Utvikling i risikonivå – norsk sokkel fase 5

1. Utvikling i risikonivå – norsk sokkelfase 5 26. april 2005

2. Hovedtrekk i presentasjonen • Litt om prosjektet • Indikatorer relatert til hendelser med storulykkespotensial • Personskader • Feltarbeidet • Indikator for støyeksponering og styring av kjemisk arbeidsmiljø

3. Utvikling i risikonivå - målsetning • Ptil skal gjennom prosjektet ’utvikling i risikonivå - norsk sokkel’ utvikle og anvende måleverktøy som viser utviklingen av risikonivået på norsk sokkel. • Bidra til å identifisere områder som er kritiske for arbeidsmiljø og sikkerhet • Sette fokus på industriens oppfølging av trender og analyser

4. Aktører i prosjektet Sikkerhets- forum Næringen Referansegruppe Partssammensatt Data / informasjon/ kunnskap Ptil HMS faggruppe Fageksperter Aktive bidragsytere

5. Modell Ressurser • DATAINNSAMLING • Kvantitative data • Kvalitative data Risikoutvikling, status og trender • Analyse • Kvalitetssikring Metoder

6. Storulykkesindikatorer

7. Hydrokarbonlekkasjer • Alle lekkasjer over 0,1 kg/s • Reduksjon størst under 1 kg/s • Lite trolig at underrapportering spiller særlig rolle

8. Hydrokarbonlekkasjer – tiltak i industrien • Sommeren 2003 tok myndighetene et initiativ mot industrien med tanke på å identifisere tiltak for å redusere det høye antall hydrokarbonlekkasjer på norsk sokkel • OLF har som oppfølging av dette initiativet igangsatt et prosjekt hvor målsetningen er å redusere antall hydrokarbonlekkasjer med 50% innen utgangen av 2005 (målt mot gjennomsnittet 2000-2002) • De enkelte operatørselskapene har, i tillegg til å delta aktivt i OLF prosjektet, iverksatt egne tiltak • Dersom en antar en årlig jevnt fordelt reduksjon så er målet inne rekkevidde

9. Antente hydrokarbonlekkasjer • Ingen antente hydrokarbonlekkasjer > 0,1 kg/s i perioden prosjektet vurderer, 1996-2004 (totalt 271 lekkasjer > 0,1 kg/s) • Representerer 100% suksess av en viktig barriere

10. Brønnhendelser

11. Brønnhendelser i forbindelse med Høy Trykk – Høyt Temperatur (HTHT) brønner

12. Kollisjon med feltrelatert fartøy • Få alvorlige hendelser, 1 meget alvorlig i 2004 • Sterk økning, primært for flyttbare innretninger, i 1999-2000 • Tilsvarende sterk reduksjon i 2001 - 2004

13. Skade på bærende konstruksjoner og maritime systemer • Økende tendens, særlig innenfor flyttbare innretninger • En meget alvorlig hendelse i 2004 • Ingen grunn til å anta underrapportering

14. Helikopterhendelser

15. Totalindikator – storulykker • Basert på observasjoner, uttrykker ikke risikonivå eksplisitt • Produksjonsinnretninger - størst bidrag fra brønnhendelser, lekkasje fra undervannsinnretning, hydrokarbonlekkasjer og skip på kollisjonskurs og i 2004 • Flyttbare innretninger - Skade på bærende konstruksjoner utgjør det dominerende bidraget i 2004 Vekting ut fra potensialet for å gi omkomne

16. Personskader

18. Alvorlige personskader

19. Alvorlige personskader per million arbeidstimer produksjonsinnretninger

20. Alvorlige personskader per million arbeidstimer flyttbare innretninger

21. Alvorlige personskader per million arbeidstimer produksjons- og flyttbare innretninger fordelt på funksjoner

22. Utviklingen i alvorlige personskader har vært positiv siden 2000 • Ingen ulykker med omkomne innen Petroleumstilsynets myndighetsområde siden 2002 • Positiv utvikling i alvorlige personskader siden 2000/2001 både på produksjonsinnretninger og flyttbare innretninger • Positiv utvikling for entreprenøransatte på produksjonsinnretninger – har nå for første gang lavere frekvens enn operatøransatte • Svært positiv utvikling innen boring/brønnoperasjoner på produksjonsinnretninger • Det er et klart forbedringspotensiale innen boring/brønn på flyttbare innretninger

23. Feltarbeid

24. Feltarbeid på tre innretninger • Det har de siste årene vært gjennomført en rekke tiltak i næringen og av enkeltselskap – dette har på flere innretninger resultert i merkbare forbedringer • Tre innretninger som hadde en spesielt god utvikling i RNNS spørreskjemaet fra 2001 til 2003 på HMS-området og i forhold til hendelser og personskader ble valgt ut i samarbeid med selskapene • Hensikten med feltarbeidet var å forstå premissene for den positive utviklingen: • Hvilke tiltak var gjennomført, hvilke oppleves som meningsfulle og reelt forbedrende? • Hvordan bidrar forhold ved rammebetingelser, strukturelle eller samarbeidsforholdene til en god utvikling? • Det ble foretatt intervjuer med ledelsen på land samt ledere og ansatte på alle tre innretningene

25. Hovedkonklusjoner fra feltarbeidet: • Alle selskapene vektlegger at det er en satsning over tid med tiltak rettet mot både menneskelige tekniske og organisatoriske forhold som gir resultater. • Innretningene har en høy teknisk standard og det var gjennomført en rekke tekniske forbedringstiltak i den senere tid • Det er en god og nærværende ledelse som gjennom praksis formidlet at HMS skal prioriteres – også når dette medfører kostnader • Ledelsen på land står helt bak prioriteringen av HMS • Alle fremhevet et godt arbeidsmiljø som en viktig forutsetning • En rekke tiltak som involverer både ledere og ansatte er gjennomført og dette har bidratt til å utvikle felles forståelse på viktige HMS-områder • Sammen med økt fokus på innhold og kvalitet i HMS-arbeidet generelt bidro disse tiltakene til å skape eierskap og engasjement.

26. RISIKOINDIKATORER FOR STØYEKSPONERING OG STYRING AV KJEMISK ARBEIDSMILJØ To faktorer som ikke representerer helheten av risiko i arbeidsmiljøet, men hvor datagrunnlaget har gjort det mulig å utvikle indikatorer

27. Bransjens oppfølging av støy er mangelfull • Indikatoren bygger på data fra til sammen 1825 personer på tilnærmet alle innretninger på norsk sektor • Alle gruppene som er representert har høy støyeksponering og risiko for å utvikle alvorlige støybetingede skader – hørselsreduksjon og øresus • Bransjen fortsetter å rapportere høye tall for støyskader – i 2004 til sammen 167 tilfeller • Relativ få selskaper rapporterer at de har tiltaksplaner • Utviklingen av indikatoren har bidratt til større ledelsesoppmerksomhet og utvikling av verktøy for risikovurdering og prioritering av tiltak for støyreduksjon i selskapene

28. Indikator kjemisk arbeidsmiljø • Antall kjemikalier i bruk varierer fra 100 til 1200 pr innretning • Det er et klart forbedringspotensiale med hensyn gjennomføring av risikovurderinger – medfører at grunnlaget for prioritering og gjennomføring av tiltak er mangelfullt • 985 kjemikalier er erstattet med et mindre helseskadelig alternativ i 2004

29. Takk for oppmerksomhetenRapportene finnes på www.ptil.no/rnns