Hvordan skal vi innrette teknologi- og klimapolitikken? Modeller for endogen teknologiutvikling

1. Hvordan skal vi innrette teknologi- og klimapolitikken?Modeller for endogen teknologiutvikling Brita Bye CREE Seminar, KLD, 31. mars 2014

2. Politikkens rolle – hvorfor og hvordan • Teknologipolitikk – stimulere til Forskning og Utvikling (FoU) dersom det er eksternaliteter/imperfeksjoner i FoU-markedet • Klimapolitikk - regulere utslipp av klimagasser • Direkte reguleringer/prisvirkemidler • Klimapolitikk stimulerer klimateknologiutvikling • Teknologipolitikk er komplementært til klimapolitikk, ikke substitutt • En forutsetning for utvikling av klimateknologier er at det er etterspørsel etter slike teknologier fordi klimautslipp reguleres • Først-best klima- og teknologipolitikk: • Pris på CO2-utslipp lik den optimale - internasjonal kvotepris/skatt • FoU-subsidie korrigerer for eksternaliteten/imperfeksjonene i teknologimarkedet • -> To eksternaliteter og to virkemidler • Innarbeide teknologiutvikling – FoU – i makroøkonomiske modeller (vekstmodeller)

3. Hva er samfunnsøkonomisk riktig nivå på teknologiutviklingen? • FoU-politikk skal korrigere for eksternaliteten/imperfeksjonen i teknologimarkedet • Skal klimateknologiutvikling støttes mer/mindre enn annen teknologiutvikling? • Er eksternalitetene større for klimateknologier fordi de er umodne –eller er kunnskapsspilloverne større? (Dechelepretre et al, 2013) • Effekter av å vri FoU-støtten mot klimateknologier når klimautslipp er regulert (Bye og Jacobsen, 2011) • Hvordan skal teknologipolitikken utformes over tid? • Fallende subsidiesatser når klimapolitikken blir strengere over tid, (Heggedal og Jacobsen, 2011)

4. Generell likevektsmodell for norsk økonomi med endogen teknologiutvikling (ITC-modellen) • Forholdsvis aggregert (15 næringer totalt) • Modellerer FoU-produksjon og produksjon av FoU–intensiv kapital -> Teknologiutvikling • «Står på skuldrene til kjemper» -> Spillovereksternalitet fra akkumulert kunnskap i produksjon av FoU • Imperfekt konkurranse i produksjonen av FoU-intensiv kapital - Jo flere varianter jo bedre! – øker produktiviteten • To typer teknologiutvikling: Generell og klimateknologi (ccs) • To FoU-næringer som produserer patenter og nye teknologier basert på patentene • Liten åpen økonomi, priser og rente gitt på verdensmarked

5. Vri FOU-støtten (Bye og Jacobsen, 2011) I utgangssituasjonen: Lik subsidiesats til all type FoU Politikkalternativer: • Mer støtte til FoU i CCS-teknologi • Reallokerer et gitt beløp (50 mill NOK) av FoU-støtten fra generell FoU til FoU i CCS-teknologi. Uendret CO2-avgift • Mer støtte til FoU i generell teknologiutvikling • Reallokerer et gitt beløp (50 mill NOK) av FoU-støtten fra FoU i CCS-teknologi til generell FoU. Uendret CO2-avgift Antar: • Like kunnskapsspillover i generell FoU som i FoU i CCS-teknologi • Ingen kunnskapsspillover mellom generell FoU og FoU i CCS-teknologi

6. Velferdseffekter av å vri FoU-støtten • Vri mot generell FoU gir mer velferd, mens vri mot FOU i CCS-teknologi gir mindre velferd. Hvorfor? • To kilder til produktivitetsvekst – gjelder for generell og CCS FoU: • Spillover i produksjonen av FoU, men avtagende skalaeffekt • Jo flere teknologier jo bedre – økt produktivitet av FoU-intensiv kapital • Mer til generell FoU: • Økt generell FoU – samlet FoU øker -> Generell produktivitetsvekst øker -> Positivt for hele økonomien (alle sektorer bruker generell FoU-intensiv kapital) • Mer til FoU i CCS-teknologi: • Gir relativt stort skift for FoU i CCS-teknologi. Avtakende utbytte både direkte i patentproduksjonen og av kunnskapsspilloverne blir mer fremtredende -> Den positive produktivitetsøkningen blir mindre – samlet FoU faller • Produktivitetsøkningen går via lavere kostnader for produksjon av gasskraft med CCS -> Liten effekt på resten av økonomien • Gir lavere pris på elektrisitet - økt produksjon i kraftintensiv industri som har en samfunnsøkonomisk kostnad pga lavere faktorpriser

7. Strengere klimapolitikk (økt CO2-avgift) • Verdien av investeringer i CCS-teknologi øker. Velferdstapet av å reallokere FoU-støtte til FoU i CCS-teknologi reduseres. • Velferdsgevinsten ved å reallokere FoU-støtte til annen teknologiutvikling reduseres. • -> Velferdsgapet mellom de to politikkalternativene reduseres • Selv ved svært høy CO2-avgift vil generell FoU-støtte være marginalt bedre enn FoU-støtte til CCS-teknologi. • Stimulere generell teknologiutvikling er bedre for økonomisk velferd enn selektiv støtte til CCS-teknologi som har begrenset effekt på innenlandsk produktivitet

8. Figure 1. Welfare effects of R&D policy shifts, percentage change from respective baseline scenarios. Carbon tax in euro General = General R&D support scenario CCS = CCS R&D support scenario

9. Oppsummering, vri FoU-politikken • FoU-politikk som stimulerer generell produktivitetsutvikling bedre for økonomisk velferd • Høyere pris på CO2 øker underinvesteringene i klimateknologi • FoU-politikk mot klimateknologi større velferdseffekt • Eksport av CCS-teknologi viktig drivkraft for positive velferdseffekter av FoU-støtte til CCS-teknologi uavhengig av global kvotepris • Vår analyse: Lik klimapolitikk hjemme og i utlandet. Kjøp/salg av kvoter for uendret nasjonalt utslipp • Ingen effekter av teknologigjennombrudd på global kvotepris

10. Utfordringer – teknologiutvikling og makroøk modeller • Bedre empirisk fundament for eksternaliteter og markedsimperfeksjoner knyttet til FoU og spredning av nye teknologier • Er det forskjeller mellom ulike typer teknologier? • Modne vs umodne teknologier? • Klimateknologier mer umodne? • Spredningseksternaliteter?