Fagskoleutdannedes studiesituasjon og arbeidsmarkedssituasjon

1. Erica Waagene Fagskoleutdannedesstudiesituasjonogarbeidsmarkedssituasjon Kandidatundersøkelse blant fagskoleutdannede uteksaminert våren 2012 Erica Waagene Liv Anne Støren

2. Fagskolekandidatundersøkelse 2013 Data og formål med undersøkelsen

3. Spørreundersøkelse • Gjennomført vinter/vår 2013 • Mulighet til å svare på web eller på grønt papirskjema • Sendt til 4235 personer (alle) som skulle ha fullført en fagskoleutdanning våren 2012 • 166 i retur • 1681 besvarte undersøkelsen • 6,1 prosent svarte at de ikke hadde fullført en fagskoleutdanning våren 2012 • 1585 hadde fullført en fagskoleutdanning våren 2012 og besvarte undersøkelsen • Svarprosent: 41,3 (9 prosentpoeng økning fra i fjor) Fagskolekandidatundersøkelse 2013

4. Formål • Relevans av utdanningen for det arbeidet kandidatene har, og i hvilken grad de har fått (relevant) jobb • Eventuell videre utdanning, og hva slags utdanning dette er, samt fremtidige utdanningsmål • Hvem de fagskoleutdannede er (kjønn, alder, sosial bakgrunn, utdanning fra videregående opplæring, osv.) • Motiver for valg av utdanning Fagskolekandidatundersøkelse 2013

5. Nettoutvalget, etter fagfelt. Prosent Fagskolekandidatundersøkelse 2013

6. Fagskolekandidatundersøkelse 2013 Hvem er fagskolekandidatene?

7. Studieretning i VGS • 51 % har studiekompetanse fra VGS • 32 % «bare» studiekompetanse, 19 % dobbeltkompetanse • 40 % har yrkeskompetanse fra VGS • 36 % med fag-/svennebrev, 4 % fra skole • 8 % har ikke fullført med studie- eller yrkeskompetanse fra VGS • 1 % ukjent Fagskolekandidatundersøkelse 2013

8. Fagfelt i VGS • De fleste kommer fra studiespesialisering, elektrofag, helse- og sosialfag, teknikk og industriell produksjon og bygg og anleggsteknikk • De fleste bygger på fagvalg i VGS når de velger fagfelt i fagskoleutdanningen • De med studiespesialisering i VGS velger som regel humanistiske og estetiske fag eller økonomisk-administrative fag. Fagskolekandidatundersøkelse 2013

9. Kjønn, alder og familiebakgrunn • 59 % menn og 41 % kvinner • Vel halvparten under 30 år (tyngdepunkt mellom 22 og 30 år) • Helse- og sosialfag har høy andel over 40 år (64 %) • 29 % har en far og/eller mor med høyere utdanning • Mange har foreldre som selv har tatt en fagskoleutdanning (far: 12 %, mor: 7 %) • 10 % er født utenfor Norge Fagskolekandidatundersøkelse 2013

10. Svært kjønnsdelt fagskoleutdanning Fagskolekandidatundersøkelse 2013

11. Fagskolekandidatundersøkelse 2013 Motivasjon for utdanningen

12. De viktigste motivene Fagskolekandidatundersøkelse 2013

13. Økonomisk støtte fra arbeidsgiver • 23 % hadde fått økonomisk støtte fra arbeidsgiver • 28 % av mennene og 17 % av kvinnene • Helse- og sosialfag har den største andelen (46 %) • Naturvit. fag og tekniske fag (33 %) og Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag (22 %) • Mediefag (Ingen) • Humanistiske og estetiske fag (1 %) Fagskolekandidatundersøkelse 2013

14. Var utdanningen et ledd i en karriereplan? • 72 % har svart JA på dette • Litt flere menn (76 %) enn kvinner (67 %) • Helse- og sosialfag (57 %) har den laveste andelen her • Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag (79 %) og Naturvit. fag og tekniske fag (77 %), samt primærnæringsfag (88 %) har de største andelene her • 70 % oppgir at dette var etter eget ønske • 1 % oppgir at det var etter pålegg fra arbeidsgiver • 7 % oppgir at det var etter ønske fra arbeidsgiver Fagskolekandidatundersøkelse 2013

