingelser for hendelsesrelaterte data • Nedre grense – hydrokarbonlekkasjer, skip på kollisjonskurs, konstruksjonsskader, alvorlige personskader • Differensiert vekting av hendelsenes potensial

7. Storulykkesindikatorer

8. Hydrokarbonlekkasjer Alle lekkasjer over 0,1 kg/s Reduksjon størst under 1 kg/s Lite trolig at underrapportering spiller særlig rolle OLFs målsetning om en 50% reduksjon i antall lekkasjer ble nådd i 2005

9. Hydrokarbonlekkasjer – flere detaljerGjennomsnittlig lekkasjefrekvens (1996-2005) per innretningsår • Forskjelle er de samme om kun lekkasjer >1kg/s betraktes • Forskjellene mellom høyeste og laveste er statistisk signifikante

10. Antente hydrokarbonlekkasjer • Ingen antente lekkasjer > 0,1 kg/s i perioden prosjektet vurderer 1996-2005 (totalt 289 lekkasjer > 0,1 kg/s) • Representerer 100% suksess av en viktig barriere

11. BrønnhendelserFrekvens

12. Brønnhendelser i forbindelse med Høyt Trykk – Høy Temperatur (HTHT) brønner

13. Kollisjoner mellom innretning og feltrelaterte fartøyer • Få alvorlige hendelser, 1 meget alvorlig i 2004 og 2005 • Sterk økning, primært for flyttbare innretninger, i 1999-2000

14. Skade på bærende konstruksjoner og maritime systemer • Perioden 2000 – 2005, høyere snitt enn foregående periode (flyttbare) • Ingen grunn til underrapportering

15. Totalindikator – storulykker • Basert på observasjoner, uttrykker ikke risikonivå eksplisitt • 3-års rullerende gjennomsnitt • Normalisert mot arbeidstimer • Størst bidrag • Produksjonsinnretninger: • brønnhendelser, hydrokarbonlekkasjer, skip på kollisjonskurs • Flyttbare innretninger: • konstruksjonshendelser Vekting ut fra potensialet for å gi omkomne

16. Alvorlige arbeidsulykker

17. Dødsulykker på norsk sokkel • Ingen dødsulykke på norsk sokkel innen Ptils forvaltningsområde eller på fartøyer som deltar innen petroleumsvirksomheten i 2005 • Ingen dødsulykke på norsk sokkel siden 2002, hvor det var to • Én dødsulykke i forbindelse med utbygging av petroleumsanlegget på Nyhamna • Landanlegg vil først være med i RNNS fra 2006

18. Alvorlige personskader per million arbeidstimer – norsk sokkel

19. Alvorlige personskader - oppsummering • Den positive trend som har vært siden 2000 er brutt i 2005 og det har vært en økning i alvorlige personskader. Nivået i 2005 er på gjennomsnitt med de foregående 10 år. • Skader innen boring og brønn sammen med konstruksjon og vedlikehold dominerer på produksjonsinnretningene . • Skadefrekvens for entreprenøransatte er igjen høyere enn for operatøransatte • Positiv trend innen boring og brønn på flyttbare innretninger, men fortsatt høyere frekvens enn på produksjonsinnretningene • Negativ utvikling i frekvensen innen drift/vedlikehold på flyttbare innretninger • Alvorlige personskader per million arbeidstimer forekommer hyppigere på britisk sokken enn på norsk, og frekvensen av dødsulykker på britisk sokkel er mer enn 2,5 gange høyere enn på norsk sokkel

20. Arbeidsseminarer 2006 RNNS

21. 5 arbeidsseminarer • Deltakere fra operatør/entreprenør, arbeidstakerorganisasjonene • Kartlegge årsaksforhold og foreslå forbedringstiltak knyttet til • Gasslekkasjer • Brønnhendelser • Kollisjon mellom innretning og fartøy • Alvorlige arbeidsulykker • Fallende gjenstander/kranhendelser • Mange felles utfordringer knyttet til • Omfattende og uoversiktelig prosedyreverk • Rapporteringssystem (underrapportering og rapportering av uviktige forhold) • Grensesnitt mellom operatør/entreprenører/underleverandører, land/offshore • Kompetanse • Mange forslag til tiltak fra det enkelte arbeidsseminar • Standardisering av prosedyreverk/rapporteringssystemer • Entreprenører/underleverandører bedre integrert i prosjektering og drift • Langsiktige kontrakter; forutsigbarhet mht kompetansebehov og sikre lokalkunnskap • Mer og bedre opplæring/arbeidstrening (simulatortrening/offshoreerfaring)

