«BARNE-HJERNE-VERNET» Sunnfjord hotell 14.-15.9. 2013

1. «BARNE-HJERNE-VERNET» Sunnfjord hotell 14.-15.9. 2013 «HJERNENS HEVN» FRA RASERT BARNDOM TIL RUSET UNGDOM Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen

2. HJERNENS HEVN «JEG HAR IKKE RUSAVHENGIGHET. JEG KLARER BARE IKKE Å VÆRE ALENE MED HJERNEN MIN UTEN Å VÆRE RUSET» gutt 18

3. BARNE-HJERNE-VERNET

4. BARN BARNEKONVENSJONEN ARTIKKEL 39 • ”Partene (statene) skal treffe all egnede tiltak for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og sosial reintegrering av et barn som har vært utsatt for: Enhver form for vanskjøtsel, utnytting eller misbruk; tortur eller enhver form for grusom eller nedverdigende behandling eller straff; eller væpnede konflikter. Slik rehabilitering skal finne sted i et miljø som fremmer barnets helse, selvrespekt og verdighet.”

5. HVOR SKAL MIN HJELP KOMME FRA? • Hva skjer inni det lille 1 ½ år gamle barnet som har søkt tilflukt under salongbordet og ligget helt stille hele den siste timen med hendene beskyttende over hodet?

6. HIPPOCAMPUS • Barnet kan aldri huske det som har skjedd. Fordi hjernens kontekstskaper og rapportør, den heter hippocampus, er lite utviklet før fire-årsalder. Senere hen skal hippocampus registrere, lagre og sende slike og andre hendelser til langtidsminnet.

7. HIPPOCAMPUS BLIR SKADET • Det betyr ikke at hippocampus kommer skadefri fra fredagen under salongbordet. Litt større barn kan huske og fortelle at hjertet banket voldsomt helt opp i halsen hele tiden når det braket løs i hjemmet med en brølende pappa og en mamma som løp rundt og skrek, blødde og falt. Mamma husker at barnet under salongbordet kastet opp.

8. HPA-SYSTEMET • Det vil si at barnets medfødte stress-system (HPA) blir mobilisert på topp-nivå i slike situasjoner. Skjer det gang på gang gjennom de tidlige barneårene, blir traume-minner og uro lagret i barnets alarmsentral mye tidligere enn det barn kan huske og kan berette. • HPA systemet står for Hypothalamic-Pituitary-Adrenalaxis -utskilling av kortisol, er sensitiv på stress, angst og depresjon hos mor.

9. AMYGDALA • Alarmsentralen som har fått det greske navnet amygdala som betyr mandel, fordi den er formet slik, er kommet langt i sin utvikling allerede ved fødselen. Det er amygdalas tidlige funksjonsnivå som gjør at endog svært små barn krabber dit de tror det er trygt.

10. DET HETER HJERNESKADE • Amygdala blir aktivert og satt i beredskap i barnehjernen ved alle tidlige påkjenninger. Et forhøyet aktiveringsnivå kan bli permanent og skadelig selv om livet etter hvert går over i roligere former. Denne aktiveringen kan igjen skade hippocampus som framover i barnealderen skal spille en sentral rolle for utviklingen av en rask og effektiv hukommelse.

11. DRAMATISK KONKLUSJON • Ikke bare lagres uro og senere skrekkminner i barnesinnet, men selve verktøyet som barn skal bruke for å mestre det vanlige dagliglivet og senere hen påkjenninger som måtte komme, er destabilisert og skaper ny frykt av seg selv og for seg selv. Det å kalle vold i hjemmet for en forbrytelse mot framtiden er ingen overdrivelse.

12. RESTEN KAN DU TENKE SELV • Det neste trinn i resonnementet her, kan vi ta selv: skader man hippocampus hos et barn, hemmer man mulighetene for å lykkes i utdanningsløpet. • Mislykkes utdanningsløpet er ikke veien lang til en ekskludering i yrkeslivet og foreldreskap til nye barn for barnevernet.

