Hvilken betydning har etikksatsningen hatt?

1. Hvilken betydning har etikksatsningen hatt? Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Avslutningsseminar for etikkprosjektet, Bærum, 7.sept. 2011

2. Oversikt • Hva stod på spill? • Hvilke utfordringer dominerte? • Hvordan ble de håndtert? • Hva ønsket de ansatte? • Hva ble gjort? • Hva ble resultatet? • Suksesskriterier • Kunne noe vært gjort annerledes? • Hva vet vi ikke? • Diskusjon

3. Betydning og resultat • Struktur • Refleksjonsgrupper (på planen) • Etikk-komite • Videreutviklet kompetansehevning for alle • Etikk-veilederskole • Prosess • SME-malen • Arbeidsrutiner i refleksjonsgruppene og KEK og ute i avdelingene/i hverdagen • Effekt (Outcome)

4. Evaluering • Hvordan evaluere? • Hvem skal spørres? • Vi spurte etikk-veilederne, enhetsledere og de ansatte som hadde deltatt i refleksjonsgruppene • Midtveisevaluering og fokusgruppeintervju (til slutt) – skriftlig og intervju • Prosjektmøter/styringsgruppe

5. Betydning • Se boka ”La etikken blomstre i praksis” – spesielt side 43-50 http://np.netpublicator.com/netpublication/n91504744

6. Refleksjoner om morgenkaffen • På en av våre etiske refleksjonsgrupper stiller en av de ansatte spørsmål ved praksisen vi har fulgt i en årrekke for en av våre beboere. Hva er begrunnelsen for at vi nekter beboeren morgenkaffen hun ønsker seg, og som hun gang på gang ber om å få? Det er jo mange av oss som trenger en kaffekopp for å våkne på morgenen.

7. Morgenkaffen, forts. • I refleksjonen i gruppen denne dagen kommer det fram at tjenestemottakeren har faste rutiner som et ledd i å opprettholde ADL ferdigheter og at dette er en del av rutinen; ingen morgenkaffe før morgenstell, frokost og tannpuss er gjennomført. I drøftingen kommer det fram at dette er en praksis som kan føres 20–30 år tilbake i tid, til den gang tjenestemottaker bodde i institusjon. I refleksjonen rundt situasjonen i dag blir det stilt spørsmål ved hvorfor dette fremdeles opprettholdes. Har hun ikke tilegnet seg disse ferdighetene godt nok gjennom alle disse årene? Hvordan kan vi forsvare å nekte henne morgenkaffen hun ønsker seg? Resultatet av refleksjonen er at vi i dag tilbyr beboeren en kopp kaffe når hun står opp. Den koser hun seg med i sofaen foran Frokost-TV før hun går på badet.

8. Mens pasienter, brukere og pårørende ofte ble betraktet som et problem for oss, har etikkarbeidet ført til at vi nå ser på dem som personer med ressurser.

9. Suksesskriterier • Forankring • Forpliktende/på planen/faste arenaer og tider • Leder pådriver • De ansattes behov og utfordringer • En egen satsning (apropos etikk- og kvalitetsutvalg) • Tid (fast hver 14. dag, 1-1,5 time) og ressurser • SME-malen • Konkrete problemer/løsningsorienterte drøftinger • Tverrfaglighet • Kompetanse (avdeling, kommune og nasjonalt) • Alle + etikk-veilederskole (co-veiledning m.m.)

10. Hva kunne vært gjort annerledes? • Kriterier for utvelgelse av etikk-veiledere • Dedikert tid/vikar (spesielt viktig i oppstarten) • Involvere lederne på alle enheter og avdelinger fra starten (vente med oppstart der dette ikke er mulig) • Case fokus (enda tidligere) • Dokumentasjon/logg – spredning? • Juss-kompetanse / de vanskeligste sakene (KEK/kommunen) • Kobling til KEK/blikk utenfra • Pasienter og pårørende • Legene? • Psykisk helsearbeid og rus

11. Hva vet vi ikke? • Representativitet? • Generaliserbarhet? • Kvalitet? • Pasient og pårørende? • Andre aktuelle parametre (for eksempel sykemelding, turnover)