Pedagogisk bruk av ny teknologi

1. Pedagogisk bruk av ny teknologi noen tilbakeblikk IKT for lærere 17.11.09 Geir Haugsbakk

2. Historiske lærdommer • Setter dagens utfordringer i perspektiv • Viser at ”ting tar tid” • Eksempel: Helpdesk i middelalderen

3. Historiske lærdommer • Bruk av ny teknologi undervisning er mye forskjellig – avhengig av sammenhengen • Oppfatningene har endret seg • Lærerens pedagogiske vurderinger er avgjørende

4. Innhold • Didaktikk og teknologi – historisk • Pedagogisk bruk av ny teknologi – ulike faser • Lærerens posisjon • Behov for en alternativ tilnærming

5. Didaktikk og teknologi - en lang historie • Undervisningsteknologi på 1950- og 60-tallet • Bildemedier i skolen fra 1920- og 30-tallet • Teknologi som del av hele skolehistorien • Teknologi som system av praktisk kunnskap

6. Pedagogisk bruk av nye teknologi – tre faser • Undervisningsteknologi og undervisningsmaskiner • PCer og interaktive løsninger • Internett og ”Learning Management”-systemer

7. Undervisningsteknologi • Tekniske hjelpemidler og systemtenkning • ”Stimulus-respons” - drill • ”Industrialisering” av undervisning • Politisk støtte • Sterk kritikk fra pedagoger

8. B.F. Skinner frontfigur fra 1950-tallet Begrepet ”teaching machines” knyttes også til hans navn Undervisningsteknologi

9. PCer og interaktive løsninger • Gjennombrudd fra 1980-tallet • Eleven som aktiv i konstruksjonen av egen kunnskap • Læringsperspektiver i sentrum • Piaget og konstruktivisme som læringsteoretisk grunnlag

10. Seymour Papert en pioner Piaget-elev Barna skal styre teknologien Utviklet åpne læringsmiljøer PCer og interaktive løsninger

11. Internett og ”Learning Management”-systemer • Mellommenneskelig kommunikasjon i sentrum • Fokus på læring som del av en sosial og kulturell sammenheng • Samarbeidslæring • LMS ved de fleste skoler • Web 2.0 – sosiale medier/verktøy

12. Læringsteoretisk utgangspunkt i Lev Vygotsky Betegnes ofte sosial-konstruktivisme Internett og ”Learning Managemen”-systemer

13. Koschmanns paradigmer • CAI - Computer Assisted Instruction • ITS - Intelligent Tutoring Systems • ”Logo as latin” • CSCL - Computer Supported Collaborative Learning

14. Ludvigsens klasserom • Det tradisjonelle klasserommet • Det konstruktivistiske klasserommet • Klasserommet som læringsfellesskap

16. Faser – kritiske blikk • Bygger på forestillinger om stadig høyere nivåer • Teknologifokusert • Læreren og undervisningsperspektivene blir stadig mer uklare

17. Interaktivitet ”The point of these new instructional forms is to make the learner active, rather than allow them to be a passive recipient of knowledge.” (Laurillard 1987, p. 12).

18. Classfronter > Fleksibel nettbasert læring Classfronter er et ypperlig rammeverk for nettbasert læring. Classfronter er effektivt og fleksibelt fordi læringen skjer på kursdeltakerens premisser. LMS – et eksempel

19. Fokus på læring ”Classfronter fokuserer på læring fremfor undervisning. Dette åpner i større grad for individuell læring på kursdeltakers premisser.”

20. Analyserte dokumenter • Mønsterplanen for grunnskolen: M87 (KUD 1987) • Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (KUF 1996) - • Læreplanverket til kunnskapsløftet (KD 2006) • Stortingsmelding nr. 39 (1983-84): Datateknologi i skolen (KUD 1984) • Stortingsmelding nr. 24 (1993-94): Om informasjonsteknologi i utdanningen (KUF 1994) • Program for digital kompetanse 2004-2008 (UFD 2004a)

21. Undervisningshjelpemiddel - læringsverktøy

22. Læremiddel – en parallell utvikling

23. Hovedtrekk • Fra ”undervisningshjelpemiddel” til ”verktøy” for ”læring”. • Undervisningshjelpemiddel - del av lærerens repertoar, lærerstyring, nyanserte vurderinger av teknologien og på undervisningssystemets premisser. • Verktøy- elevers læringsaktiviteter, elevstyring. Lærernes rolle uklar, høyt generaliseringsnivå. • Læringsbegrepet – forestillinger om et nytt samfunn. • Teknologiperspektivene – tradisjonelle forestillinger. • ”Læringsverktøy som ”retorisk kobling”.

24. Fra undervisning til læring

25. Læring - undervisning

26. Undervisning, læring, opplæring, utdanning I

27. Undervisning, læring, opplæring, utdanning II

28. Læreren mindre synlig

29. Fra aktiv til passiv • Læreren som premissleverandør i S84 • Læreren som mottaker i S94 og H04

30. Fra leder til del av arbeidsfellesskap • Læreren som leder og autoritet før L97 • Læreren som samarbeidspartner i L97 • Læreren lite synlig i LK06

31. Hovedtrekk • ”Opplæring” og ”utdanning” fortrenger ”undervisning” og ”læring” som dominerende begreper. • Gir mer distanserte perspektiver på forholdet lærer-elev. • Opplæring – tvetydighet m.h.t. ansvarsforhold – lærerens forhold til teknologien blir uklar. • Utdanning – ny teknologi innen utdanningssystemet del av overordnede, nasjonale planer for teknologisatsing.

32. Didaktiske vurderinger – fra bredde til marginalisering • Skillet er markert fra 80- til 90-tallet. • 80-tallet – bred presentasjon av datateknologiens muligheter og begrensninger og et anliggende for lærerne. • 90-tallet – de didaktiske vurderingene nedprioriteres, begrepsbruk og argumentasjon generaliseres, teknologiens allmenne relevans framheves, markerte skiller mellom gammelt og nytt, lærerposisjonen mer utydelig, teknologien som nøytralt og autonomt felt som ikke diskuteres.

33. Universelle begrepskategorier ”IKT er et læringsverktøy for å styrke utdanningens kvalitet, skape gode læringsstrategier og styrke læringsutbyttet” (H04: 15). ”(…)eit innovativt og kvalitetsorientert utdanningssystem må setje digital kompetanse på dagsordenen” (H04: 13).

34. Konklusjoner • Glimt av læringssamfunnet – industrisamfunnets briller • Innenfra- til utenfraperspektiver • Behov for en alternativ tilnærming