13. VÅRT SYN PÅ BARN • Lydighetsbarnet – førkrigsbarnet • Behovsbarnet – barnepsykologiens barn • Forskerbarnet – kompetansebarnet • Det formbare barnet - hjerneforskningen

14. FRA START: SAMSPILL I KONTEKST • Barnet sender signaler – skriker • Voksne søker det rette svaret • Gjør flere forsøk • Retter snart ”feilen” • Barnet viser velvære – tilfredshet • Deltar i samspill – min tur – din tur • Smil, blikk, øyebevegelser, ansikt, lyder, kroppsbevegelser, sparker og fekter • Michael Rutter: skader allerede her etter 7 måneder

15. Tilknytning og hjernens hevn • Bygger på godt samspill i kontekst • Er en biologisk plan – ca 8mnd observerbar • For balansen mellom utforskning og overlevelse • Pendling mellom utforskning og trygg base • Barnet skaper et hierarki • Mor som regel nr. 1, far nr 2. osv • Utvikler trygg, utrygg, ambivalent • eller desorganisert tilknytning

16. Arbeidsmodellene – hjernens hevn Barnet er trygt fordi det kan regne med tilgjengelighet Mindre disponert for akutt eller kronisk frykt Forventningen om tilknytningspersonens tilgjengelighet blir dermed en relativt konstant forventning Forventningen om tilknytningspersonens tilgjengelighet er basert på erfaringer, også kalt samspillets historikk Forventningene etableres i såkalte skripter

17. Emosjonsregulering – den store hevnen • Emosjonsreguleringen dannes tidlig • Bygger på samspill i kontekst • På trygg tilknytning • På positive arbeidsmodeller • Har den voksne som referanse • Studerer tidlig ansiktsuttrykk • Tolker stemmeleie og bevegelser • Får stor hjelp av språket

18. EMPATI – psykopatenes hevn • EMPATIEN – MEDFØDT SYSTEM • FREMMES AV ERFARINGENE • BYGGER PÅ TIDLIG OMSORG • LÆRER AV MODELLENE • SPRÅKET FÅR EN SENTRAL ROLLE • ”THE PREACHING FACTOR”

19. ROMANIABARNA MICHAEL RUTTER • Det settes et tak allerede ved 7 måneder ved grov forsømmelse og understimulering • Det blir lagt begrensninger når sensitive, optimale perioder oversittes • Begrensningene viser seg først og fremst i reduserte intellektuelle og skolemessige kapasiteter • VIKTIGERE ENN Å KOMPENSERE ER Å OPPDAGE

20. UTDANNINGSLØPET IVAR FRØNES • «Karakterer i grunnskolen er den helt dominerende forklaringsfaktoren til framtidig marginalisering.» s.32 • «Barnas marginalisering i utdanningssystemet, er grunnleggende i forhold til framtidig sosial- og økonomisk marginalisering.» s. 55

21. VIKTIG BOK • Ivar Frønes, Halvor Strømme: Risiko og marginalisering. Norske barns levekår i kunnskapssamfunnet. • Gyldendal Akademisk, 2010

24. BARNE-HJERNE-VERNET

26. PÅKJENNINGER OG TRAUMER I BARNDOMMEN • NOEN UTDRAG FRA ARTIKKEL AV ARNE BLINDHEIM NOU 5 - 2012

27. HJERNENS HEVN En rekke studier bekrefter en svært høy sammenheng mellom traumatiserende hendelser, spesielt når det skjer i ens omsorgssystem, og senere psykisk helse hos mennesker. Det er også dokumentert at tidlig stress kan påvirke atferd i voksen alder hos dyr (Lopez, Akil & Watson, 1999).

