Samhandlingsreformen sett fra en stor kommunes ståsted

1. Samhandlingsreformen sett fra en stor kommunes ståsted Terese Folgerø Eldreoverlege, Dr. med Tromsø kommune

2. Bærebjelken i velferdsstaten • Lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted skal fortsatt være den viktigste bærebjelken i den norske velferdsmodellen.

3. Tre hovedutfordringer: • Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok • Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. • Flere eldre/endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne.

4. Forebygging - tidlig diagnostikk og behandling

5. Kjønn/profesjon Spesialist/generalist Behandling/forebygging Likeverdighet mellom nivåene?

6. For noen diagnosegrupper eller aldergsrupper?

7. Reformen bygger bl.a. på en oppfatning av at det er 500 000 unødvendige liggedøgn i sykehus pr. år Forskere advarer mot å unngå innleggelser ved å prøve å forutsi ”unødv.” innleggelser. Man vil spare lite penger, og det vil kunne koste mye i tapt helse (Bjørn O Eriksen, doktorgrad 1999). ”Unødvendige” innleggelser i sykehus?

8. Diagnostikk og behandling på sykehus Diagnostikk og behandling i kommunal institusjon Kan kommunene gi et like godt tilbud, billigere?

9. Rammeoverføringer • Dersom overføringene til kommunene ikke er øremerket, hvordan kan man sikre at midlene blir brukt til de nye oppgavene innen helse: • forebygging, • Lærings- og mestringssentre, • tverrfaglige ambulante team, • oppbygging og drift av faglig gode nye typer behandlingsinstitusjoner • Rekruttering av tilstekkelig mange med tilstrekkelig kompetanse

10. Likeverdighet (pkt 5.3, s 51) Det er bred enighet om at befolkningen skal ha et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av • bosted • alder • kjønn • økonomi • etnisk bakgrunn.

11. Eldre har komplekse sykdomsbilder • Det blir stadig flere eldre • Eldre har oftere sammensatte lidelser der sykdommene og den medisinske behandlingen gjensidig virker inn på hverandre. (dvs: dette er vanskelig medisin!) • Sykehusinnlagte pasienter over 75 år har i gjennomsnitt tre diagnoser samtidig. 25 % av dem har seks diagnoser. • Hvem skal drive diagnostikk? Skal kommunene ansette geriatere?

12. Nye oppgaver til kommunene • Tillitserklæring?

13. Kompetansebehov • Økt helsefaglig kompetanse: sykepeleiere, ergoterapeuter, og fysioterapeuter med spesialutdanning • Økt medisinsk kompetanse: leger med spesialkunnskap om målgruppens sydomsbilde, eks geriatere, nevrologer osv. • Medisinsk faglig ansvar og myndighet i styringen av de nye tilbudene

14. Like godt, bedre, dårligere, billigere, dyrere, ? Kommunen velger hvor pengen skal brukes, fastlegene og legevaktslegene bestemmer hvor pasientene skal innlegges på bakgrunn av medisinske vurderinger. Hva trenger vi i Tromsø? Nye bygg, nytt/mer personell, ny kompetanse: spesialsykepeleiere, Legespesialister: geriatere, indremedisinere, psykiatere, nevrologer? Rekruttering i konkurranse med store fagmiljøer og sentrale strøk: høyere lønn? (hvor billig blir det?) Ny organisering? Faglig ledelse. Systemer for fagutvikling/spesialisering. CT, MR, Røntgen, lab, ”Skammelinstitusjon