Litteratursosiologi, resepsjon og kanon

1. Litteratursosiologi, resepsjon og kanon HR JBI/HiO 7. Februar 2011

2. Litteratursosiologi: undersøkelser av alle koblinger mellom litteratur/bøker og samfunnet Litteraturens funksjon i samfunnet Undersøkelser for å finne ut hvem som leser hva, hvorfor og hvordan Litteratursosiologien beskjeftiger seg bl.a. med: - Hva slags litteratur som fascinerer og fenger ulike leser og grupper - Ulike litteratursyn, samt maktkamp og -brytninger, interessekonflikter og posisjoneringer mellom aktører som har ulike syn - Produksjon og mottakelse, tilblivelse og resepsjon, nyskaping og kritikk - Tekstidealer: Hva er en god tekst? Smak: Hva er høy litterær kvalitet? Og på hvilket grunnlag settes noe opp som bedre og mer leseverdig enn annet? (kanon-problematikk)

3. ”Da vi ventet på Tredje bok av [Knausgårds] Min kamp, kunne man lese i Klassekampen at den uventede suksessen førte til at det hippe segmentet som først plukket opp Min kamp, var blitt usikre på om de ville lese mer. Boka var rett og slett blitt for populær. Journalisten skrev at de heller ”vendte seg mot” Espedal og Imot kunsten. Vinduets redaktør syntes også at dette var blitt for stort. Signalet var gitt. Etter tidenes mest panegyriske anmeldelser til Min kamp, glapp Kritikerprisen likevel unna. Kanskje var Min kamps verdi forringet av populariteten?” (Bokklubb-redaktør Marius Aronsen)

5. Resepsjon fra det private/mikrososiologiske til det makrososiologiske

6. ”hull”, ”hulrom”, ”gap”, ”ubestemthetssteder” (Wolfgang Iser)

8. Roland Barthes Umberto Eco ”Åpne tekster” Jacques Leenhardt og Pierre Jósza i boka Lesning av lesning: Essay om lesningens sosiologi (1982): ”Romaner uten handling” fører til at mange lesere skaper sine egne tydelige hovedpersoner i teksten og ”bøyer” på handlingen slik at det blir forståelige, gjenkjennbare scener og tydelig handlingsforløp

9. Fokus bort fra verkene til verkene i kontekst Praksiser eller ”teknikker” får å skrive, lese, tolke, oversette … Gresk ”techne” = ”ferdighet”, ”kunnen”, ”kunst” … Ikke resultat av tilfeldigheter, men ofte målrettet rasjonalitet

10. Inspirasjonspraksiser Memoreringspraksiser Skrivepraksiser Litterære praksiser Oversettelsespraksiser Lesepraksiser Mediepraksiser Tolkningspraksiser Spredningspraksiser Maktpraksiser

11. ”kanon”: gresk for ”rettesnor”, ”forbilde”, ”regel”

12. Verkene som er samlet i kanon, regnes for å være best og viktigst Svært normativt Verk som utfordrer, engasjerer og gleder mennesker til skiftende tider Bør oppleves på bekostning av de verkene som ikke er med i kanon

13. Verkene innen kanon bør ha preget tidligere generasjoners mennesker, i prinsippet ha noe viktig å si til alle personer og generasjoner nå og i framtiden, og være uuttømmelige David Foster Wallace: ”I had a teacher I likedwho used to saygoodfiction’sjobwas to comfortthedisturbed and disturbthecomfortable”

15. Det finnes internasjonale kanoner, nasjonale, for grupper og personlige Det finnes kanoner innen ulike kunstarter og medier, f.eks. tegneserier og film Det skilles av og til også mellom ”den store kanon” og ”små kanoner” (innen fantasy, science fiction, krim, regional litteratur m.m.) Små kanoner er litteraturutvalg for spesielle lesergrupper/-kulturer (barn, punkere, homoseksuelle, husmødre, gothere, personlig kristne, ”nerder”, MCere og andre subkulturer)

16. Noen bruker kanon-begrepet om skjellsettende (teoretiske) tekster innen en vitenskap, f.eks. sosialantropologi eller medie-vitenskap Innen litteraturen er kanon de verkene som de fleste litteraturhistoriene omtaler og beskriver (den akademiske kanon)