28. Den mest omfattende av studiene som viser klare sammenhenger mellom traumatiserende hendelser og psykiske helse er ACE-studien (Fellitti, Anda 1998). Risikoen for å utvikle fysisk sykdom er også høyere, og generelt sett fører “adverse childhood experiences” til tidligere død.

29. Andre undersøkelser viser at depresjon er 3-5 ganger mer vanlig hos barn som har opplevd vold og overgrep, har 12 ganger større risiko for å utføre selvmordsforsøk, fysisk mishandlede tenåringer har 6-12 ganger større risiko for å utvikle rusmisbruk, og seksuelt misbrukte tenåringer 18-21 ganger større risiko for å utvikle rusmisbruk (ref. i Putnam 2006)

30. Den viste blant annet at mennesker som har opplevd fire former for det de kaller “adverse childhood experiences” (emosjonell vold, fysisk vold, seksuelt misbruk, neglisjering, rusmisbruk, psykiske vansker i familien, vold mot mor, fengsling, bare ha en eller ingen foreldre) har 4600% økt risiko for å utvikle rusmisbruk hvis det er gutter.

31. HJERNENS HEVN De har 460% økt risiko for å utvikle depresjon, og 3000-5100% økt risiko for selvmordsforsøk, enn de som har ingen “adverse childhood experiences.”

33. En amerikansk studie viser at traumatisering koster samfunnet vårt like mye som HIV og kreft til sammen, men at ressursene som blir satt inn for å gjøre noe med dette er 1:100. Det vil si at det blir brukt 100 ganger mer til HIV og kreft enn til traumatisering.

34. Til tross for de enorme menneskelige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene traumatisering har, og til tross for at sammenhengen mellom psykisk helse og traumatisering er svært sterk, ser vi at en i store deler av psykisk helsevern er det svært lite fokus på oppvekstvilkår som vold, seksuelt misbruk og emosjonell omsorgssvikt.

35. TRE VEIVISERE FOR BEDRE HJELP TIL UTSATTE BARN • AARON ANTONOVSKY • Sammenheng i livet • JAMES PENNEBAKER • Sette ord på, ikke legge lokk på • LEONARD BERKOWITZ • Det negative nettverk av vonde minner • Bearbeiding reduserer sinne og aggresjon

36. HJERNENS EGET APOTEK • SEROTONIN • MELATONIN • OXYTOCIN • PROLACTIN • OPIODER • ENDORFINER • DOPAMIN • GABA-SYSTEMET

37. KRISEHJELP FRA APOTEKET • ADRENALIN • NORADRENALIN • KORTIKOTROPIN • GLUKOKORTIKOIDER • KORTISOL • GABA – gamma aminosyre

38. BARN BARNEKONVENSJONEN ARTIKKEL 39 • ”Partene (statene) skal treffe all egnede tiltak for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og sosial reintegrering av et barn som har vært utsatt for: Enhver form for vanskjøtsel, utnytting eller misbruk; tortur eller enhver form for grusom eller nedverdigende behandling eller straff; eller væpnede konflikter. Slik rehabilitering skal finne sted i et miljø som fremmer barnets helse, selvrespekt og verdighet.”

39. SEROTONIN 1 • Serotonin er et viktig hormon som går fra “pumpen” til alle hjerneavsnitt og er først og fremst beskrevet som det stoff i apoteket som gjør hjernen opplagt. Både bananer og fiskeolje kan øke serotoninnivået i hjernen og på en naturlig måte hemme negativ impulsivitet. Moderate mengder av honning har samme effekt. På grunn av denne effekten er inntak av disse fremmende for søvn.

40. SEROTONIN 2 • Optimalt nivå på serotonin kan stabilisere stemninger, forebygge aggresjon og spille en stor rolle i byggingen av positive relasjoner. Et lavt serotonin nivå i hjernen forbindes med negativ impulsadferd. Personen blir ofte sint og engstelig fordi han eller hun ikke klarer å inhibere impulsivitet og dette går ut over interaksjonen med andre.