22. Spørreskjemaundersøkelsen 2001 – 2003 – 2005

23. Formål med spørreskjemaundersøkelsen • Måle ansattes opplevelse av HMS tilstanden på sokkelen og kartlegge forhold som har betydning for variasjoner i denne opplevelsen • Bidra til å belyse underliggende forhold som kan forklare resultater fra andre deler av prosjektet • Grunnlag for å måle endringer i ansattes opplevelse av HMS tilstanden over tid gjennom gjentatte innsamlinger av data • Bidra til å vurdere effekten av tiltak

24. Utvalg og svarprosent • Spørreskjema sendt ut til alle operative og bemannede produksjons- og flyttbare innretninger • Forsiktig anslag på svarprosent 50% - samme nivå hvert år - anses som bra for slike store undersøkelser • Bra fordeling på ulike demografiske variabler og god overensstemmelse med tidligere år

25. Innhold i spørreskjema • Mange demografi spørsmål • Opplevelse av • Sikkerhetsklima på egen arbeidsplass (HMS tilstand og HMS arbeid) • Farepotensialet i forbindelse med ulike ulykkesscenarier (DFUer), • Opplevelse av fysisk og psykososial arbeidsmiljø • Opplevelse av fritids- og rekreasjonsforholdene offshore, samt helikopterreise • Arbeidstid og restitusjon • Sykefravær og helseplager, arbeidsulykker og rapportering

26. Vurdering av 18 negative utsagn om HMS-arbeid og HMS- tilstand (HMS-klima) • Samlet har det vært en signifikant forbedring fra 2003 til 2005 • Største positive endringer fra 2003 til 2005 • ”I praksis går hensynet til produksjonen foran hensynet til HMS” • ”Ofte foregår det parallelle arbeidsoperasjoner som fører til farlige situasjoner” • ”Mangelfullt samarbeid mellom operatør og entreprenører fører ofte til farlige situasjoner” • ”Ulike prosedyrer og rutiner på ulike installasjoner kan være en trussel mot sikkerheten” • Skårer dårligst • ”Ulike prosedyrer og rutiner på ulike installasjoner kan være en trussel mot sikkerheten” (64%) • ”Mangelfullt vedlikehold har ført til dårligere sikkerhet” (45%) • ”I praksis går hensynet til produksjonen foran hensynet til HMS” (32%) • ”Rapporter om ulykker eller farlige situasjoner blir ofte ”pyntet på” (28%) Prosent helt eller delvis enige i utsagnet er anført

27. Vurdering av 28 positive utsagn om HMS-arbeid og HMS- tilstand (HMS-klima) • Samlet har det vært en signifikant forbedring fra 2003 til 2005, men ikke så markant som fra 2001 til 2003 • Største positive endringer fra 2003 til 2005 basert på gjennomsnitt • ”Bemanningen er tilstrekkelig til at HMS ivaretas på en god måte” • ”Jeg føler meg tilstrekkelig uthvilt når jeg er på jobb” • ”Mine kollegaer stopper meg dersom jeg arbeider på en usikker måte” • ”Systemet med arbeidstillatelser blir alltid etterlevd • Skårer dårligst • ”Jeg synes det er lett å finne fram i styrende dokumenter (krav og prosedyrer)” (33%) • ”Bemanningen er tilstrekkelig til at HMS ivaretas på en god måte” (67% ) • ”Jeg føler meg tilstrekkelig uthvilt når jeg er på jobb” (75%) • ”Jeg har fått tilstrekkelig opplæring innen arbeidsmiljø” (75%) (Prosent helt eller delvis enige i utsagnet )

