REKRUTTERING AV NY MEDARBEIDERE I FYLKESKOMMUNEN

1. REKRUTTERING AV NY MEDARBEIDERE I FYLKESKOMMUNEN Hva skal til for at vi skal få godt kvalifiserte søkere til stillingene i fylkeskommunen. Ole Bjørn Helberg HTV F 2

2. Oppdraget • Diskuter hva som er gode grep for å sikre fremtidig rekruttering til skole og barnehage. Hva kan kommunen selv gjøre, hva er forventningene til de andre aktører? (kom gjerne inn på faktorer som skolens omdømme og veiledning av nyansatte)

3. Behovet for ny arbeidskraft • Vi har stort behov for arbeidskraft. • Gjennomsnitts alderen på Undervisningspersonalet i Fylket er på 56,7 år. • Sist år ble 180 nye lærere ansatt i fylket. • Flere klasser ble ikke startet på grunn av vi ikke fikk lærere. • Flere venter med å pensjonere seg og tar ett år til. • Fylkeshuset trenger mange ny medarbeidere til viktige stillinger.

4. Rekruttering • Der er det mye å ta tak i når det gjelder rekruttering. Viser til det store arbeidet fylket har gjort med denne saken. Det er viktig at en følger opp de forslagene som er fremlagt. • Bla. Besøke utdanningsinstitusjoner utenom fylket som Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Det er mange som tar høyere utdanning utenfor fylket. • Innvitere folk tilbake til fylket for orientering om mulighetene. Se Molde kommune.

5. Rekrutteringstiltak: • Det private næringsliv i fylket trenger også godt kvalifisert arbeidskraft. Mange med høy utdannelse har også enn partner som trenger arbeid hvis en av de får arbeid i fylket. En må også se på eventuelt opplegg for barn, kulturskole, idrettslag etc for å aktivisere hele familien. Det gjelder ikke bare rekrutering til fylkeskommunen, men en må se alt i sammen heng.

6. Rekrutering • For å få søkerer til Møre og Romsdal Fylkeskommune, må vi ha samarbeid med det private nærigsliv og kommuner, slik at vi kan i fellesskap rekruttere kvalifisert arbeidskraft til alle i fylket. Greier vi å ansette noen i Fylkeskommunen så kan vi også få partneren ansatt i en privat bedrift eller i en av kommunene her. • Det er alt for mange som ikke returnerer til fylket etter endt utdanning ved de store utdaningsinstitusjonene i landet.

7. Rekruttering Det er alt for mange som forlater fylket for å ta høyere utdanning. Alt for få av de kommer ikke tilbake etter endt utdanning utenfor fylket. Her må det gjøres ett stort arbeid for å få de tilbake til en aktraktiv jobb i Møre og Romsdal, både i det private og offentlige virksomheter.

8. Lærlinger • En må gjøre noe med lærlingsplassene. • Fylkeshuset, de forskjellige skolene og tannlege kontorene har alt for lite lærlinger. Det er viktig at en så stor virksomhet som fylkeskommunen har så mange lærlinger som mulig. • Mange private bedrifter har 10% av arbeidsstokken som lærlinger og der har vår virksomhet mye å gå på.

9. Muligheter til videreutdanning • En må ha gode muligheter når det gjelder videreutdanning for å gjøre karriere i virksomheten. • Har en gode permisjonsmuligheter og gode støtteordninger til videreutdanning vil det gjøre at mange kan velge fylke som arbeidsgiver. • Det betyr at mange kan gjøre en karriere i virksomheten. • Fylket kan fylle opp stillinger fra egne rekker. • Det er mange stillinger som har ett arbeid som det er vanskelig å rekrutere til. • En kan videreutdanne personell som kan gjøre arbeid som t en har problem med å rekrutere på grunn av arbeidetsart.

10. Lønn som virkemiddel • Lønn som en kan konkurere med andre i samme området i arbeidsmarkedet som en konkurer i. • Alle er enig at fylkekommunen med høyt utdannende fagpersonell har (mye) mindre lønn eller de en kan sammenligne seg med.

11. Arbeidstidsordninger • Arbeidstidsordninger der en kan tilpasse arbeidstiden slik at det passer med livssituasjonen en er i. • Småbarnsfamilier, sykdom i familien og andre utenforligende saker som kan gjøre det vanskelig å ha normal arbeidstid i perioder av sin yrkeskarriere.

12. Arbeidsforhold/arbeidstid. • Mange lærere og skoleledere sliter i dag med å få tilmålt tid til å strekke tid til å gjøre jobben sin– jfr rapporten fra Tidsbrukutvalget. • Tid til ledelse må det gjøres noe med både når det gjelder at folk står i jobben sin og å rekkrutere nye til ledelsen. En må se på måter å løse dette.

13. Veiledning • Veiledning av nye lærere. Dette må innføres for skape en god start i yrkeskarieren og at de vil stå lenger i stillingene sin. Dette er et av de viktigeste tiltaket som gjør at en ivaretar kvaliteten i arbeidet som skal gjennomføres. En lærer må yte 100 % fra første dag, der er det ingen slingringsmonn. Andre yrkesgrupper bruker fra ½ år til 2 år før enn kan si en gjør jobben 100%, mens læreren må gjør det fra første dag. • Veiledning av andre i virksomheten må også legges tilrette for slik at de fortere komme inn i arbeidet de skal utføre.

14. Seniorpolitikk • Vi må ha ordninger som gjør at seniorer står lenger i stillingen sin. • Finansiering av aktuelle tiltak må ikke gjøres avhengig av den enkelte skoles budsjett. • Gode eksempler fra kommuner f.eks Kristiansund: Ekstra ferie, ekstra lønn, redusert arbeidstid. Graderes etter alder.

15. Konklusjon • Må legge mer vekt på det gode arbeidet som er startet i Fylket, slik at det blir fulgt opp med handlinger. Ny arbeidsgiver politikk. • En må reverse den store fokusen på skolene når det gjelder bundet tid og se på tiltak som gjør at en kan få mer tid til kjerneoppgavene i skolen: undervisning og for og etterarbeid. • Gode permisjonsordninger og videreutdanningstiltak. • Gode senior tiltak som gjør at folk står lenger. • Bedre samarbeid med kommuner og private bedrifter til felles rekrutering.