41. SEROTONIN • Vedvarende stress og påkjenninger i barnealder kan påvirke negativt hele serotoninsystemet når det er under utvikling i babyens og småbarnets hjerne. Godt samspill i kontekst og trygg tilknytning kan medvirke til å optimalisere serotoninnivået og etter hvert bli et positivt personlighetstrekk. Et optimalt serotonin nivå hjelper individet til å regulere søvn på en god måte.

42. MELATONIN • Melatonin er kalt et søvnhormon. Det har en beroligende effekt på hjernen, og dersom man oppnår å etablere en fast, søvndyssende rutine er mulighetene for aktiverer dette beroligende middelet i hjernen der og da. Demping av belysning aktiverer melatonin. Generelt er aktivering av melatonin avhenging av en trygg og rolig atmosfære.

43. OXYTOCIN • Dette er et hormon som spiller en stor rolle både hos voksne og barn for å fremme kontakt og tilknytning. Tidlig stimulering, fysisk og mentalt, som utløser oxytocin, kan bli en del av et varig, godt program som fører til en positiv holdning til omsorgspersoner og andre i miljøet for øvrig.

44. OXYTOCIN 2 • Det som stadig blir påpekt i denne sammenheng er at andre kjemikalier utløst i hjernen som blir frigjort som reaksjon på stress, påkjenninger og traumer kan blokkere deler av oxytocin leveransen.

45. PROLACTIN • Tilhører den gruppen som er blitt kalt “ love-hormones.” Den er med på å dempe aggressive emosjoner og impulser, og bidrar til utviklingen og intensiviteten i vårt omsorgssystem. Situasjoner som er preget av sorg, tristhet, påkjenninger, traumer, kan blokkere frigjøring av prolactin. Det blir viktig å finne situasjoner og relasjoner som kan reaktivere disse viktige “sosiale” kjemikaliene.

46. DOPAMIN • STIMULERER NETTVERK I LAVERE LAG I HJERNEN • STIMULERES AV POSITIVE OPPLEVELSER • GLEDE OG KONTAKT - KJÆRLIGHET • VIRKER SPESIELT PÅ PREFRONTAL CORTEX • HJEMMEKLIMA MED PÅ Å STABILISERE EVT DESTABILISERE DOPAMIN-NIVÅ

47. KORTISOL • STRESSHORMON • AKTIVERES AV ADRENALINKJERTLENE • BARN GIR SOM REGEL SIGNALER PÅ STRESS • HVIS TRØSTET, TATT OPP, HJULPET SYNKER KORTISOL NIVÅET • ER ET LANGSOMTVIRKENDE KJEMIKALIUM OG KAN BLI I HJERNEN I TIMEVIS

48. STRESS OG HPA-SYSTEMET • KORTISOL – NØDVENDIG • FOR MYE ER SKADELIG • NYTT BEGREP: NEVROTOKSISK • STRESS ØKER GLUKOKORTIKOIDE-NIVÅET • NEGATIVE EFFEKTER PÅ HJERNESTRUKTURER • HIPPOCAMPUS OG CORPUS CALLOSUM • TRYGG TILKNYTNING DEMPER STRESSREAKSJONENE HPA systemet står for Hypothalamic-Pituitary-Adrenalaxis -utskilling av kortisol, er sensitiv på stress, angst og depresjon hos mor.

49. KRONISK AKTIVERING AV HPA • KAN FØRE TIL: • DÅRLIG FUNGERENDE IMMUNSYSTEM • CELLEDØD I HJERNEN – NEVROTOKSISK • FORSINKET VEKST OG UTVIKLING • PERMANENTE SKADER

50. GABA – SYSTEMETgamma-aminobutyrisk-syre • Inhiberer høyt cortisolnivå og demper amygdala. Blir varig destabilisert av stress- og traumefylt barndom. Henger sammen med alkoholmisbruk.