17. Kanondannelser kan føre til at folk tror verkene er vanskelige og uleselige, og at de blir ”ødelagt” som genuine opplevelser ved pensumtvangslesning Max Frisch: ”en klassikers gjennomslående virkningsløshet”

18. Kanonkonservatisme: gamle tekster beholdes i kanon fordi de eldre generasjonene verdsetter dem Innen barnelitteraturen skyldes dette at det ofte er de voksne som kjøper bøker til sine barn eller låner på biblioteket, og at de voksne har en tendens til velge det som de selv leste og likte da var barn

19. Trenger vi kanon-oversikter? Sven Ove Bakke: kanondannelse innebærer at det ”krangles og synses”, med ”systematisk etterpåklokskap” og ”akkumulert bedrevitenhet”, dessuten at kanon-lister er ”relativt ubrukelige som annet enn innkjøpslister eller som provokativt underlagsmateriale for diskusjoner på bar” Lasse Midttun: ”kanonbegrepet er fruktbart, interessevekkende og debattskapende. Ikke minst fordi valgene eksemplifiserer og tydeliggjør spørsmål om litteraturens historie, dens utvikling og kvaliteter på en helt spesiell måte. Når man legger hodet på blokken som man tvinges til når man faktisk må gjøre rede for valg, skjerpes kravene til argumentenes styrke og indre sammenheng.”

20. Våre verk i LoB1: Alle sjangrer Høykultur og lavkultur Litterær kvalitet ”Overlevere” Annerledes tekster fra andre tider Speiler kulturen/samfunnet Har påvirket andre verk ”Uuttømmelige”

21. Lange, vakkert innbundne bokserier, f.eks. Århundrets bibliotek I noen tilfeller er det forlagene og disse bokseriene som gjør at et forfatterskap aksepteres som genialt og hevet over tiden Forlagsredaktører og andre utgivere bruker en maktpraksis der makten gjelder en forfatters ettermæle, ry og status Pléiade-serien i Frankrike

22. Kultbøker • Promotert av lesere uavhengig av forlagskampanjer • Er samleobjekter • Tar pulsen på en livsfølelse, en subkultur e.l. (”mot-kanon”) • Leder ofte over i uoffisielle hjemmesider, fan fiction, fan art osv. • Luke Rhinehart: Terningmannen (1971; på norsk 1995) • ”Han hadde aldri regnet med at Terningmannen skulle få den store oppmerksomheten og senere gjøre ham til ”terningkultens” overhode. [...] Tusenvis av lesere verden over har gitt seg i kast med terningen etter å ha lest boken, den har inspirert til en dokumentarfilm om folk som lever etter terningens befalinger, et reiseprogram på [TV-stasjonen] Discovery [...] Terningmannen har alltid vært det man vil kalle en kultroman – det vi si at den ikke er blitt promotert på annen måte enn av mennesker som har lest den og anbefalt den for venner.”

23. Plasseringsrom ”Abbey memory system” (Romberch, 1533)

24. Polygraf

25. Arbeidstidslesing (høytlesing på arbeidsplassen) ”lector-institusjonen”

26. Lydbøkenes popularitet kan skyldes bl.a.: • visuell overbelastning (reklame, visuelle medier, butikkvinduer osv.) • overanstrengelse av øynene på grunn av arbeid foran PC-skjerm og • andre skjermer • stor lesemengde i arbeidslivet og privat (rapporter, fagartikler, aviser osv.) • arbeidsoppgaver som tillater lydbøker ved siden av aktivitetene (husarbeid, • bilkjøring, rutinearbeid på jobb) • gjenoppdaget glede over talte verktolkninger, som kan skape en dypere • forståelse for verket • minner om høytlesingssituasjoner, f.eks. fra barndommen • mulighet for felles, sosial lytting og påfølgende samtale • sterkere sanselig opplevelse av litterære verk (gjennom stemme, og eventuelt • musikkinnslag og andre lydeffekter i lydboka)

27. ”Jag älskarnärlastbilschaufförer talar in på min telefonsvarareochsäger ’Fan vad du skänkerglädje’ ” (den svenske lydbokinnleserenMagnus Roosmann)

28. Bokkryssing