Viktige argumenter mht BI (bibliographic instruction)

1. Jeng & Powell (2000) ”The Visible College. Trends and Issues in Academic Libraries” JELIS 2000:42#1 • Viktige argumenter mht BI (bibliographic instruction) • BI/information literacy programmer av stor betydning; særlig vevbasert undervisning • De fleste referansebibliotekarer hadde også ansvar for BI og samlingsutvikling • Fjernundervisning får økt betydning • Bibliotekene også mer involverte i institusjonens undervisning, publisering R.Vaagan JBI/HiO

2. Bargellini & Bordoni (2001) ”The Role of The Library in A New Learning Scenario” EL 2001:19#3 • Fjernundervisning (< korrespondansekurs, hjemmestudier) • Ny teknologi både øker brukergrunnlaget og fjerner avstandene dramatisk • Bibliotekenes sentrale rolle i utdanning, læring og yrkesopplæring > utviklingen fra informasjons- til kunnskapssamfunn • Innen elektronisk læring bidrar rask info- og kommunikasjonsteknologisk utvikling til å omdefinere bibliotekenes rolle R.Vaagan JBI/HiO

3. Endringer innen IKT • AVC, e-mail, LAN,WAN,WWW, en- og toveis kommunikasjonsteknologier osv • Den aktive borger i informasjonssamfunnet • European Task Force, Socrates, Leonardo, Youth, Culture 2000, Connect osv • Livslang læring, voksenopplæring, EVU • 3.generasjons fjernundervisning (online utdanning) • Fremtvinger ”re-engineering” av bibliotekene og utvidete arbeidsroller for bibliotekarene R.Vaagan JBI/HiO

4. Bibliotekarer kan nå arbeide mer direkte i samarbeid med instruktører og studenter • Fjernundervisning kommer inn her på 2 måter: konkrete verktøy som intelligente læringsmiljøer, multimedia applikasjoner og avanserte metoder for søk og fremskaffing av relevant informasjon • Bibliotekene har vokst fra dokumentasjons- oppgaver til informasjonsforvaltning • Digitale bibliotek: satsing av NASA, DARPA, NSF • Kunstig intelligens, kunnskapsbaser, neuro- nettverk, case-basert logikk, intelligente agenter sov og disses rolle i fjernundervisning R.Vaagan JBI/HiO

5. Konklusjon: • Vi lever i en teknologisk overgangstid • Viktig for bibliotekene å bevare ”ansikt-til-ansikt” kommunikasjon • Bibliotekaren oppmuntrer brukerne, hjelper og rettleder dem i å formulere info-søk • Bidrar således til overgangen fra informasjons- til kunnskapssamfunnet R.Vaagan JBI/HiO

6. Haraldstad et al (1999) Det undervisende fagbibliotek. Fra brukeropplæring til bibliotekardidaktikk • Livslang læring, kompetansereformen • BOL todelt: bibliotek-orientering (library orientation) og litteratur- og informasjonssøking (bibliographic instruction og user education) • Tidl. var bibliotekaren aktiv, deltakerne passive, men nå er dette snudd • BOL ikke prioritert i fagbib-budsjetter, få bibliotek har avsatt personale for BOL, formelle målsetninger mangler ofte, evalueringen ofte uformell. R.Vaagan JBI/HiO

7. Læringstyper: behaviorisme, kognitivsime (læring som psykisk prosess: persepsjon, tenkning, språk, hukommelse) og situert/ kontekstuell læring • Voksnes læring: andragogikk • Autonom læring; ofte motivert ut fra ønsket om å mestre virkelige situasjoner; betyr at prosessen er mer i fokus enn innholdet • Motivasjonsteori: firefeltsskjema utfoldelse/ prestasjonsangst: gruppen lav utfoldelse+lav prestasjonsangst vanskeligst å motivere R.Vaagan JBI/HiO

8. Bibliotekundervisning: stimulering av kognitiv prosess og/eller trening i praktisk ferdighet? • Undervisningens kjennetegn: • Målrettet tilrettelegging for andres læring • Faglig relevans som skaper motivasjon • Dialog/kommunikasjon som fremmer læring og refleksjon • 1:1 relasjon som minimum, mest vanlig 1:flere • Tilbakemelding som gir læreren mulighet for.. R.Vaagan JBI/HiO

9. Veiledning av den enkelte • Evaluering av læringsprosessen og stoffet • Didaktikk: del av pedagogikken som behandler de alm. prinsipper for god/planmessig undervisning • Allmenn/spesiell didaktikk • Didaktisk relasjonsmodell: praktisk planleggingsmodell som passer godt i fagbibliotek • Undervisningens innhold: • Information literacy: • Gjenkjenne et behov for informasjon R.Vaagan JBI/HiO

10. Identifisere/finne frem til passende info-ressurser • Vite hvordan en kan skaffe tilgang til info som ressursene inneholder • Evaluere kvaliteten på fremskaffet info • Organisere informasjonen • Bruke informasjonen effektivt • Begrepet omfatter tradisjonell bibliotek- opplæring, men også mye mer • Åpner for arbeidsdeling mellom tradisjonelt undervisningspersonale og bibliotek personale, jf. tabell R.Vaagan JBI/HiO

11. Undervisningens arbeidsmåter • Forelesning • Bikube/summegruppe • Praktiske øvelser • Demonstrasjon • Klasseundervisning • Oppdagende læring, prosjekt, PBL • Skriftlig undervisningsmateriell • Nettbasert undervisning R.Vaagan JBI/HiO

12. Rammefaktorer: • Tid til disposisjon • Lokaler • Økonomi • Utstyr og læremidler (jf. læringspyramiden) • Undervisers faglige/pedagogiske kunnskaper • Brukerforutsetninger (differensiert behov) • Undervisningens evaluering (intuitiv og målrettet) R.Vaagan JBI/HiO

13. Konklusjon: • Bibliotekundervisning er tilrettelegging for kognitiv læring • Det spesifikke ved voksnes læring • Didaktisk relasjonsmodell er egnet for planlegging av undervisning i fagbibliotek • Undervisning bør være naturlig del av bibliotekarrollen • Bibliotekarer ofte ”barfotpedagoger” • Må bevisstgjøres i voksenpedagogikk R.Vaagan JBI/HiO