15. Fagskolekandidatundersøkelse 2013 Arbedismarkedssituasjonen

16. Noen definisjoner • Arbeidsstyrken: De som enten er sysselsatte eller arbeidsledige • Sysselsatt: Alle som oppfattet seg som hovedsakelig yrkesaktiv eller utførte minst én times inntektsgivende arbeid i uka 4. – 10. mars 2013, eller hadde et inntektsgivende arbeid som de var midlertidig borte fra i undersøkelsesuka. Som sysselsatte regnes også de som var i enkelte sysselsettingstiltak (som for eksempel lønnstilskudd). • Arbeidsledig: Omfatter alle som var uten inntektsgivende arbeid (det vil si var ikke-sysselsatte). I tillegg måtte de ha søkt arbeid (og kunne påtatt seg arbeid) • Ufrivillig irrelevant arbeid: I irrelevant arbeid pga vansker med å få arbeid i samsvar med utdanningen • Undersysselsetting: jobber deltid, men ønsker å jobbe heltid Fagskolekandidatundersøkelse 2013

17. Hovedaktivitet mars 2013 (ca. tre kvart år etter eksamen) Fagskolekandidatundersøkelse 2013

18. Prosentandel arbeidsledige tre kvart år etter eksamen (2012 og 2013) blant fagskolekandidater utdannet våren 2011 og 2012 Fagskolekandidatundersøkelse 2013

19. Prosentandel i ufrivillig irrelevant arbeid. Andel av kandidater i arbeidsstyrken, i ulike fagfelt Fagskolekandidatundersøkelse 2013

20. Vurdering av utdanningens relevans for arbeidslivet (skala 1- 5) Fagskolekandidatundersøkelse 2013

21. Heltid eller deltid Fagskolekandidatundersøkelse 2013

22. Grunner til å jobbe deltid Fagskolekandidatundersøkelse 2013

23. Fagskolekandidatundersøkelse 2013 Videre utdanning

24. Prosentandel i ulike faggrupper som holdt på med videre utdanning Fagskolekandidatundersøkelse 2013

25. Nivå og fagfelt på den videre utdanningen • 60 % på universitets- eller høyskolenivå • 65 % av dem som holdt på med videre utdanning holdt på med utdanning innenfor samme fagfelt som fagskoleutdanningen • 68 % av dem som holdt på med videre utdanning studerer på heltid Fagskolekandidatundersøkelse 2013

26. Motiver for videre studier • Vanligst: Økt interesse for faget fikk dem til å fortsette (47 %) • Få, bare 3 %, oppga problemer med å få relevant jobb som viktigste årsak til videre studier • 16 % blant de med økonomisk administrativ utdanning oppga problemer med å få relevant jobb som viktigste årsak til videre studier Fagskolekandidatundersøkelse 2013

27. Fagskolekandidatundersøkelse 2013 Til slutt: Noen hovedfunn

28. Noen hovedfunn: • Den viktigste grunnen for valg av fagskoleutdanning var at det faglige innholdet i utdanningen interesserte dem. • Nær 1 av 4 kandidater hadde fått økonomisk støtte fra arbeidsgiver til å ta fagskoleutdanningen. • Utdanningens relevans for arbeidslivet vurderes forskjellig i de ulike faggruppene. Helse- og sosialfag får høyest skår, mediefag får lavest skår. • Arbeidsledigheten har økt mye blant kandidater i økonomisk-administrative fag. Her har kandidater som er født utenfor Norge en spesielt høy arbeidsledighet. Fagskolekandidatundersøkelse 2013

29. Noen flere hovedfunn: • De med mediefag har en relativt høy andel i ufrivillig irrelevant arbeid (ca. 20 %) • Nesten 1 av 4 holdt på med videre utdanning, men bare 3 % svarte at dette var pga problemer på arbeidsmarkedet Fagskolekandidatundersøkelse 2013

30. erica@nifu.no