28. Arbeidsmiljø fysisk (ny 2005) • Det er mange som er utsatt for fysiske eksponeringer og belastninger, og dette gjenspeiler seg også i det som blir oppgitt som helseplager og det som rapporteres inn som arbeidsbetinget sykdom • De fysiske eksponeringer som forekommer hyppigst er • støy (36%), • arbeid i værutsatte områder (35%) • hudkontakt med kjemikalier (20%) • De fysiske belastninger som forekommer hyppigst er • arbeid i belastende arbeidsstillinger (27%), • gjentatte bevegelser (21%) • tunge løft (17%) (Prosent som nokså ofte, meget ofte eller alltid blir utsatt er anført i parentes)

29. Arbeidstid og restitusjon • Det er fortsatt forbedringspotensiale innen arbeidstid og restitusjon. • Det har skjedd en forbedring på graden av samsoving og dette har hatt betydning for i hvilken grad folk føler seg uthvilte på jobb. • Bekymringsfullt at mange ansatte er våken i mange timer før de går på første vakt og at • 15% (13 %) var offshore i mer 14 dager på siste tur • 14% (15%) svarte at de hadde jobbet mer enn 16 timer i løpet av et døgn en eller flere ganger i løpet av det siste året • 16% (ny) ble i løpet av siste offshoretur vekket i fritiden for å utføre en arbeidsoppgave • 23% (24%) angir at de er våkne i 12 timer eller mer før de går på deres første vakt • 10% (16%) må nokså ofte, meget ofte eller alltid dele lugar når de skal sove – forbedring primært på faste innretninger • Det er signifikant sammenheng mellom lugardeling, søvnkvalitet og i hvilken grad folk føler seg tilstrekkelig uthvilte på jobb 2003 tall i parentes

30. Rapportering og klassifisering av skader (ny) • 4% har det siste året vært utsatt for en arbeidsulykke offshore • 9% av de som oppgir å ha være ute for en ulykke har ikke rapportert det til sykepleier eller leder (operatøransatt 7%, entreprenøransatte11% , rederiansatte 9%) • Oppgitt fordeling av skadeklassefisering samsvarer relativ bra med innrapportering på RTV skjema til Ptil

31. RISIKOINDIKATOR FOR STØYEKSPONERING OG STYRING AV KJEMISK ARBEIDSMILJØ

32. Bransjens oppfølging av støy viser en svak forbedring • Rapporterte data representerer 2173 personer på tilnærmet alle innretninger, hvor total gjennomsnitt er noe lavere enn for 2004. • Resultatene viser forbedringer for 43 innretninger og en forverring på 13 av totalt 61 innretninger. • For samtlige grupper tyder imidlertid resultatene på høy støyeksponering og følgelig en risiko for utvikling av støyskader • Bransjen fortsetter å rapportere høye tall for arbeidsbetingede støyskader – i 2005 til sammen 196 tilfeller • Kun halvparten av innretninger har etablert risikobaserte tiltaksplaner, dette er imidlertid en positiv utvikling for faste innretninger, men negativ utvikling for flyttbare sammenlignet med 2004. • Resultatet viser imidlertid at det er behov for at vi også i fortsettelsen har stor oppmerksomhet på hørselsskadelig støy

33. Indikator kjemisk arbeidsmiljø • Antall kjemikalier i bruk varierer fra ca 100 til 1100 pr innretning. • Det gjennomsnittlige antall kjemikalier pr innretning har økt fra 376 i 2004 til 423 i 2005. Økningen er mest markert for vedlikeholdskjemikalier. • Det er fortsatt et klart forbedringspotensial med hensyn gjennomføring av risikovurderinger – medfører at grunnlaget for prioritering og gjennomføring av tiltak er mangelfullt • I gjennomsnitt per innretning er 15 kjemikalier ut av 423 erstattet med et mindre helseskadelig alternativ i 2005

34. Takk for oppmerksomhetenRapportene finnes på www.ptil.no/rnns